Stjerner i mørke

Av Victoria Jamieson, Omar Mohamed
Strand forlag, 2023
Målgruppe:
Bokmål

"Det var sånn flyktningleiren føltes. Som et gigantisk venterom, med hundretusenvis av mennesker. Som ventet og ventet og ventet." (Omar, s. 134) 

Stjerner i mørke er en grafisk roman på 260 sider, opprinnelig utgitt i 2020 på engelsk, utgitt i 2023 på norsk. Boken er et samarbeidsprosjekt mellom somaliske Omar Mohamed, som vokste opp i flyktningeleiren Dadaab i Kenya, og den amerikanske tegneserieskaperen Victoria Jameson. Språket er lettfattelig og tilpasset eldre barn/ungdom. Tegninger og layout er utført i et harmonisk, mykt formspråk og avdempede farger. Fortellerstemmen og språket er også mildt og lavmælt. Det gir fortellingen et innbydende format som kontrasterer innholdet og tematikken på mange måter.

 Handlingen begynner i Dadaab, en flyktningeleir i Kenya som i 1992 åpnet som midlertidig tilfluktssted for somaliere på flukt fra borgerkrigen i hjemlandet. Boka er delt inn i flere deler. I den første delen følger vi Omar og Hassans oppvekst frem til ungdomsskolealder. Omar ønsker ingenting annet enn å komme hjem igjen til Somalia for å finne mamma, bygge hus og å drive jordbruk. Til å begynne med går ikke Omar på skolen siden han passer på Hassan. Det er ikke godt å vite hva som er "galt" med Hassan, men han kan ikke si mer enn ett ord. Han får også uforklarlige anfall innimellom. Etter hvert får Omar muligheten til å begynne på skolen i femteklasse, men han må jobbe ekstra hardt for å ta igjen det tapte. 

Selv om historien minner om en hvilken som helst oppvekstroman der hovedpersonen sliter med hverdagslige ting, så er det en helt annen virkelighet som beskrives enn den vi i Vesten er vant til. "De tomme dagene", for eksempel, er et hverdagsproblem barna møter jevnlig. Det er de siste dagene rett før nye matrasjoner deles ut i leiren; Dager der de svakeste barna besvimer på skolen fordi de er så sultne. Eller traumene som dukker opp om natten, og lengselen etter det som er tapt - de som er drept. Som privilegert norsk statsborger er det vondt å lese om hvor hard verden er for andre som ikke trakk vinnerloddet ved å bli født i fred og trygghet. De verste delene av virkeligheten i en flyktningeleir er likevel nedtonet, og skinner kun gjennom i små anekdoter fra Omars venner og bekjente, og i gjenfortellingen av den dramatiske ferden fra Somalia til Kenya da de var små. 

Historien drives fremover av flere problemer og vendepunkter som løses underveis. I del to beskrives den første "kneika" der Hassan kommer inn på ungdomsskolen, men kun takket være jenta Maryam, som overtaler Omar til å ta eksamen. Jakten for å finne mamma er et annet dyptema som driver gjennom boka under overflaten. 

I del 3 blir Omar 17 år og begynner på videregående. Livet består fremdeles av venting, hardt arbeid på skolen, og å ta vare på Hassan. Det er her han får beskjed om at han og Hassan skal bli gjenbosatt i Amerika. Han får med seg en plastflaske med sand fra Dadaab i gave, og boken avsluttes med at de starter et nytt liv i USA. 

Ifølge Flyktninghjelpen er over 100 millioner mennesker på flukt på verdensbasis. Hassan skriver i en av sine siste engelskoppgaver på skolen i leiren:

"Å være flytning vil si at du ikke har et sted å høre til. Jeg er somalier, men jeg kan ikke dra tilbake til Somalia. Jeg kan ikke bli her i Kenya. Jeg er mellom barken og veden. […] Å være flyktning vil si at man egentlig ikke har noen fremtid." (s. 232f). 

Denne boken er et nydelig eksempel på at det likevel ikke er håpløst. Men vi trenger hverandre. Det er opp til oss - å åpne hjertene våre så vi kan lyse veien for de andre. 

Anmeldt av Margaretha Krug Aase, Flekkefjord videregående skole, studiested Kvinesdal