Grisungen

av Susanne Agerholm

Illustrert av Cecilie Seim

Omnipax 2012

Bokmål

INNHOLD

Mari og Mikkel drar med mor og far på landet. De skal besøke Lars og Lisbeth.

Landet er bortenfor der hvor husene og trikkene stopper. Det er ganske langt dit og når de endelig kommer fram er ikke Mari og Mikkel sene med å gå på besøk til dyrene.

I grisehuset lukter det vondt, og der ligger det en stor gris med åtte bittesmå grisunger, men i en kasse ved siden av ligger det en enslig grisunge. Den hadde blitt tatt fra mammagrisen for at hun ikke skulle skade den. Lisbeth synes synd på den lille grisen og tar den opp. En liten kjælegris sier hun og koser med den.

Om kvelden ligger Mari og tenker på den lille grisen mens Mikkel leser en bok om gårdsdyr. Midt på natta våkner Mikkel og ser at Lisbeth er borte, og da starter jakten – hvor er Lisbeth?

VURDERING

Dette er en «sitte i armkroken til bestemor og lese bok», men også en bok å lese selv. 7-10 år.  Den er spennende og det er mange artige ordspill med hentydning til gris.  Illustrasjonene som er på hver side sammen med passelig mye tekst gjør boka lettere å bla videre i.

Språket er enkelt med mye dialog som driver historien framover.

Jorunn Bentsen, Lyngdal bibliotek

Operasjon Mørkemann

av Jørn Lier Horst
Serietittel: Detektivbyrå nr.2
Illustratør: Hans Jørgen Sandnes
Gyldendal 2013
Bokmål


Hovedinnhold:
Tiril og Oliver er bestevenner. De bor i hver sin del av et hus i Bakergata 2 i den lille byen Elvestad som bare har 937 innbyggere. Vel er byen liten, men det skjer allikevel mystiske saker og ting som bare to foretaksomme og smarte unger som Tiril og Oliver, samt hunden Åtto, kan løse. I kjelleren hos Oliver har de innredet sitt eget kontor med skrivebord, PC, kontorskap og – som hos ekte etterforskere – en hvit veggtavle. De kaller seg Detektivbyrå nr.2.


Operasjon Mørkemann starter med hull noen har gravd på stien over Sletta. Oliver får både skrubbsår og ødelagt sykkel i møtet med et av dem. Dagen etter dukker det nye hull opp. En sak for Detektivbyrå nr.2 er under oppseiling. De ser en mystisk person med svart kappe som graver hullene, de får fatt i et gammelt skattekart han mister, og de finner til slutt ut hvor han bor og hva han heter. Men hva leter Mørkemannen etter? Franz, bestefaren til Oliver, bidrar med gamle bilder fra Sletta, og onkel Fred, tidligere politimann, nå privat etterforsker, kommer med nyttige opplysninger. Men det blir Tiril, Oliver og Åtto som til slutt løser saken. Det blir både spennende og litt skummelt.

I samme serie: Operasjon Tordensky
 
Emne: Spenning, krim, detektivfortelling

Alder: 7-11 år - men kan godt leses av voksne også J

Illustrasjoner: Fargeillustrasjoner, små og store, på nesten hver side. Tegneserieaktige, tydelige bilder som følger teksten godt! . Morsomme detaljer som også skjuler oppgaver til leseren. Kart over Elvestad, oversikt over de viktigste personene i boka samt etterord og en presentasjon av forfatter og illustratør

Vurdering: Dette liker jeg. En bok som tar de unge leserne på alvor og som presenterer mysterier og oppklaring av sakene på en troverdig og spennende måte. Når barna er ferdig med LasseMajas detektivbyrå må det være helt naturlig å pense dem inn på denne serien. Barna er som barn flest: Nysgjerrige og foretaksomme. De voksne skjønner nok at de holder på med en sak, men lar dem få lov – selv om onkel Fred nok holder et øye med dem og dukker opp til rett tid.
Bonus for meg – og sikkert også for andre lesere – er hunden Åttos etterord: «Er du en detektiv?» der man kan gå på oppdagelsesferd i bildene. 6 oppgaver er det i operasjon Mørkemann og denne anmelderen ergret seg grønn og gul på at hun ikke fant huset med to piper på taket.
Løp og kjøp, denne kommer til å gå som varmt hvetebrød.
Et ørlite minus: En ugle uler da ikke, Horst, en ugle tuter…….

Hanne Dahll-Larssøn, Kristiansand folkebibliotek

Drømmejegeren

av Jan Tore Noreng

Gyldendal, 2013

Bokmål

I Drømmejegeren blir vi kjent med den 14 år gamle krigereleven Evo. Han bor i landsbyen til Morifolket, sammen med morfaren, moren og to søstre.  Søstrene er drømmejegere, personer som får drømmer fra gudene om hemmeligheter og ny lærdom. Dagene til Evo består av trening, husplikter, og lek, og framtiden virker satt. Alt det endrer seg når Evo plutselig begynner å få rare drømmer, og like etter blir landsbyen angrepet. Framtiden er med ett usikker, og drømmene leder Evo inn på et spor som kommer til å rokke ved hele hans virkelighetsoppfattelse, tro og lojalitet til landsbyledelsen.

Ved første øyekast virker dette som en fantasy-bok, særlig med tanke på bokomslaget, fokuset på sverd, middelalderlandsby-settingen og alt pratet om guder og mystiske drømmer, men det er faktisk en science fiction-bok. Det viser seg etter hvert at handlingen foregår på et ukjent tidspunkt, svært langt fremme i tid, i et post-apokalyptisk samfunn her på jorden.  Gjenstander som først virket magiske er rett og slett høyteknologiske «duppeditter» som på et eller annet vis har blitt bevart, og drømmene drømmejegerne får er ikke sendt fra gudene, men viser seg å være genetisk implanterte minner i underbevisstheten hos 1,8% av befolkningen, et resultat av banebrytende forskning for å berge menneskelig kunnskap i tilfelle liv på jorden kunne gjenoppstå etter den forespeilede katastrofen.

Språket i boken er godt og lett. Noreng presterer å holde en spennende og mystisk tone, samtidig som han holder det enkelt, men enkelte steder i teksten har han formulert seg på en måte som gjør at det nærmest virker direkte oversatt fra engelsk.

Bokens handling, sett sammen med språket, gjør at jeg vurderer yngre ungdom og eldre barn som hovedmålgruppe.

Jeg likte boken svært godt, og jeg satte stor pris på at den dystre bakgrunnshistorien som kom frem etter hvert. Det gjorde boken et par hakk mer spesiell enn mange andre barne- og ungdomsbøker innen fantastisk litteratur jeg har lest den siste tiden. Denne hadde rett og slett det lille ekstra, selv om jeg følte at spenningen aldri tok helt over.

Martin Eidskrem, Farsund bibliotek

Alva og ormekongen

av Ingrid Wreden Kåss
Gyldendal, 2013
Målform: Bokmål


Hovedinnhold:
12 år gamle Alva bor hos sine forferdelige fosterforeldre, Bus og Bidella. Alva er liten, spinkel og rødhåret.  Alvas foreldre ble kidnappet av den grusomme SLASK-geriljaen i Amazonasjungelen åtte år tidligere. Hvert år får Alva brev fra foreldrene med oppdateringer om hvordan de har det og hvor mye de savner henne. Bidella driver en pub og bruker Alva som gratis rydde og vaskehjelp i puben, mens Bus benytter mesteparten av dagen til å spille dataspill. Både Bus og Bidella er griske mennesker som vil gjøre alt for å få kloa i penger. Alvas eneste venn er Pelle, en gutt som selger sjokolade på rikmannssnobbesklen Alva går på. Pelle er en bokorm og vet det meste som er verdt å vite, i alle fall i følge ham selv. Han går ikke på skole og foreldrene hans er kun opptatt av å dope seg.
Plutselig blir Alvas fosterforeldre uvanlig snille. Hun får lov å flytte fra den mørke, kalde kjelleren hun har bodd de siste åtte årene, hun får klær som passer henne og som ikke er stygge. Hun får god mat og lommepenger. Det viser seg at Alva har arvet flere millioner kroner, som kompensasjon for at foreldrene ble borte på et journalistoppdrag.  I all hemmelighet har Bus og Bidella fjernet alle bevis for at Alvas foreldre fortsatt er i live og fyllt ut adopsjonspapirer. Bus og Bidella er nå Alvas offesielle adoptivforeldre og så fort de klarer å få ryddet Alva ut av veien vil de ha tilgang til Alvas millioner. Bus og Bidella doper Alva ned og planlegger å dytte henne utfor et stup, men alt går ikke helt etter planen. I siste sekund får Alva tar i Bus sitt bukseben, men slipper i siste sekund. Alva blir reddet fra den sikre død av vesner fra en annen verden. Alva befinner seg plustelig i Sagalia. Et magisk univers med nisser, huldrer, troll, sfinxer, snakkende dyr, treånder, m.m. Dessverre er Sagalia i sorg, alle barna i landet et blitt kidnappet av den grusomme Ormekongen. Barna er blitt sperret inne i grotter og huler under jorda. Etter hvert som latter, glede og håp forsvinner hos barna blir dagene i Sagalia kortere og mørkere. Hvis alle barna mister håper vil Sagalia gå under og Ormekongen vil kunne ta over Alvas verden også.  Trollkongen Gladhug og huldredronningen Greftegreffsender Alva ut på oppdrag for å drepe Ormekongen og befri de kidnappede barna. Hun får opplæring av haugnissen Hall, før hun drar og som følges venn får Alva med seg panteren Skygge. På veien til Ormebo, Ormekongens rike, må Alva komme seg gjennom Løgnens myr, Marenes land, Sfinxenes port og komme seg forbi stamperne. Flere modige krigere har feilet før henne, alt avhenger nå av Alvas prestasjoner.
 
Språk: I utgangspunktet har boka et lett språk, men jeg synes det er en god del feil her. Skrivefeil og setninger som virker veldig rare, ord som mangler.

Emne: Kampen mellom det gode og det onde, klassisk fantasy.

Alder boka passer for: 10-13, men kan nok passer for gode lesere fra 8 år.

Vurdering: Dette er en bok som virker som om den er skrevet etter at noen har tenkt, fantasy kan da ikke være så vanskelig å skrive, la oss prøve. Referanser til Harry Potter, Ringenes herre og Mio, min Mio dukker stadig opp. Dette er klassisk fantasy, men jeg synes til tider at ting blir litt forenklet. Ting løser seg for lett eller har alt for lette forklaringer. Også skjer ting i en rasende fart. Her kunne man sikkert ha brodert ting ut litt mer og kanskje endt opp med en triologi, men nei. Her kan mye skje i løpet av en side. Jeg skulle nok ønske at jeg ble litt mer kjent med karakterene og at ting gikk litt langsommere, men på den annen side er det ikke sikkert at jeg hadde likt boka bedre om den hadde gjort nettopp dette. På grunn av tempoet i boka blir den fort en pageturner hvor så godt som hvert eneste kapittel slutter med en cliff-hanger. Ble også litt forvirret av fortelleren i boka. Synsvinkelen var for det meste hos Alva, men av og til ble fortelleren allvitende og kunne fortelle ting Alva ikke visste uavhengig av tid og rom. Jeg syntes til tider fortelleren var litt forstyrrende.
Selv om jeg liker fantasy, må jeg dessverre innrømme at jeg nok ikke hadde valgt å lese denne boka på egenhånd. Jeg syntes tittelen var kjedelig, omslagsillustrasjonene falt ikke i smak og oppsummeringen på baksiden fenget meg heller ikke. Godt forsøk Kåss, men jeg kommer nok dessverre ikke til å anbefale denne boka til mange barn i framtida. Holder meg heller til bøkene det blir referert til.

Caroline Louise Gabrielsen, Vågsbygd bibliotek

Beistet

av Ingunn Aamodt

Cappelen Damm AS 2012

Bokmål

115 sider

Hovedinnhold

Mona er på konsert med sin store helt, rapperen EK. Hun er blant de heldige som får komme på ”afterpartyet”, og der får hun møte ham personlig. Mona ender med å bli med EK hjem samme natt, som i et romantisk eventyr.

Morgenen etter er situasjonen helt annerledes. Mona dumpes på verst tenkelig vis. Han skylder på ølbriller og kaller henne for et beist. Dette knuser Monas allerede skrøpelige selvbilde og hun legger seg bevisst til selvdestruktive vaner for å føle seg bedre – og for å ta hevn.

Språk, alder

Tematikk for 16-åringer, språk og gjennomføring for 11/12-åringer.

Vurdering

Dette er en helt ok roman. Mange vil kjenne seg igjen i følelsene til Mona, selv om hendelsesforløpet og slutten er meget urealistisk. Ikke mange vil kjenne seg igjen i måten Mona tar hevn på, men det er helt greit, det er skjønnlitteratur det går an å drømme seg bort i. Problemet er at det aldri blir mer enn ”helt ok”. Hvor er overraskelsene? Utfordringene? Denne boka krever ingenting av leseren. Prøver ikke å slakte boka her, den pirker borti svært viktige tema som selvbilde, kroppsbilde og spiseforstyrrelser. Ungdom som sliter med leselysten/-evnen vil sikkert like denne boka, andre vil vende blikket mot utlandet. Det er vel og bra at den svake leseren blir ivaretatt, men må det skje på bekostning av resten?

Helene Høgli, Lyngdal bibliotek

Annas himmel

Tekst, omslag og illustrasjoner:  Stian Hole
Cappelen Damm 2013
Billedbok- bokmål

Boken handler om Anna og pappa. Anna som staves likt forlengs og baklengs akkurat som nesen, og som regninger. Pappa er rastløs i dag. Det kan Anna kjenne i arret på kneet, i føflekken i halsen, i hvert hårstrå på hodet. Pappa er rastløs når han gruer seg. Anna må skynde seg, kirkeklokkene ringer på andre siden av fjorden. Anna har all tid i verden. Mamma har sagt at fugler er blomster som flyr og at solsikken er lillesøster til sola. Svalene sender huskelister til pappa og Anna.

I dag er det noen som sender spiker fra himmelen sier pappa, men i morgen kommer det kanskje jordbær med honning mener Anna. Hun lurer på om Gud rekker å holde øye med alle. Han burde sette opp en postkasse til å legge spørsmål og klager i mener pappa. Om bare mamma kunne komme tilbake og flette håret til Anna. Kanskje mamma kan hjelpe Gud og luke i paradis. Han kan nok trenge litt hjelp som har så mye å gjøre. Den som skal passe på alle må ha flere armer enn en blekksprut.

Emne: Boken handler om døden, om sorg og å miste noen en er veldig glad i.

Vurdering:

Nydelige illustrasjoner. Poetisk og filosofisk tekst som innbyr til undring og ettertanke.

En bok for samtale.

Marit Håland, Mandal bibliotek

Nikolai og gjengen

av René Goscinny
Illustrert av Jean-Jacques Sempé
Første gang utgitt på fransk i 1963 med tittelen «Le petit Nicolas et les copains»
Bøkene om Nikolai kom først ut som avisstriper i Frankrike.
J. M. Stenersens forlag, 2012
142 s., ill.
Bok 4 i serien om Nikolai

Boken består av 16 episodiske fortellinger fortalt av Nikolai, og handler om ham selv og klassekameratene hans.

Fortellingene handler om hverdagslige ting i guttenes liv knyttet til hjem, skole og fritid. Felles for alle historiene er at det starter i fred og fordragelighet, forviklinger (ofte språklige) oppstår og det hele ender ganske ofte i krangel og kaos guttene imellom. Karakterene er ganske utålmodige, de truer ofte med bank, men de er litt sympatiske også. Det lønner seg ikke å være skolelys slik Ansgar er, for skolelys blir mobbet.

Boken bærer preg av at den er femti år. For eksempel straffes elevene på skolen enten med slag med linjalen eller at de må skrive samme setning hundre ganger eller mer. På skolen er det rene gutte- og jenteklasser. Nikolais nærmeste nabo er Trine-Lise. Hun blir bedt til Nikolai for å spise kake sammen med alle guttene – noe som setter begge kjønn på prøve. Nikolai blir bedt i bursdag til Trine-Lise, med vannkjemmet hår og blådress og med beskjed fra mamma om å oppføre seg veldig pent og være en ekte herre. Mammaen til Trine-Lise synes Nikolai er en ordentlig ”elskling” og at hun ”aldri har sett en så skikkelig liten gutt”.

Ikke alle er enige i det – for Nikolai og vennene hans blir sett på av de voksne som rampegutter. De er ganske oppfinnsomme og lekende, altså som gutter flest. Nikolai er en liten Emil som ikke gjør slemme ting med vilje.  Dagbladet skrev i september 2011 at bøkene om Nikolai er «befriende ukorrekt 50-tallshumor» og at de har «et snev av både Roald Dahl og Emil i Lønnebergets naive spillopperier og de amerikanske rakkerungene fra 30-årene»

Guttene setter alltid de voksnes tålmodighet på store prøver, for eksempel da guttene skal snakke på radio og da de skal ”skjermbildefotograferes” (heldigvis har ikke oversetteren falt for fristelsen å kalle røntgenundersøkelsen av lungene for nettopp dette…). Men guttene skjønner aldri at de driver de voksne til vanvidd.

Bøkene om Nikolai passer best som høytlesing fra ca. 7 år. Jeg synes de bærer litt for stort preg av å være skrevet for femti år siden, men det finnes mange tilbakemeldinger på høyt skrattende barn. Illustrasjonene er enkle og små, og får godt frem humoren.

Turid Janne Kvaløy, Kristiansand folkebibliotek

Turbo vil bli fotballproff

av Ulf Sindt
Utgitt i Sverige 2011, oversatt av Kjersti Velsand, MNO.
Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo/ 2012
Målform: Bokmål

Hovedinnhold:
Han heter egentlig Bo, er ti år og går i fjerde klasse. Alle kaller ham bare Turbo fordi han løper så fort. Han er bestevenn med Simon og Olle som går i samme klasse. I friminuttene pleier de å spille fotball. Det hender jentene er med og spiller, noe han synes er kult. Han liker jenter, i hvertfall stort sett.
Simon spiller med hjelm da han ikke liker å få sand i øynene. Det skjer gjerne når Olle tupper ballen, noe han er flink til. Når de kommer på den første fotballtreninga stiller Simon med hjelm. Treneren Robben, er far til en av gutta på laget. Han heter egentlig Robert. Etter oppvarminga, en kilometer lang løpetur i skogen, spiller de pasninger til hverandre, løper  fram og tilbake og sentrer. De prøver å spille med både tærne og bredsiden av foten.  Etter hvert tok endelig Simon av seg hjelmen. Da treninga var slutt ønsket alle at Robben skulle tuppe. Han tok sats og skjøt et knallhardt skudd. Ballen suste som en kanonkule mot målet. Akkurat da mistet Simon ballen sin. Han løp frem for å hente den. Men det skulle han ikke gjort.  Robbens skudd traff Simon rett i hodet! Han falt om på bakken med et stønn. Alle ble veldig redde og løp fram til ham.  – Hva var det som hendte? undret Simon. – Du fikk ballen i hodet, sa Turbo. – Jeg sa jo at jeg ikke ville ha det, freste Simon. – Unnskyld, sa Robben. – Det var ikke meningen. Etter han hadde hvilt seg litt reiste han seg igjen. – Nå er jeg normal igjen, sa han. – Neste gang skal jeg ha hjelm på meg hele tiden. – Det er nok like greit, sa Robben.

Turbo ble bedre og bedre for hver trening. Etter andre kampen som ble spilt ganske langt hjemmefra spurte Holger, treneren fra det andre laget, om Turbo ville bytte klubb med mulighet for å bli den nye stjernene deres.  Om noen uker skulle de spille en turnering i Danmark. Ingen på laget hans ønsket at han skulle slutte. Etter noen dagers betenkningstid bestemte han seg for å bytte klubb.
Når de andre kameratene gikk på trening satte Turbo seg på bussen som tok omtrent en halvtime. Så tok det tjue minutter å gå fra holdeplassen til idrettsbanen. Det ble sjelden tid til vennene. Det ble også stilt større krav til hans prestasjoner. Han gjorde det bra, men var likevel ikke noe glad. På en trening ble han sparket i foten så den brakk. Dermed ble det hvertfall ingen Danmarkstur på ham. Han hinket rundt på krykker i flere uker.

Turbo begynte å spille med det gamle laget igjen.  Å så gøy det var! De spilte mot Holger og laget hans og vant med 3-2. Det var den morsomste kampen han hadde spilt. Simon avgjorde kampen med et perfekt nikk i mål!
Språk: Enkelt, med lekne illustrasjoner i svart/ hvitt.

Emne: Fotball, humor, lettlest.

Alder: Den Oransje lesehesten passer best for barn 3. – 4. klasse.

Vurdering:
Guttene har sine spesialiteter.. Olle er god til å tuppe ballen. Simon gjør så godt han kan, men er nok litt pinglete og vil bruke hjelm for ikke å få sand i øynene og hindre harde skudd mot hodet. Han gir seg ikke og blir stadig flinkere og stiller etter hvert uten hjelm. Det er god tone mellom guttene, ikke snev av mobbing.  Turbo løper veldig fort . Han må velge om han vil spille fotball og være sammen med vennene sine eller tilbringe mye av fritiden sin på trening i håp om å bli fotballproff som voksen. Boka har en lun humor,  morsomme illustrasjoner og  er lett å lese. Det er en fin bok for de som vil ha noe mer enn Kasper. Det er foreløpig bare en bok, men skal bli serie.  Aldersmessig vil jeg si til og med 5. klasse. 

Anne Lill Kvam, Farsund bibliotek