I serien Lesebra
Målgruppe: 6-8 år
Av Lan Cook
Illustrert av Laurent Kling
Norsk oversettelse Markus Lexow
Memo forlag 2023
63 s.
Målgruppe: 8-12
Bokmål
Vi følger steinalderjenta Eina gjennom et døgn i steinalderen. Vi får ikke greie på alderen, men kan anta at hun er omtrent 10 år. Gjennom døgnet blir vi med Eina som forteller om hva de spiser, hvordan de bor, hvordan de får tak i maten. Vi blir både med på jakt og ser hvordan våpen blir laget. Eina får lære av de ulike familiemedlemmene som er eksperter på hver sine områder.
Det er en dobbeltside med fakta med overskrift
etter hvem som kan mest om dette. Et av oppslagene heter Onkel Bjørns guide til
farlige steinalderdyr. Ellers er boka hovedsakelig laget som en tegneserie. På
første side får vi en oversikt over personene i Einas familie som vi treffer på
i boka.
Emner: steinalderen, historie, hverdagsliv
Boka er laget på en innbydende måte. Tegneserieformatet
har jo vist seg å fenge mange barn. I tillegg er det rikelig illustrert på
andre sider hvor ulike sider ved livet deres blir forklart. I starten av boka blir
det trukket fram at de har brukt fagkonsulent. James Dilley er eksperimentell
arkeolog med egen YouTube-kanal der han blant annet viser hvordan ulike
redskaper blir laget.
Boka har innholdsregister foran og ordforklaringer
og alfabetisk register bak. Dette kan ofte være mangelfullt når det gjelder
fagbøker for barn, og dette gjør at boka kan brukes uten å lese fra perm til
perm. Uten å være ekspert på feltet, får jeg en følelse av at boka sliter med
troverdigheten. Dette skyldes nok i stor grad at det er en oversatt bok. Den
norske utgaven virker ikke tilpasset norske forhold, men forlaget har likevel valgt
en side i starten med overskriften Steinalderen i Norge. Når man skriver for
barn om et stort tema, må selvfølgelig mye forenkles. Denne boka kan absolutt
skape nysgjerrighet og et ønske om å lære mer om steinalderen. Hvis barn
opplever et ønske om å lese enda mer om steinalderen for å finne ut om det virkelig
var slik, har vel boka gjort en viktig jobb.
Anmeldt av Marian Børnes, Kristiansand folkebibliotek
Av Mari Kjetun
Cappelen Damm 2022
Løveunge, lettlest fakta
s.
Målgruppe: 4-7 år
Bokmål
I denne lettleste faktaboka møter vi 8 søte dyr som i følge forfatteren også kan være farlige. Hvert dyr har fått et oppslag over to sider.
På den første siden er det et bilde av dyret og en setning om dyret. På side to
er det nok et bilde av samme dyr og nok en setning, men denne gangen forteller
setningen hvor farlig dyret kan være for deg.
En maursluker kan angripe deg med klør like skarpe som en
øks, en dovenlori slikker gift på deg og en koala kan smitte deg med en dødelig
sykdom. Selen kan fange deg og dra deg ned i havet og en sint bever kan gnage
over beinet ditt.
I følge forlaget passer denne boka for barn fra fire til syv år, som kan få oppleve gleden ved å lese en hel bok selv. Det er fint at barn leser selv, og det er bra at barn lærer å ha respekt for dyr og natur. Det er også bra å vekke barnas nysgjerrighet.
Denne boka bidrar ikke til det. Den er godt egnet til å skape frykt for og
avstand til naturen. Nei – bever er vanligvis ikke farlig for mennesker. Det er
heller ikke så vanlig at en stor, sint sel fanger deg og drar deg ned i havet.
Jeg anbefaler ikke denne boka til noen. Skrekk er sjelden en god læremester.
Anmeldt av Barb Lamprecht Wang, Agder fylkeskommune
Av Nicolai Houm Illustrert av Luis
Guaragna
Gyldendal forlag, 2023
128 s.
Målgruppe 9-13 år
Bokmål
Hovedinnhold:
“Atmosfærebarna”
er en science fiction-tegneserie som handler om at jorden en gang i framtiden har
blitt ubeboelig.
Akai og Juli bor i luftskipet Atmos som svever
over jorden. Sammen med noen få andre er de etterkommere etter menneskene som
reddet seg unna, da alt liv døde ut. De eneste som bor på jorden nå, er roboter
med kunstig og ondsinnet intelligens. Robotene kalles nyskapninger.
Med flere
års mellomrom besøker Atmos jorda for å hente ressurser de trenger om bord i
luftskipet.
Fortellingen
starter med en slik "kontakt” og Akai er kjempespent. Han har aldri opplevd jorden og endelig skal han være med på dagen da
de skal ta «kontakt» med den gamle planeten. Men dagen ødelegges av at Nova,
hunden til Akai hopper over bord og forsvinner mot jorden. Det er for farlig å
følge etter hunden og Akai må vente i flere år før neste «kontakt».
Tre år
senere skal det sendes et lag med tellusnauter ned til jorden, og moren til
Akai er valgt ut som deltager. Tellusnautene skal undersøke et hus for å se om
det finnes verdier de kan ta med seg til Atmos.
Akai og
venninnen Julie sniker seg med ekspedisjonen for å lete etter hunden Nova. De blir oppdaget av nyskapninger og etter en dramatisk
flukt med disse i hælene finner de et hus hvor de stuper ned i kjelleren for å
gjemme seg.
Der oppdager
de at det fremdeles er noen mennesker som lever. Disse menneskene lever under
bakken slik at de ikke skal oppdages av nyskapningene. De kan fortelle at gamle
Gus i mørkeskogen har en hund som passer til beskrivelsen av Nova, men at det
er farlig å dra dit for mørkeskogen kryr av nyskapninger.
De får
allikevel hjelp til å komme seg til gamle Gus. Når de kommer frem oppdager de
at Gus har blitt tatt av nyskapningene og har blitt delvis spist opp. De går ut
ifra at også Nova da er død, men plutselig hører de et bjeff innefra en standet
båt og der finner de Nova. Gjensynsgleden er stor, og nå gjenstår det å komme
seg tilbake til ekspedisjonen før den forlater jorda igjen. Det blir kamper
mellom nyskapningene og menneskene. Boka slutter med at det bare er Julie som
klarer å komme seg med ekspedisjonen opp til Atmos. Akai og Nova er igjen og
kjemper mot nyskapningene.
Emne: Menneskeskapte
miljøutfordringer. Det undervises i historie på Atmos og da snakkes det om menneskeskapte
farer, giftige kjemikalier og alle nyskapningene som menneskene i sin tid lagde.
Vurdering: Språket i boka er enkelt og lettfattelig. Det er flotte mektige illustrasjoner
av luftskip og en ødelagt planet. Illustrasjonene av voldelige roboter på jakt
etter barna er ganske skremmende.
Atmosfærebarna
er en spennende, men også litt skremmende fortelling. Litt grotesk når nyskapningene
tydeligvis har spist opp nesten hele Gus.
Av
Fredrik Opheim & Simen Moesgård
Illustrert
av Kristin Olsen Askland
Bespoke
publishing, 2022
137
s.
Målgruppe: ?
Bokmål
Far til Georg er urmakar og driv klokkebutikk i byen Milnoa og Georg på 10 år hjelper far sin i butikken. På faren sitt reparasjonsrom får ikkje Georg lov til å gå inn. Det er hemmeleg.
Ein dag kjem
ikkje far til ut frå rommet til avtalt tid, og Georg snik seg inn på rommet. Han
oppdagar at faren har forsvunne. På arbeidsbenken til faren ligg eit armbandsur. Georg prøver det og
oppdagar at han kan reisa i tid.
På reisa
møter han Kronos, han seier at er ven med faren og passar på at tida går som
den skal. Han seier at far til Georg truleg sit fast i tida ein stad og at
Georg er den einaste som kan redda han.
Då Georg
kjem attende til si tid treff han systera si Guro.
Og boka
handlar om korleis dei to reiser att og fram i tider med ulike klokker på jakt
etter faren. Det er ikkje så stor spoiler å seia at dei mellom anna oppdagar at
Kronos ikkje er snill og at det går bra til slutt.
Dette var
ei merkeleg barnebok.
Boka har
god skrift, store margar og fargerike illustrasjonar. Fyrsteinntrykket av
omslaget var at den virka litt 70-/80-tals i design og teiknestil.
Innhaldet
er også forvirrande. Det er ein progresjon i forteljinga, men den hoppar innom
mange ulike element, som ei heks som vil eta borna, ein magisk leikebutikk, ein
stad der Georg og Guro vert babyar, som er medvitne om at dei ikkje er det, ein
snakkande fisk, astronautar og eit område som minnar om Area 51. Er det ei eventyrbok,
ei science fictionbok? Eg tykkjer den freistar å vera mykje men endar difor med
å ikkje vera noko av delane.
Det som
er interessant for oss vaksne er at etter hovudforteljinga kjem eit kapittel
som heiter «Til høytleseren», der forfattarane fortel kvifor dei har laga boka
og også forklarar kvifor den er som den er, kvifor personane i boka heiter det
dei heiter og kva alle dei ulike klokkene i boka har å seia.
Og det
som kjem fram er at denne boka er laga av to veldig klokkeinteresserte menn frå
Arendal, som har skrive historia for på ein måte å fortelja born om klokker, og
få dei interesserte i desse. Det er også laga eiga nettside klokkeboken.no og
forlaget er det også forfattarane som står bak.
Alle
personane er på sitt vis ulike personar som har hatt innverknad på klokker i
historia, og med klokker meiner ein då armbandsur.
Om
resultatet er vellukka er eg meir usikker på. Historia virka for min del veldig
variert og springande. Den har ein viss tråd med borna som leitar etter faren,
men klokkeelementa som skal flettast inn vert diverre ikkje heilt vellukka.
Kven
passar boka for?
Eg testa
boka på ein 10 år gamal gut, og han vart ikkje fenga. Eigentleg tenkjer eg at
vaksne som er over gjennomsnittet interesserte i armbandsur, kan ha glede av
boka som ei slags «finn Willy» bok. Der dei skal freista å skjøna dei ulike
klokkereferansane som ligg gøymt i personnamna og historia.
Kan hende
teknisk interesserte gutar i 10-11 årsalderen kan lika boka, men den kan også
virka for barnsleg på desse. Dei vil kan hende ha meir glede av kapittelet «Til
høytleseren», som er meir teknisk av seg.
Boka er
tenkt til høgtlesing, men igjen er eg usikker på for kva målgruppe.
Anmeldt av Roger Dyrøy, bibliotekar Mandal fengsel
Av Ingvild Bjerkeland
Cappelen Damm, 2023
93 s.
Målgruppe: Barn 9 – 12 år
Bokmål.
Emne: Flukt, Overlevelse, Spenning, Skog, Søsken.
«I måneskinnet kunne jeg se beina mellom steinene og
bjørnebærkrattet. De var lange og dekket av glatt, svart pels. Klovene var
gjemt i gresset. Ned langs sidene hang to lange armer med smale hender og tykke
klør som krøllet seg innover i en spiral.
Når den blir sint, retter klørne seg ut til lange, skarpe
sverd. Jeg hadde sett det da de drepte mamma»
Boka Udyr handler om søsknene Abdi (13) og Alva (5 ½) som er
på flukt gjennom skogen. Etter et plutselig angrep av udyr i de større byene
har samfunnet endret seg. Først var de trygge hjemme med mamma, men nå er de to
alene og må sammen overleve for å komme seg til Fair Isle hvor faren deres er.
Det er ikke lett når frykten og sulten tar kontroll. Perspektivet gjennom hele
boka er hos Abdi som vi blir med gjennom sulten, bekymringer for søsteren og
ukjente farer som dukker opp i løpet av historien. Er det trygt å lete igjennom
et tilsynelatende forlatt hus? Kan man stole på andre mennesker? Burde man
følge bilveien eller gå i skogen? Det er ikke lett når man er sulten og redd.
Utfordringen til forfatteren å få det balansert, særlig når
målgruppen er rundt 10 år. Det kan ikke være for skummelt og samtidig for
«snilt» for å være spennende. Dette klarer hun ikke alltid, med en følelse at
litt for kort tid blir brukt på noen steder av handlingen og andre steder litt
for lenge. Siden boka er kort så kan den føles avstumpet til tider og særlig
slutten sliter litt. Hvis man kobler bevisst denne boka til flyktninger så kan boka
få dypere nyanser hos lesere.
Men det er en fin lengde for høytlesning i en klasse (kan ta
to/tre kapiteler om gangen) eller for noen som vil litt annerledes spenning i
sin grøsser lesing. Det er dessverre en bok som går litt raskt i glemmeboka
etter lesing.