Drømmejegeren

av Jan Tore Noreng

Gyldendal, 2013

Bokmål

I Drømmejegeren blir vi kjent med den 14 år gamle krigereleven Evo. Han bor i landsbyen til Morifolket, sammen med morfaren, moren og to søstre.  Søstrene er drømmejegere, personer som får drømmer fra gudene om hemmeligheter og ny lærdom. Dagene til Evo består av trening, husplikter, og lek, og framtiden virker satt. Alt det endrer seg når Evo plutselig begynner å få rare drømmer, og like etter blir landsbyen angrepet. Framtiden er med ett usikker, og drømmene leder Evo inn på et spor som kommer til å rokke ved hele hans virkelighetsoppfattelse, tro og lojalitet til landsbyledelsen.

Ved første øyekast virker dette som en fantasy-bok, særlig med tanke på bokomslaget, fokuset på sverd, middelalderlandsby-settingen og alt pratet om guder og mystiske drømmer, men det er faktisk en science fiction-bok. Det viser seg etter hvert at handlingen foregår på et ukjent tidspunkt, svært langt fremme i tid, i et post-apokalyptisk samfunn her på jorden.  Gjenstander som først virket magiske er rett og slett høyteknologiske «duppeditter» som på et eller annet vis har blitt bevart, og drømmene drømmejegerne får er ikke sendt fra gudene, men viser seg å være genetisk implanterte minner i underbevisstheten hos 1,8% av befolkningen, et resultat av banebrytende forskning for å berge menneskelig kunnskap i tilfelle liv på jorden kunne gjenoppstå etter den forespeilede katastrofen.

Språket i boken er godt og lett. Noreng presterer å holde en spennende og mystisk tone, samtidig som han holder det enkelt, men enkelte steder i teksten har han formulert seg på en måte som gjør at det nærmest virker direkte oversatt fra engelsk.

Bokens handling, sett sammen med språket, gjør at jeg vurderer yngre ungdom og eldre barn som hovedmålgruppe.

Jeg likte boken svært godt, og jeg satte stor pris på at den dystre bakgrunnshistorien som kom frem etter hvert. Det gjorde boken et par hakk mer spesiell enn mange andre barne- og ungdomsbøker innen fantastisk litteratur jeg har lest den siste tiden. Denne hadde rett og slett det lille ekstra, selv om jeg følte at spenningen aldri tok helt over.

Martin Eidskrem, Farsund bibliotek

BZRK

av Michael Grant
Oversatt av Tore Sand
Schibsted Forlag, 2013
381 s. Bokmål

Noah og Sadie er to ungdommer hvilke skjebner blir knyttet sammen det øyeblikket de blir en del av den mystiske organisasjonen Bzrk. Drevet av forskjellige motivasjoner er de kommet sammen for å bekjempe tvillingene Charles og Benjamin Armstrong, som ved hjelp av nanoteknologi, vil legge verdensbefolkningen under deres kontroll ved å sende nanoroboter inni deres hjerne for å kontrollere alle sammen. Intet sinn blir uavhengig. For å bekjempe nanorobotene, skaper Bzrk egne nanoskapninger til Noah og Sadie. Ikke roboter, men bioter. Bioter er en nano-del, skapt av organisk materiale fra verten, som de kan kontrollere med sinnet. Men det er risikabelt å skape disse biotene. Blir de drept, så mister man forstanden…  En intens kamp for å beskytte menneskenes frie sinn og vilje er i gang, og alt står på spill.

Språk: Språket er lett og ungdommelig. Et komplekst plott gjør at denne passer for mer erfarne lesere. Har noen banneord.

Passer for: Boken inneholder noen groteske voldsbeskrivelser. Et eksempel er en dødsulykke, hvor de fysiske skadene på passasjerene blir beskrevet i detalj. Dette kan virke forstyrrende for yngre lesere. Det er også et ganske intrikat plott, så man bør være en litt erfaren leser, for å kunne følge med i handlingen. Anbefales 14 år og eldre.

Emne: Science-fiction - Nanoteknologi

Vurdering: Bzrk er en spennende bok om teknologisk krigføring, med realistiske karakterer og et høyt tempo til tider. Emnet er fascinerende, og minner til tider om Matrix-filmene i forhold til tematikken angående manipulasjon av sinnet ved hjelp av teknologiske hjelpemidler. Bzrk er en god science-fiction bok for ungdom, og da dette er første bok i en ny serie, blir det interessant å se hvordan den utvikler seg videre.

Tina Øyna, Tangen videregående skole