søndag 12. mai 2013

Alva og ormekongen


av Ingrid Wreden Kåss
Gyldendal, 2013
Målform: Bokmål



Hovedinnhold:
12 år gamle Alva bor hos sine forferdelige fosterforeldre, Bus og Bidella. Alva er liten, spinkel og rødhåret.  Alvas foreldre ble kidnappet av den grusomme SLASK-geriljaen i Amazonasjungelen åtte år tidligere. Hvert år får Alva brev fra foreldrene med oppdateringer om hvordan de har det og hvor mye de savner henne. Bidella driver en pub og bruker Alva som gratis rydde og vaskehjelp i puben, mens Bus benytter mesteparten av dagen til å spille dataspill. Både Bus og Bidella er griske mennesker som vil gjøre alt for å få kloa i penger. Alvas eneste venn er Pelle, en gutt som selger sjokolade på rikmannssnobbesklen Alva går på. Pelle er en bokorm og vet det meste som er verdt å vite, i alle fall i følge ham selv. Han går ikke på skole og foreldrene hans er kun opptatt av å dope seg.

Plutselig blir Alvas fosterforeldre uvanlig snille. Hun får lov å flytte fra den mørke, kalde kjelleren hun har bodd de siste åtte årene, hun får klær som passer henne og som ikke er stygge. Hun får god mat og lommepenger. Det viser seg at Alva har arvet flere millioner kroner, som kompensasjon for at foreldrene ble borte på et journalistoppdrag.  I all hemmelighet har Bus og Bidella fjernet alle bevis for at Alvas foreldre fortsatt er i live og fyllt ut adopsjonspapirer. Bus og Bidella er nå Alvas offesielle adoptivforeldre og så fort de klarer å få ryddet Alva ut av veien vil de ha tilgang til Alvas millioner. Bus og Bidella doper Alva ned og planlegger å dytte henne utfor et stup, men alt går ikke helt etter planen. I siste sekund får Alva tar i Bus sitt bukseben, men slipper i siste sekund. Alva blir reddet fra den sikre død av vesner fra en annen verden. Alva befinner seg plustelig i Sagalia. Et magisk univers med nisser, huldrer, troll, sfinxer, snakkende dyr, treånder, m.m. Dessverre er Sagalia i sorg, alle barna i landet et blitt kidnappet av den grusomme Ormekongen. Barna er blitt sperret inne i grotter og huler under jorda. Etter hvert som latter, glede og håp forsvinner hos barna blir dagene i Sagalia kortere og mørkere. Hvis alle barna mister håper vil Sagalia gå under og Ormekongen vil kunne ta over Alvas verden også.  Trollkongen Gladhug og huldredronningen Greftegreffsender Alva ut på oppdrag for å drepe Ormekongen og befri de kidnappede barna. Hun får opplæring av haugnissen Hall, før hun drar og som følges venn får Alva med seg panteren Skygge. På veien til Ormebo, Ormekongens rike, må Alva komme seg gjennom Løgnens myr, Marenes land, Sfinxenes port og komme seg forbi stamperne. Flere modige krigere har feilet før henne, alt avhenger nå av Alvas prestasjoner.
 
Språk: I utgangspunktet har boka et lett språk, men jeg synes det er en god del feil her. Skrivefeil og setninger som virker veldig rare, ord som mangler.

Emne: Kampen mellom det gode og det onde, klassisk fantasy.

Alder boka passer for: 10-13, men kan nok passer for gode lesere fra 8 år.

Vurdering: Dette er en bok som virker som om den er skrevet etter at noen har tenkt, fantasy kan da ikke være så vanskelig å skrive, la oss prøve. Referanser til Harry Potter, Ringenes herre og Mio, min Mio dukker stadig opp. Dette er klassisk fantasy, men jeg synes til tider at ting blir litt forenklet. Ting løser seg for lett eller har alt for lette forklaringer. Også skjer ting i en rasende fart. Her kunne man sikkert ha brodert ting ut litt mer og kanskje endt opp med en triologi, men nei. Her kan mye skje i løpet av en side. Jeg skulle nok ønske at jeg ble litt mer kjent med karakterene og at ting gikk litt langsommere, men på den annen side er det ikke sikkert at jeg hadde likt boka bedre om den hadde gjort nettopp dette. På grunn av tempoet i boka blir den fort en pageturner hvor så godt som hvert eneste kapittel slutter med en cliff-hanger. Ble også litt forvirret av fortelleren i boka. Synsvinkelen var for det meste hos Alva, men av og til ble fortelleren allvitende og kunne fortelle ting Alva ikke visste uavhengig av tid og rom. Jeg syntes til tider fortelleren var litt forstyrrende.
Selv om jeg liker fantasy, må jeg dessverre innrømme at jeg nok ikke hadde valgt å lese denne boka på egenhånd. Jeg syntes tittelen var kjedelig, omslagsillustrasjonene falt ikke i smak og oppsummeringen på baksiden fenget meg heller ikke. Godt forsøk Kåss, men jeg kommer nok dessverre ikke til å anbefale denne boka til mange barn i framtida. Holder meg heller til bøkene det blir referert til.


Caroline Louise Gabrielsen, Vågsbygd bibliotek

1 kommentar:

  1. Jeg vil gjerne nyansere inntrykket av denne boka med noen kommentarer fra en som likte den: Jeg synes det er mye god humor i boka, og opplever at den parallelle verdenen fanger meg som leser . I referatet ovenfor høres åpningen klisjeaktig ut, men den skriver seg vel inn i en humoristisk-parodisk tradisjon for framstilling av det utvalgte barnet og dets håpløse omgivelser, i tradisjon fra bøker som Mathilda og Harry Potter, og som et ekko av eventyrhelter som Askepott. Man kan jo synes denne tradisjonen er brukt opp av nevnte bøker, men jeg synes også overdrivelsene her er morsomme på egne premisser. Jeg liker Sagalia-universet, særlig den karismatiske panteren Skygge. Dvergsfinxen Dolly er fin figur og jeg synes mare-/drømmemotivet gir boka et særpreg, selv om den som mange fantasyromaner følger et kjent mønster. Jeg synes også den har noen svært velskrevne partier, som skildringen av første møte med det nattlige Sagalia, og har ikke lagt merke til noen merkelige setninger☺

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.