Av Kami Garcia og Margaret Stohl
Oversatt av Gry Wastvedt
Originaltittel: Beautiful creatures
Cappelen Damm 2012
Bokmål
Hovedinnhold
Handlingen I boka foregår i South Carolina i en søvnig liten by; Galtin.
Ethan – som forteller historien – er møkka lei av alt og alle i den lille byen. I det siste har han vært plaget av merkelige drømmer og mareritt. De gjentar seg hver natt. En ny jente – Lena - begynner i klassen. Ethan får sjokk, for Lena er jenta i de nattlige marerittene. Det viser seg at Lena er veldig annerledes enn de andre jentene på skolen. Hun er en skikkelig outsider som ikke kan kodene som gjelder i klassen. Ethan og Lena tiltrekkes av hverandre, blir venner og etter hvert kjærester. Og så begynner det å skje mye, - veldig mye.
Det blir klart at Lena har magiske krefter og en mørk og grusom hemmelighet. Lena og Ethan kan kommunisere via tanken. Med tankekraft kan Lena knuse glass, tenne brann, lyn og torden. Lena er mektig, sårbar og ulykkelig. Hun har aldri hatt en mor eller far. Ethans mor er også borte, død for noen måneder siden og faren har han vel også mista. For han kommer aldri ut fra kontoret. Ethan har også spesielle evner, men på en litt annerledes måte. Det er flere likhetspunkter mellom de to, men det er noe vesentlig som skiller.
Når Lena fyller 16 år i den 16. måneden, vet hun at hun kommer til å «bli krevd», krevd fordi hun er en «maner». Da må hun ta et skjebnesvangert valg mellom det gode og det onde, mellom lyset og mørket. Begge valgene krever offer som er katastrofale.
De leter etter svar i den mektige «Månens bok», men svarene er diffuse og vanskelig å forstå. De finner en eldgammel medaljong, ved hjelp av den kan de reise i tid. Plutselig dukker de opp i den gamle borgerkrigen – nord mot sør. Også her er det to som elsker hverandre, men som egentlig ikke har lov til å være sammen. Altså parallelle historier. Og når endelig 16-års dagen kommer, blir det inferno av magi og kaos. Vi forstår at det kommer en fortsettelse.Språk: Boka er skrevet for ungdom og det gjenspeiler språket. Der er mange klisjer og mange detaljer som skurrer. Kanskje lett å lese om man blir «fanga» i magien».
Emne: Fantasy/De udødelige
Alder: Ungdom og oppover
Vurdering
Tja, føler meg lite kompetent til å vurdere denne boka. Ikke er jeg i målgruppen og ikke har jeg leste så mange i denne sjangeren, som vi på KFB kaller «De udødelige». Jeg sleit med å komme igjennom de fem hundre siden. Det ble dynga på med så altfor mye rart og mystisk, for mange tråder å holde styr på. –
Likevel, jeg hadde sansen for å trekke paralleller bakover i tid til borgerkrigen. Småbylivet og deres redsel for forandring er levende skildra. Og for bibliotekarbeider var det jo fornøyelig å lese om bibliotek både over og under jorda. Men historien kunne helt klart vært forkorta, gjort mindre komplisert og enklere å følge.
Liv Jorun Askland
Av Marianne Kaurin
Aschehoug 2012
Bokmål
Hovedinnhold
Året er 1942. 15 år gamle Ilse Stern bor sammen med foreldrene sine og to søstre i en liten leilighet i Oslo. Norge er okkupert av tyskerne, men Ilse er mest opptatt av nabogutten Hermann. Han har alltid vært hennes venn, men nå har nye følelser gjort vennskapet vanskelig og hele hennes verden dreier seg om å treffe ham. Etter hvert får vi mer forståelse for at dette er det minste problemet for Ilse. Sternfamilien er jøder og de får det mer og mer vanskelig til en dag politiet banker på døra. De tar først faren og siden resten av familien, men ved en tilfeldighet er ikke Ilse hjemme den natta.
Vi møter i boka folk med forskjellige roller. Familien Stern som er jøder. Faren tenker lenge på å rømme til Sverige, men utsetter det for lenge. Nabogutten Hermann som jobber som motstandsmann og vet at han bør advare Stern-familien, men også han utsetter det. Vi blir også kjent med familien som bor over. Kona er gravid og mannen jobber for tyskerne for å tjene penger til familien. En dag er det nabofamilien som skal hentes. Det blir et vendepunkt.
Språk
”Det var noe som hadde kommet snikende denne sommeren, hun var ikke forberedt på det, men det lå der, det hadde sugd seg fast, et insekt som smatter på søtt blod. Kjærligheten. Alt hun har lest om den, alt hun har forberedt seg på, sett for seg, og likevel. Skulle den dukke opp her, i en bakgård på Grünerløkka, i et mørk portrom der det luktet søppel, der de pleide å fange rotter og mus?"
Boka er velskrevet og følsom. Det er tøft, men formidlet i et språk som gjør boka til en god leseopplevelse.
Emne: Kjærlighet, jøder og verdenskrigen
Boka passer for: Ungdom og noen voksne. Passer fint til særemne på videregående.
Vurdering
Debutanten Marianne Kaurin har fått strålende kritikker for boka noe jeg støtter fullt ut. Godt språk. Ikke forutsigbar. En fin måte å bli kjent med denne delen av okkupasjonshistorien.
Åse Biribakken
Av Kate O’Hearn
Pegasus, b.1
Mangschou 2012
Bokmål
Hovedinnhold:
Et voldsomt uvær raser langs østkysten av USA, og verst er det i New York City der 13 år gamle Emily bor sammen med sin far som er politimann i toppleiligheten i en 20-etasjes bygning. Alle i politiet er innkalt, Emily er alene hjemme når strømmen går – og hun hører et brak fra taket der moren til Emily hadde grønnsakhage og et redskapsskur. Etter at moren døde av kreft for 3 måneder siden har verken Emily eller faren vært der oppe. Emily våger seg opp. Der finner hun en hardt skadet hest med vinger. Det er Pegasus, vingehesten fra Olympos i romersk mytologi.
Olympos har blitt invadert av niradene, en hær av uhyggelige vesener med fire armer som ingen våpen biter på. De dreper for fote og klarer å slukke den evige ilden som brenner inne i tempelet. Uten ilden er både Olympos og vår verden fortapt.
Sammen med tyven Paelen som har stjålet Merkurs vingesko og hodelaget til Pegasus havner både tyven og hesten i New York. Paelen faller av Pegasus og hardt skadet blir han ført til de underjordiske kjellerne til EtterForskningsenheten, EFE, der han blir avhørt. Men niradene kommer etter fordi både Pegasus’ gylne hover og gullet i hodelaget er det eneste som kan drepe dem og hindre dem i å fullføre ødeleggelsen av Olympos og alle de andre verdenene.
Emily må redde Pegasus og sammen med klassekameraten Joel må de flykte fra taket når niradene finner dem. Etter hvert blir flere hjelpere involvert, blant annet Emilys far og krigsgudinnen Diana som har kommet etter for å finne hodelaget.
Men det viktigste oppdraget er det Pegasus som har, den må finne flammens hjerte som gudinnen Vesta en gang skjulte i et menneskebarn, ei jente. Hun må bringes tilbake til Olympos for å tenne flammen igjen.
Boka er godt oversatt av Øystein Rosse. Den er på 316 sider, men er allikevel ganske lettlest. Prologen forteller om niradenes angrep på Olympos, deretter skifter kapitlene mellom Emily, Pegasus og Joels opplevelser, og det som skjer i kjellerne til EFE. Det er med på å holde spenningen oppe.
Dette er bind 1 i en trilogi.
Emner: Fantasy, romersk mytologi.
Alder: Som mange fantasy-bøker kan den leses av mange, både barn, ungdom og voksne. Fra 11 år og oppover.
Vurdering: Dette er en Percy Jackson- kloning, men det gjør ingen ting. Rick Riordan sier at «… Kate O’Hearn serverer en suveren blanding av moderne eventyr og klassisk fantasy». Boka er spennende og har et godt driv. En erfaren fantasy-leser vil kanskje mene at frampekene er for tydelige, men det gjør heller ingen ting. Jeg likte boka og syntes det var vanskelig å legge den fra seg.
Hanne Dahll-Larssøn
Av Morten Dürr
Illustratør: Erik Petri
Oversatt fra dansk av: Elen Betanzo
Vega Forlag 2012
Bokmål, 77 s.
Boken handler om Tim og Sigurd, to kompiser, som har fått et stående tilbud fra en medarbeider ved den regionale videobutikken DVD Paradise. De skal få tusen kroner for å selge ham en hodeskalle. Faren til Tim er nemlig ansatt som vedlikeholdsarbeider på kirkegården, og med jevne mellomrom må han rydde gamle graver for å gjøre rom til nye, noe som inkluderer å kvitte seg med de gamle levningene. Alt Tim og Sigurd trenger å gjøre er å ”låne” arbeidsnøklene hans, låse seg inn på kirkegården nattestid og gjennomsøke containerene. Raskt, enkelt og risikofritt. Eller?
Selve oppdraget går knirkefritt, men ting eskalerer til et uventet nivå for de to medsammensvorne når det viser seg at den stjålne hodeskallen én gang i tiden satt mellom skuldrene på en øksemorder ved navn Orla Kofod; en mattematikklærer av den gamle skolen, som så seg lei på udisiplinerte elever, og regelrett hogg ned hele klassen sin. Snart blir Tim gjensøkt av barnespøkelser som advarer ham om at ”han kommer”. En rasende og hevngjerrig Orla Kofod vil nemlig ha tilbake hodeskallen sin, og døden er ikke noe hinder. Veldig snart settes Tim og Sigurds flukt- og overlevelsesevner på prøve, for et sted der ute i mørket lusker Orla Kofod. Bevæpnet med øksen til Tims far, og med ingen intensjoner om å la dem slippe unna i live.
Boken er lettlest og med illustrasjoner. Enkelte steder gjør historien et lite hopp i tid, på samme måte som en film ville gjort, antageligvis for å unngå ”hverdagshandling”. Det later til at forfatteren har anstrengt seg for å holde historien så kort og presis som mulig, noe som for erfarne lesere kan være et irritasjonsmoment, men som for barn muligens hjelper til å holde på både leselysten og oppmerksomheten.
Det er ikke til å legge skjul på at Øksemorderens hodeskalle er ment som en grøsser-bok, og det er en ganske så ”creepy” stemning underveis, bistått med sjokk-elementer i form av plutselige angrep. Min personlige oppfatning er likevel at boken er litt vel ”flat”. Det er ingen budskap mellom linjene, noen moral eller annet dypere innhold. Boken er kun ment å skulle skremme og tilby lett underholdning, uten noe særlig annet fokus, men til gjengjeld kan det tenkes at sjokkgrøsser-potensialet er desto mer potent nettopp av den grunn. Valget av hovedantagonist er også passende, da ”alle” vet at gamle, strenge matematikklærere er ”de verste av de verste”.
Martin Eidskrem
Av Jason
Magikon 2012
Bokmål
Seks tegneserienoveller i farger
Hovedinnhold:
«Den smilende hesten»
To kidnappere har kidnappet en dame og venter på at familien hennes skal kontakte dem og avtale et møte. Den ene går ut for å kjøpe frokost, mens den andre blir igjen med den kidnappede. Den kidnappede er ikke redd, hun påstår at «Den smilende hesten» er på vei for å redde henne. Den andre kidnapperen kommer tilbake og finner lokalet rasert. Flere år senere. Finner vi kidnapperen som gikk ut for å kjøpe frokost. Han går igjennom en by og hjem til seg selv, men der venter «Den smilde hesten», klar for sin hevn.
«En katt fra himmelen»
Jason (tegneren selv) sitter ved tegnebrettet. Han og dama kranlger og går fra hverandre. Masse krangling, kjefting og bråk. Jason holder en opplesning og deretter er det fest med fasete fans og groupier. På vei hjem fra en groupie blir Jason slått ned og ranet. Da han kommer til seg selv igjen drar han hjem til ekskjærsten for å beklage seg og sove i hennes seng. Deretter drar han hjem og tegner denne stripa…?
«Hjernen som ikke ville Virginia Woolf»
En mann har tatt vare på konas hode etter en ulykke. Han er lege og har holdt konas hode i live med elektroder, og lignende i over 30 år i håp om å en dag finne en kropp til henne slik at de kan leve sammen igjen. Men kona er blitt bitter og mannen føler seg mer og mer mislykket for hver gang han prøver å finne en ungdommelig kropp til kona. Likevel gir han ikke opp. Vi tar et hopp tilbake i tid og får se hvordan ekteparet møtte hverandre, forelsket seg og helt fram til den fatale bilulykken.
«Tom venter på månen»
Fire mennesker med fire forskjellige liv. En forsker som prøver ut teleportering (?), en ensom kvinne, en ulykkelig politimann og en ensom mann. Forskerens eksperiment slår feil og han blir til en flue, kvinnen finner ham, skriker og svimer av. Den ensomme mannen finner dem. Flueforskeren klater opp på taket og blir skutt av ploitimannen. Flueforskeren faller ned fra taket og ned på gaen, død som ei sild. De tre andre stårrundt ham og betrakter ham.
«So long Mary Ann»
En fange, Jack, rømmer fra fengselet, kjæresten hans venter klar med bil. Hun har ventet på ham i tre år og heter Mary Ann. Veiene blir overvåket og Jack truer en kvinne langs veien til å sitte på for å lure politiet. Den kidnappede blir med dem til gjemmestedet deres, Mary Ann liker ikke den kidnappede, hun tror hun pønsker på noe, hun virker som om hun liker å bli kidnappet. Søt musikk oppstår mellom den kidnappede og Jack og Jack lurer Mary Ann inn til landsbyen for å kjøpe kaffe, når hun kommer tilbake er Jack og den kidnappede borte. Jack forteller sin nye flamme at han bare skal finne en fyr som skylder ham penger for at han ikke tystet på ham i fengselet. Siden det er sent på kvelden tar de inn på hotell og flammen ordner mat. De spiser og drikker, men plutselig føler ikke Jack seg så bra. Han faller om på gulvet og idet det svartner for ham ser han tyrannen som skylder ham penger ved siden av flammen. Hans siste ord er «Mary Ann!».
«Athos i Amerika»
En av De tre musketerer har forlatt Frankrike for å bli skuespiller i Hollywood. Han skulle spille seg selv i en filmatisering av «De tre musketerer», dessverre innledet han et forhold til en skuespillerinne som allerede var kjærste med en studiosjef. Studiosjefen ødla kontrakten til Athos og skuespillerinnen ville ikke lenger ha noe med ham å gjøre. Nå sitter han på en bar i New York og forteller sin historie til bartenderen. Athos har bestemt seg for å dra tilbake til Frankrike for å utgi sine memoarer. Men før han drar tar han en telefon til Frankrike, i andre enden svarer Aramis. Det blir en pinlig stillhet.
Alder boka passer for: Kanskje fra tidligst 10. trinn og oppover.
Emne: De tre musketerer, kidnapping, kriminalitet, kjærlighet, sex, partnerskap, tillit, ensomhet, trøst.
Språk: Språket er knapt og konsist, det meste blir ikke skrevet, men illustrert. Man må lese «mellom stripene».
Vurdering:
Dette er et typisk Jason verk. Akkurat passe absurd, grotesk og hjertevarmt, med Jasons enkle, Hergé-inspirerte strek. Som de aller fleste av Jasons tegneserier så passer heller ikke denne for små barn. Det er nakenhet, mord, mafia, vold mot kvinner, osv., som gjør at denne tegneserienovellesamlingen passer bedre for voksne.
Caroline Louise Gabrielsen
Av Levi Henriksen
Cappelen Damm 2012
Bokmål
Resymé: Astrid, ei jente på 10 år, står på hodet for å slippe å vokse mer. Hun er så fortvilet over at mamma og pappa, som hun bare kaller med sine egentlige navn – Emilie og Baltasar, ikke bor sammen lenger. De har funnet seg nye kjærester som hun har gitt mindre flatterende navn: Ponni Pia og Domrot, Domrot, Domrot. Hun hater at de ikke lenger bor sammen som en familie. En uke hos hver er ikke det Astrid ønsker seg.
For å få skikk på familien må man legge en plan. Astrid skal lokke mamma og pappa til å møtes et sted hvor ikke kjærestene deres vet om, til en ferieidyll like ved hytta deres i Sverige – på øya Djevelgapet. Via en rekke krumspring, nøyaktig og krevende planlegging klarer Astrid å komme til øya. Før kontantkortet hennes går tomt får hun sendt en melding til mamma og pappa om at hun skal bli eneboer på Djevelgapet.
Foreldrene kommer for å redde henne, men det skal ikke gå uten dramatikk. Astrids pappa Baltasar brekker beinet i et forsøk på å redde båten fra å forsvinne. Astrid har knyttet opp fortøyningene og båten driver bort og de må alle tre bli på øya.
De er ikke alene på øya. Det er faktisk ganske folksomt. Her er en ekte eneboer som bor i forskjellige jordhuler, Milo Milodragovitch, tre kidnappere og den kidnappede Gyllenløve. Nå begynner dramatikken som gjør boka svært spennende.
Det blir en lykkelig slutt. Mamma og pappa finner tilbake til hverandre og Astrid slutter å stå på hodet. Nå kan hun gjerne vokse mer enn de 153 centimetrene.
Språk: Boka er lettlest. Mye dialog og god framdrift. Hverdagsdramatikk som driver lesingen framover.
Emne: Spenning - Drama
Alder: 10-12
Vurdering:En god historie med en smule overdrivelser, akkurat passe til å løfte innholdet ut av det hverdagslige dramaet. Hovedpersonen er oppfinnsom, tøff og viljesterk, litt McGyver og veldig modig. Likevel lett å identifisere seg med henne. Levi Henriksen fletter også inn en passe mengde med humor.
Like spennende og lesbar for både gutter og jenter.
Torvald Hellum
Av Antony McGowan
Oversatt av Jan Christopher Næss
Gyldendal 2012
Bokmål
301 sider
Hovedinnhold:
Dermot Milligan er en lubben 12-åring med en sterk forkjærlighet for smultringer. Han klarer akkurat å avverge å bli sendt på Camp Fatso for å miste noen kilo før han begynner i storskolen, og blir istedenfor sendt til ernæringseksperten Dr Morlock, ei lite trivelig dame med en munn så snurpete at den ligner rumpa til en katt. Som en del av smultringavvenning får Dermot i oppgave å loggføre antallet smultringer som fortæres og hvordan de får ham til å føle seg.
Det er nettopp denne smultringdagboken vi får lese. Det viser seg at det skal bli vanskelig for Dermot å slutte å spise smultringer. Siden han fikk gode karakterer i småskolen kom han inn på en bedre skole enn vennene, og det er på den nye skolen problemene begynner.
Dermot er egentlig en ganske vanlig 12-åring med en overutviklet evne til å kludre det til for seg selv. Som når han skal komme mobberne i forkjøpet første skoledag og si at han heter Dermot og liker donut, men klarer å si at «mitt navn er Donut, og jeg liker Dermot”. Denne og mange andre små tabber gjør ham raskt til mobbernes foretrukne offer.
Det er særlig en gutt som går inn for å gjøre livet surt for Dermot, og det er GSH – gutten med det slappe håret. Han er lederen for den verste guttegjengen og den som trekker i trådene uten å være direkte innblandet i mobbingen. Også Tamara Bello, klassens peneste jente, skal vise seg å være en komplisert karakter.
Historien er ikke særlig original, men situasjonene Dermot kommer opp i er morsomme. Han får noen venner på skolen etter hvert, og det er selvsagt noen ordentlig nerder. Den ene med større sosiale problemer enn den neste.
Dr. Morlock er et tilbakevendende problem som driver historien fremover. Dermot må klare å forbedre avføringen fra type 2 til type 3 eller 4 (!) for å unngå å bli sendt til Camp Fatso.
Det hele kulminerer selvsagt i et oppgjør mellom nerdene og mobberne.
Språk:
Dagboksjangeren passer godt til denne boken. Den lette og personlige stilen gjør historien mer levende. Boka er ganske lettlest, og inneholder få eller ingen vanskelige ord. Til gjengjeld er det lesset på med rumpe og bæsj.
Kapitlene er korte, noe som er med på å gjøre boka lettlest.
Alder: 9-14 år
Vurdering:
Morsom, men forutsigbar bok om vennskap og å passe inn. Boka et lettlest. De korte kapitlene gir en god driv.
Leon Bang-Hetlevik
Av Heidi Linde
Gyldendal 2012
Bokmål
Hovedinnhold:
Dette er første bok i humorserien om Pym Petterson, 11 år. Hun er minst i familien, og bor sammen med mor og far og tvillingsøsknene Sanna og Sigmund. I familien Petterson kan det meste gå galt. De er ikke det minste vellykkede og perfekte. Søsknene krangler, og Pym føler seg ofte urettferdig behandlet. På skolen har Pym fått i oppgave å skrive om familien sin. De har laget et stort tre bakerst i klassen. Etter at hver elev har fermført sin historie, skal den henges opp i en av grenene. Men, historien skal være sann, det er ikke lov til å dikte. Pym har en utrolig livlig fantasi, så det liker hun ikke. Hva skal hun skrive om sin familie?? De er jo helt mislykka!! Den ene eleven etter den andre har fantastiske historie å komme med. Pym er fortvilet!! Det ender med at hun dikter likevel. Det er en fantastisk historie om oldefaren som var den tredje mannen på månen. Men, før hun får fremført den for klassen, skal læreren lese den. Hun blir selvfølgelig gjennomskuet.
Livet går sin travle gang i familien Petterson, små og store uhell forekommer. Det topper seg, og en morgenen går alt galt. Pym har diktet en ny historie. Hun er veldig fornøyd med seg selv. Denne gangen kan det ikke gå galt. Men, om morgenen tar hun feil ransel i farten, og kommer på skolen med søsterens. Det er denne dagen Sanna skal opptre i klassen med bandet ”Naturlig blond” De har øvd i ukevis. Når Pym står klar foran klassen for å lese sin historie, finner hun den ikke i ranselen. I den er det bare klær, parykk og selvfølgelig Sannas nye iphone. Hun skjønner ingen ting. Tusen tanker flyr igjennom Pyms hode. Men, en ting er sikkert, Sanna kommer til å hevne seg!!
Språket er friskt og flyter lett. Ingen vanskelige ord å stave seg igjennom her.
Emne: Humor, skole- og familieforhold
Boka passer for: Mellomtrinnet (9-12) Men også som høytlesning for mindre barn
Vurdering: Boken er ikke hylende morsom, men jeg syntes boka var god. Jeg hadde medfølelse med Pym til tider, det er ikke alltid lett å være minst.
Reidun Høiland
