Sirkel

Av Mac Barnett
illustrert av Jon Klassen
Oversatt av Vibeke Saugestad
Mangschou forlag, 2019
43 sider
Målgruppe: 3-7 år
Bokmål


Dette er tredje boka om vennene Sirkel, Trekant og Firkant. Sirkel bestemmer at de skal leke gjemsel, og hvilke regler som gjelder. Hun skal telle til ti mens de andre gjemmer seg. Men de får ikke lov til å gjemme seg bak fossen, for der er det mørkt.

Når Sirkel åpner øynene igjen, etter å ha telt til ti, står Firkant der fortsatt og sier at Trekant har gjemt seg bak fossen. Sirkel går irritert inn for å finne Trekant. Firkant blir igjen utenfor, for han er mørkredd.

Inne i den mørke hula, som er skjult bak fossen, snakker Sirkel strengt til et par øyne hun tror tilhører Trekant. Så svarer Trekant henne fra et annet sted i hula, og et tredje par øyne dukker opp. Sirkel og Trekant løper redde ut igjen. Men etterpå lurer de veldig på hva slags form den som skjulte seg i hula har.

Språket er enkelt, og setningene er korte. Teksten står i samsvar med illustrasjonene, som inneholder få farger. Flere sider har kun en setning, eller ingen tekst i det hele tatt. Mørket i hula er enkelt vist med en svart side, der kun øynene til karakterene vises. Det er også øynene som avslører følelsene til karakterene i boka.

Emnene i boka er: Vennskap, frykt, mot og begrepslære.

Min vurdering:
Boka vil lære små barn hvordan en sirkel, trekant og firkant ser ut. Barn vil kunne kjenne seg igjen i minst en av karakterene. Den redde Firkant, som alltid følger reglene. Den bråkjekke Trekant, som bare må bryte reglene. Eller bedreviteren Sirkel, som må ordne opp. Jeg liker ulikhetene i karakterene, både i utseende og personlighet, som tydelig viser barn at vi alle er forskjellige og at det er en god ting. Jeg er litt fascinert av at Firkant og Trekant har bein, mens Sirkel svever med en liten skygge under seg. Hvis jeg tar på meg «oppdragerhatten», savner jeg at Trekants regelbrudd ikke fikk noen konsekvens for ham. I tillegg skulle jeg ønske at boka hadde vist, både i tekst og illustrasjon, hvordan man teller til ti.

Det beste med boka, etter min mening, er slutten. Vi blir nemlig oppfordret til å gjette hvilken form som skjuler seg i hula, uten at boka gir et svar på dette spørsmålet. Dette er en fin bok som vil kunne brukes til å ta opp mange temaer i barnehagen og kanskje helt opp til småskolen.


Anmeldelse skrevet av Marthe R. Torkildsen, Kristiansand folkebibliotek

Meningen med Leif

Av Lars Joachim Grimstad
Aschehoug, 2019
242 s.
Målgruppe: 10-13 år. 
Bokmål


Dette er en underlig bok der det utroligste kan skje og der døden eller “Frøken Døden” med rød buksedress, grått hår og trillekoffert spiller en av hovedrollene. Den andre hovedrollen innehar Leif.

Leif er en ensom, nesten venneløs gutt etter at bestevennen Andreas har flytta. Leif overlevde en bilulykke som liten, der faren hans ble drept. Leif mista hørselen på det ene øret og sier ofte HÆ. Dermed har to dumme gutter i klassen begynt å kalle han for det – og de mobber han stadig. Mens faren levde bodde Leif og foreldrene i en høyblokk i enden av gata. Nå har Leif fått en stefar med en stor enebolig helt i andre enden av samme gate. 

Foreldrene reiser bort ei helg og skaffer ei ufyselig tenåringsjente til å være “barnevakt”. Hun har med seg en venninne, spiser og drikker, roter og brukar moras selskapskjoler. Leif må holde seg på rommet, men så ser han ut av vinduet og oppdager noe som ser ut som en astronaut. Han går ut og oppdager at det er en gammel mann i en slags birøkterdrakt. Mannen sier Leif må bli med for å lete etter biene som har stukket av.

Og dermed er historien i gang. Mannen er Leifs ukjente farfar, som forsvant da Leifs far var baby. Han rana en bank fordi de trengte penger, ble satt i fengsel og drog siden ut i verden som Bopp, en kjent jaxzz-trompetist (Som spilte sammen med Miles Davies). En gang han var i Paris var han døden nær, men ble redda av en venn som var organist i Notre Dame og av noen spesielle bier som holdt til der. En sverm av disse biene har siden fulgt med og passet på han overalt i verden. Nå bor Bobb på taket av høyblokka der han har laga en fantastisk hage og et lite skur han sover i. Han er en slags vaktmester i blokka.  Leif blir med dit. Der er Mira, ei jente han kjenner fra skolen og som bor i blokka. Hun steller hagen og dyra som er der.

Men Frøken Døden er på jakt etter Bopp. Han har lurt henne flere ganger. Folk flest kan ikke se henne, men Leif kan både se og kjenne når hun er i nærheten. Hvorfor er det sånn? Er det fordi han egentlig skulle dødd sammen med faren? Frøken Døden får tak i bestefaren mens han sover på taket etter å ha spilt en fantastisk konsert. Samtidig ligger ei dame og føder noen etasjer under. Da er det jo helt klart at den gamles sjel klarer å ta bolig i den nyfødte, og mens den døde kroppen blir henta med sykebil til likhuset ut på morgenkvisten, pludrer den gjenfødte i en rosa vogge. 

Resten av historien blir om mulig enda mer sprø. Men uansett er dette en ok bok. Det er en varm, god stemning i boka. Språket er lett og en blir revet med i historien – en lurer jo på hvordan dette skal gå. 
Historien om den gjenfødte er for så vidt kjent. Jeg leste Dorte Karrebæks bok: Pattebarnet midt på 90-tallet. Det er en billedbok der en nylig døds sjel blir gjenfødt som baby. 


Anmeldelse skrevet av Else Marie Nesse, Kristiansand folkebibliotek

Rot og Bjørne leker gjemsel

Av Hege Østmo-Sæter Olsnes
Illustrert av forfatteren
Aschehoug, 2019
41 s.
Målgruppe: De aller minste
Bokmål


Rot og Bjarne leker gjemsel er andre boka om Rot og Bjarne. Først bok heter Rot og Bjarne tegner, og tredje bok er Rot og Bjarne plukker bær. Dette er billedbøker for de aller minste.

Rot og Bjarne er venner. De er veldig forskjellige, den ene impulsiv, utålmodig og ivrig, den andre grundig og ettertenksom.
De skal leke gjemsel og det byr på konflikter. For mens Rot vil bli funnet fortest mulig, går Bjørne grundig til verks og følger alle telleregler.
Men de blir ikke uvenner selv om de er uenige. De finner heller på flere leker.

Bildene er morsomme med tydelig uttrykk. Karakterene og konfliktene er lett gjenkjennelig. Teksten er enkel og bygger godt under bildene. Den er også «tegnet» slik at den understreker det som sies.

Emne: Vennskap, å være forskjellige, konflikter i lek, å godta hverandre og løse konflikter.

Vurdering: Morsom og engasjerende bok om vennskap, lek og konflikter. Bildene er uttrykksfulle og har gode farger. Ei fin bok å lese sammen, med detaljer i bildene som kaller på smilet og gir rom for samtale.


Anmeldelse skrevet av Unni Benoni Nergaard, Lindesnesbibliotekene-Øyslebø

Julian er en havfrue

Av Jessica Love
Illustrert av Jessica Love
Oversatt av Eivind Sudmann Larssen
Mangschou, 2020
34 s
Målgruppe: 3år+
Bokmål


Julian sitter på toget en dag med Besta og der ser han tre havfruer. Julian elsker havfruer og begynner å drømme om det å være en havfrue selv. Han forteller det til Besta og får ikke noe svar.

Da får Julian en fantastisk ide. Han vil kle seg akkurat slik som de havfruene han så på toget. Julian finner frem til et flott havfrueantrekk som han viser til Besta og hun har en overraskelse til Julian.

Emne: familie og identitet

Språk: Det er ofte korte setninger i boka og det er flere sider som består bare av vakre illustrasjoner.

Vurdering: «Julian er en havfrue» av Jessica Love er en vakker bildebok om å være seg selv. Boka er fylt med flotte illustrasjoner. Dette er en varm historie som er lett å følge for både små og store. Man kan lese dette som en historie om det å ville kle seg som man vil, men den kan også leses som en historie om en som vil endre kjønn. Det at boka har flere sider ved seg og at den får bade voksne og barn til å tenke på at alle er forskjellige, er en godt ting. På grunn av dette kan man lese boken flere ganger. Selv om dette er en bok med få ord, forteller illustrasjonene en vakker og varm historie.


Anmeldelse skrevet av Mette Henriksen, Kristiansand folkebibliotek Tangvall bibliotek

Kodeord Overlord

Av Tor Arve Røssland
Vigmostad Bjørke, 2019
294 s.
Målgruppe: 10-15 år
Bokmål


Boka er en spennende spiondrama fra 2. verdenskrig hvor vi følger Henry fra han er 10 år, og krigen står på trappene, til frigjøringen i 1945.
Henry overlever blitzen og blir evakuert til byen Effingham, sammen med sin gode venn Elliot og resten av skolen. Her blir han innlosjert hos rektor Cross som har lovet faren å ta seg av han. Rektor Cross, også kaldt pengesekken, skriver kryssord for en stor avis og tilbyr Henry penger hvis han hjelper til å finne ord som kan brukes.

En stor militærleir settes opp utenfor byen og Henry og kameratene blir etter hvert gjengangere i leieren og godt kjent med soldatene. Her snapper Henry opp ord fra soldatene som han skriver ned i notisboka si, og gir videre til rektor Cross.
Det viser seg at ordene er hemmelige kodeord som brukes for planlegging av D-dagen. Henry arresteres av M15 og blir satt i avhør av Mrs White, som ikke går av veien for å bruke brutale avhørmetoder mot et barn. Hun er overbevist om at både Henry og rektor Cross er spioner og vil vite hvem som har gitt han kodeordene.

Språk: Forfatteren har et godt språk og en fortellende form som gjør det lett å henge med.

Emne: 2. verdenskrig, spioner, spenning, kodeord og D-dagen.

Illustrasjoner: Ingen

Vurdering: Spennende bok som også gir et godt bilde på viktige hendelser under 2. verdenskrig. Boka innleder med at Henry blir arrestert. Vi flyttes så tilbake til starten av krigen og får høre Henrys historie, men med små kapitler fra forhøret flettet inn. Dette fungerer godt og gir boka et spennende driv.

Kodeord Overlord er inspirert av en sann historie om en rektor som uvitende brukte hemmelige kodeord han fikk fra elever i kryssord.



Anmeldelse skrevet av Tove J. Kittelsen, Arendal bibliotek

Knirkerne

Av Tom Fletcher
Illustrert av Shane DeVries
Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen
Aschehoug, 2020
343 s.
Målgruppe: ca. 8-10 år
Bokmål

Hovedinnhold: Har du noen gang hørt rare knirkelyder om natten? Knirkelyder som kommer fra under sengen din? Da må du være på vakt!?!

Lucy Dyngerud våkner en morgen og foreldrene er borte. Ikke bare er Lucys foreldre borte, alle voksne i hele Fjertingby er borte vekk. De første døgnene synes de aller fleste barna i byen at foreldrenes fravær er himmelsk. Helt til det blir det tomt for godteri, de blir trøtte, sultne og redde.
Hvor er det blitt av alle de voksne? Har det noe med de rare knirkelydene under sengene deres å gjøre? Selvfølgelig har det med knirkelydene å gjøre, det er nemlig knirkerne, som har vært på ferde. De minner om snegleaktige gremlins. De tåler ikke sollys, bor i en bakvendt verden kalt Rendu og elsker søppel og ekle ting. De har kidnappet alle voksne, for de voksne kvitter seg med det knirkerne er totalt avhengige av, nemlig søppel, rot og rask.
Lucy må dra til Rendu, hvor opp er ned og rett er galt, for å finne de voksne. Spørsmålet er om hun vil lykkes…

Språk: Forteller henvender seg stadig direkte til leser. Lett og muntlig språk.

Emne: Familie. Søppel.

Alder boka passer for: ca 8 – 10 år.

Vurdering: Knirkerne er en tykk bok, med mye luft på sidene og mange flotte illustrasjoner.
Hvis Disney hadde laget manus til skrekk-komedien «Gremlins» på 80-tallet, tror jeg vi kanskje hadde fått denne boka som resultat.

Forfatteren er enormt til stede i denne boka. Han henvender seg til leseren titt og ofte. Han sier i fra om at nå må du forberede deg på at det blir skummelt, pass på nå. Ser du, jeg sa det ble skummelt. Nå leser du helt på eget ansvar. Nei, dette blir så skummelt at vi rett og slett bare hopper over dette kapittelet. Han kommer med frampek om hva som skal skje. Lucy skal bli den store helten i denne fortellingen, men det vet hun ikke enda. Som voksen leser har jeg lyst til å si «HYSJ!» til Tom Fletcher og be ham å la meg få lese boka hans i fred, uten hans konstante innblandinger. Men kanskje yngre lesere synes dette er noe av det beste.

Jeg liker tegningene, helt sant, men jeg liker dessverre ikke at de gir et helt annet uttrykk av boka enn teksten. Disse knirkerne skal nemlig være ekle og enormt skumle. Det skumleste du noensinne har sett. Da begynner min hjerne å jobbe noe enormt med å se for seg disse skumle knirkerne, og på neste side får fantasien min seg en kraftig smell. For illustrasjonene viser knirkerne som noe av de søteste monsterne jeg har sett. Hvis Disney hadde laget denne boka hadde det helt klart blitt produsert knirkerne-kosedyr og jeg hadde garantert kjøpt minst ett eksemplar.

Boka er lett å lese, historien er rett frem og forutsigbar. Personlig likte jeg ikke denne boka, men jeg håper at målgruppa vil synes den er dypt fascinerende, spennende og skummel.


Anmeldelse skrevet av Caroline L. Gabrielsen, Vennesla bibliotek.

Komiqueen

Av Jenny Jägerfeld
Oversatt av Gunnhild Magnussen
Gyldendal, 2019
221 sider
Målgruppe: 10-13 år
Bokmål



Sashas mamma er død. Død fordi hun ble deprimert, sluttet å ville leve. 12-årige Sasha tenker at mammaen gjorde noe feil siden det endte sånn. Selv vil hun gjøre det motsatte, for å sikre seg mot samme utfall. Hun vil bli en komiqueen, en som ser på tilværelsen med et skråblikk og alltid gjør andre glad. For å bli det, må hun øve. For hun har det ikke fullt utviklet i seg - ennå. Hun lager en liste som skal hjelpe henne på veien, en liste med sju punkter hun skal gjøre motsatt av mammaen.

I Komiqueen følger vi Sasha på hennes arenaer; hjemme, i klassen, på skoleveien. Vi er med i hverdagslivet – et hverdagsliv som leves med en ganske så fersk sorg. Og hvordan lever man egentlig et sånt liv, når man er 12 år og aldri har gjort det før? Hva skal man gjøre når man stadig blir minnet på at man både har minner fra og trekk fra mammaen sin, men for alt i verden ikke kan være som henne? Sasha prøver etter beste evne å manøvrere i dette livet og må forsøke å finne ut både hvem hun er og hva slags liv hun vil leve.
I boken blir vi, i tillegg til Sasha, litt kjent med farmor og onkel Ossi, men mest med venninnen Märta og Sashas pappa.

Språket er muntlig og i nåtid, med en fin veksling mellom dialog og fortelling. Innimellom er det brukt store bokstaver for å understreke eller vise at noe anses som viktig for den det gjelder; Sashas ytterst pedagogiske lærer snakker for eksempel gjerne svært engasjert, I STORE BOKSTAVER, i undervisningen sin. Språkgrepet bidrar til å få leseren med i situasjonen, her-og-nå, og kan til tider også være ganske morsomt.

Komiqueen omhandler særlig temaene sorg, selvmord og identitet.

Boken passer for aldersgruppen 10-13 år.

Fortellingen har bra driv. Den dveler ikke for mye, men bruker sorgen som en slags strøm som fokuserer og fører til at historien drives fremover. Selv om dette mye er en bok om sorg, og selv om den tidvis er trist, er ikke stemningen dyster. Det er energi i historien, en energi som også hovedpersonen Sasha har. Jeg tror på Sasha. Hun er en jente som prøver å ta kontroll over livet og utviklingen sin ved å strukturere livet midt i en fersk sorg. Hennes valg, tanker og handlinger fremstår for meg som troverdige. Persongalleriet er lite og oversiktlig og jeg opplever at det fungerer godt. Bipersonene tar bare opp den plassen som fortellingen krever og bidrar inn i strømmen som driver historien. Komiqueen er en fin og samlet bok om hvordan det kan være å fortsette å leve når noen nær deg har valgt å dø.

Anmeldelse skrevet av Merete Rimestad, Riekeles, Tangvall bibliotek / Vågsbygd bibliotek

Krypto

Av Hans Jørgen Sandnes
Gyldendal, 2020
143 s.
Målgruppe 9-13 år
Bokmål
Første bok i serien Krypto. Neste bok kommer ut oktober 2020


Boka starter med at en gutt gjør et flott stup ut i sjøen og vennene står skrekkslagne igjen da han ikke kommer opp av vannet.

Så flytter handlingen seg til jenta Ophelia som skal flytte til ny fosterfamilie på den lille plassen Saltvik. Ophelia er opptatt av kryptozoologi (ukjente dyr og vesener). En kveld hører Ophelia merkelige lyder i sjøen utenfor rommet sitt og hun løpet ut på brygga. Der får hun se noe merkelig som dukker opp av sjøen. Når hun våkner opp neste morgen på brygga har noen skrevet at de også har sett det samme som henne. Det viser seg at gamle Bernard deler samme interesse som Ophelia. Han er fisker og kan fortelle at han har sett mange spor etter gamle sjødyr, monstre og uhyrer.

Ophelia og Bernard bestemmer seg for å undersøke mer i havet rundt Saltvik. De dykker ned og ser kloremerker ved inngangen til en hule under vann. De finner ut at det må være en Krako, som er et saltvannsmonster med skarpe klør og tenner. Ophelia kontakter akvariet for å høre om ikke de kan være interessert i å finne en Krako, men som Bernard sier, «Akvariesjefen er ikke så flink med sensasjoner». De viser ingen interesse og Ophelia og Bernard må ta saken i egne hender.

De reiser på overnattingstur til Hatteberget og om natta dukker det opp et lite Krako-barn. Plutselig dukker akvariesjefen opp i ubåten sin og han fanger Krako-mammaen. Ophelia blir slengt inn i hula. Inne i hula dukker gutten som stupte i sjøen opp. Han ble fanget av Krako-mammaen og har gjemt seg i hula etterpå. Ophelia og Fillip blir reddet ut av hula. Det kan se ut som en lykkelig slutt, men akvariet har fanget Krako-mammaen. Ophelia og Bernard skjønner at de må ta saken.

Språk: Det er et lett og enkelt språk som passer til målgruppa. Boka inneholder ikke mange vanskelige ord.

Emne: Monstre, mysterier, kystsamfunn, havet

Alder: Boka er klassifisert fra 9-13 år, men passer for barn ned til 7 år.

Illustrasjoner: Dette er en tegneserie. Bildene er enkle og bygger opp om handlingen men tilfører ikke noe ekstra til historien.

Vurdering: Dette er en bok som kommer til å appellere til de yngste i målgruppa. Historien er fengende, men er kanskje litt for enkel for de eldre barna.

Anmeldelse skrevet av Olaug Øveland Sætren, Grimstad bibliotek