Apefjes 3: Flammetenner

Skrevet og illustrert av

Tor Erling Naas og Sigbjørn Lilleeng
Bokmål
Cappelen Damm

Innhold: I tredje boka om Martin (eller Miro, som han egentlig heter), treffer vi han etter at han har blitt reddet ut av klørne til kjeltringen (og ulvemannen) Lukow, av Whitey, apen som kan prate. Han får vite at morens hans har forsvunnet, og Martin prøver å finne ut hva som har skjedd med moren. I mellomtiden blir han boende hos Odas onkel, politimannen Arne. Arne prøver å hjelpe, men da Martin ikke kan fortelle ham hva som har skjedd og hvorfor, blir det et veldig anstrengt leveforhold. Det eneste som holder Martin der, er Oda. Oda hjelper Martin med å finne Whitey, og etter hvert blir Martin mer og mer forelsket i henne.

De finner Whitey, som har blitt lagt inn på menneskesykehus for skadene han fikk da han reddet Martin, og blir straks populær med sykepleierne. Han får til og med et intervju med «Småprat»- Alex! Martin advarer Whitey mot å ikke gjøre dette, da det vil gi et tegn om hvor Martin er til Lukow, og Martins skumle og mystiske bestefar, som prøver å få tak i ham. Whitey nekter først for at det er et problem, men etter hvert som intervjuet nærmer seg, og han får vite at han skal bli plassert sammen med apene i Kristiansand Dyrepark, så begynner han å komme på andre tanker …

Martin har også funnet 2 halve stener, som når man slår dem sammen, prosjekterer en sekvens med bokstaver som han ikke finner ut av hva er. Han undersøker videre hva dette kan være, og han finner at denne koden er ganske viktig. Det ligger også et brev kodet til ham der. Fra hans avdøde far. I dette brevet får Martin endelig vite hvordan alt startet …

Språk:

Greit og ungdommelig, lett å forstå. Flyter greit. Skiftet mellom sider med ren tekst og tegneseriesider med dialogbobler fungerte fint.

Emne:

Ungdom, kjærlighet, genetikk, action

Boken passer for:

Ungdommer 12+ og oppover.

Vurdering:

Tredje boka i serien til Naas og Lilleeng er spennende, morsom, og full av action. Selv om den er tettpakket med handling og informasjon, så synes jeg dette er håndtert på en måte som fremdeles gjør at boka føles veldig lettlest. Persongalleriet er veldig bra, Martin er en dynamisk og engasjerende hovedperson. Martin er en kompleks fyr med en kompleks bakgrunn, og Naas og Lilleeng klarer å uttrykke det uten at det blir for «tungt». Den lune humoren som dukker opp i deler av boken er veldig fin, og gir historien noen nødvendige lyspunkt, da mye ser mørkt ut for Martin. Det samme gjelder den gryende romansen mellom Martin og Oda, som er veldig søt, og som jeg føler utvikler seg på en troverdig måte. Mysteriet angående Martin og Whiteys bakgrunn er svært engasjerende, og jeg merket at jeg ble sugd kjapt inni handlingen. Tegningene til Naas og Lilleeng er like dynamiske som hovedpersonen, de «popper» ut mot deg, selv om fargepaletten er, (med noen sterke fargeinnslag til tider) mest duse, mørke farger slik som sort, beige og grå. Dette syns jeg viser Oslo akkurat som jeg opplever den er, en til tider dus by. Flammetenner er en særdeles god bok, og jeg anbefaler alle å plukke opp Apefjes -serien!

Anmelder er Tina Øyna, Kvadraturen VGS