onsdag 18. november 2015

Til minne om Idhun: Mostandsbevegelsen

Skrevet av Laura Gallego García

Oversatt av Kari og Kjell Risvik (MNO)

Bazar 2011

Bokmål, 489 sider

Sjanger: (Urban) Fantasy

Innhold:

Vi følger hovedpersonene Jack og Victoria, som begge er 13 år da historien starter, og deres vei inn i det som kalles for Motstandbevegelsen. De blir kjent med de som driver den bevegelsen, Alsan og Shail. Begge er forvist fra deres verden, Idhun og blir jaktet på av den onde Kirtash. Heldigvis har de et hemmelig skjulested som heter Limbhad hvor de opererer fra. Både de onde og gode leter etter den siste dragen og enhjørningen som befinner seg på jorden. De er sentrale for en helt spesiell profeti i deres verden, Idhun.

Jack og Victoria blir lært opp av Motstandbevegelsen og vi følger deres vei fra usikre trettenåringer til mer modne femtenåringer i løpet av boka (boka er todelt og historien starter opp igjen to år senere omtrent halvveis). Undveis har de blitt satt mer inn i mytologien til Idhun og de har hatt flere sammestøt med den onde Kirtash og hans mager Elrion. Det har stort sett vært artefakter de har knivet om, samtidig som Motstandbevegelsen har prøvd å beskytte Idhunitter som lever i skjul på jorda. For de har Kirtash jaktet på mens han har letet etter enhjørningen og dragen.

I del 2 av boka slår kjærlighetsdramaet ut i full blomst og Victoria slites mellom sin mutte og innesluttede venn, Jack, og den mystiske og onde Kirtash, som også er superberømt popstjerne på si, viser det seg. Begge beilerne er superforelska i Victoria, men bare Kirtash uttrykker det klart og tydelig ved å si «jeg elsker deg» til Victoria. Jack er mer klønete i sine fremstøt og roter det til ganske grundig hele tiden, noe han kommenterer selv også.

Til slutt ender det med at Kirtash (som nå heter Christian) forråder sin far, den onde Ashran Svartekunstner, og joiner Motstandsbevegelsen i kampen mot de onde Shekene (slangevesener).

Språk:

Allvitende forteller. Mye dialog, mye beskrivelser og skildringer, mye handling. Mye klisjeer. Ja, egentlig er det så mye av alt, at det kanskje er for mye? Det er også en del repetisjon av enkelte uttrykk, som «han/hun fór sammen». Noen få fremmedord og noen ord/uttrykk som fremstår som arkaisk (eller burde jeg skrevet gammeldags?) og kunstig. Dialogene, og tankearbeidet underveis i dem, er tidvis «cringeworthy» (kom ikke på noe norsk uttrykk for når man sitter og vrir seg i stolen og bare stønner oppgitt). Oversettelsen virker som hastverksarbeid. Språket fremstår som kjedelig og platt. Setningene er ofte lange, med innskutte ledd.

Emner:

Kjærlighetsdrama, konflikthåndtering. Om å være «utvalgt», finne sin plass, mestre alvorlige hendelser, tilhørighet, vennskap.

Målgruppe:

Jenter i alderen 11-15 år som er interessert i actionfylt fantasy, men som også vil ha kjærlighet og trekantdrama.

Vurdering:

Som en voksen og erfaren leser, syns jeg ikke dette var en god leseropplevelse. Det kan skyldes at teksten ikke er ambivalent, altså at den ikke er tenkt å kommunisere til en voksen leser i tillegg til hovedmålgruppen. Teksten er i mine øyne veldig lukket. Det er lite rom for å være meddikter. Man blir tatt i hånda fra første setning og mates med teskje hele veien, sånn at fortelleren, eller forfatteren, er sikker på at du får med deg alt som skjer og hva personene til enhver tid tenker. Her er det veldig lite «Show, don't tell».

Når det gjelder plottet, og alt som skal introduseres, syns jeg det blir rotete og overlesset. I tillegg gikk jeg fort lei av det gnålete Twilight-dramaet som blomstrer for fullt i andre del av boka. Teksten makter heller ikke å gjøre historien særlig spennende. Når det f.eks står på side 164 «Så dro de av sted på et oppdrag, og de visste utmerket godt at det kunne bli deres siste» og man ikke er halvveis i boka ei gang, hvem er det de egentlig tror de lurer? Jeg kjente iallfall ikke at pulsen steg fordi jeg trodde at det kom til å skje noe ytterst dramatisk på dette oppdraget.

På den ene siden er teksten overtydelig og klisjefylt, som kanskje antyder en ungdomsleser som er usikker og ønsker klarhet. Men på den andre siden er teksten full av avanserte og omfattende setningstrukturer, med en del fremmedord, mange egennavn og nye begreper som skal introduseres. Særlig i fobindelse med at det skal etableres en hel egen mytologi fra forfatterens side. I tillegg hopper den allvitende fortelleren fra person til person uten å markere dette tydelig i teksten og kombinert med liten tekststørrelse og lite luft mellom setningene, fordrer dette en avansert leser med mye lesetrening i mine øyne.

Det kan godt være at boka har sitt publikum, men det blir ingen anbefaling fra meg og jeg kommer heller ikke til å trekke frem dette boka i vårt formidlingsarbeid ut mot elever eller andre lånere.

Anmeldelse skrevet av Rune Stordahl, Farsund bibliotek

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.