#Vågåvære

Av Tale Maria Krohn Engvik
Capplen Damm, 2019
232 s.
Målgruppe: Ungdom og voksne
Bokmål


Det er vanskelig å diskutere boka uten å introdusere hvem Tale Maria Krohn Engvik eller “Helsesista” er. Hun har blitt kjent gjennom å være aktiv med snapchat/instagram som en uformell sykepleier med mulighet for personer på disse sosiale mediene til å ta kontakt for råd eller noen å åpne seg for. Hun har fått mer oppmerksomhet gjennom å ha et eget tv program, foredrag rundt i Norge og nå en egen bok i #Vågåvære.

#Vågåvære kan ikke akkurat beskrives som en fagbok, men er en bok samlet med forskjellige tema rundt mental helse og selvbilde lagd hovedsakelig for ungdom. Boka er delt opp i tre større temaer: “Tanker og Følelser”, “Kropp og Kjønn” og “Når det blir vanskelig” med underkapitler som har forskjellige temaer. Dette sørger for at det er veldig lett å finne et spesielt tema og lese gjennom det. Det er også utdrag fra Snapchatter og historier gjennom teksten som personer har sendt henne. Mange er anonyme med noen som velger å stå fram med navn hvor det er litt lengre historier. Disse er de sterkeste delene av boka hvor troverdige fortellinger om hva de lurer på, sin første gang eller hvordan det er å være skeiv. Håpet er at de får hjelp og det de forteller har hjulpet noen. Rådene som blir gitt er også gode med lenker til nettsider eller steder hvor man kan få mer hjelp.

Det som er vanskelig å skille i boka derimot er grensen mellom det yrkesetiske rollen som helsesykepleier og det personlige som Engvik vil fremstå med. Store deler av boka blir skrevet i jeg format hvor hun beskriver enten samtaler hun går gjennom, opplevelser hun har eller tanker hun har selv. Med at omslaget har bilder av henne og mye fokus på hennes egne syn, så kan boka virke som selvpromotering midt opp i viktige råd rundt selvtillit og vonde tanker Det kan til tider virke som en oppfordring til et parasosial forhold til henne gjennom sosial medier som vil ikke hjelpe personer i en sårbar situasjon. Det går derimot aldri over til at man føler at boka er om henne som hjelper ungdom istedenfor hjelp til ungdom, men hennes tilstedeværelse er aldri langt borte. Man kan argumentere for at dette sørger for at det er lettere å ta inn gode råd enn hvis dette var skrevet akademisk. Det kan også nå flere personer siden det er mer personlig og åpent om hennes eget liv.

Det viktigste med boka derimot er oppfordring til å være åpen med sine følelser med andre og at lavterskel tilbud som Snapchat kan nå mange nye som kanskje er redd for å dele.

Emne: Helse, Mental helse, Pubertet, Ungdom, Kropp, seksualitet, følelser,

Alder: 12 - 23

Vurdering: Det er vanskelig å si noe endelig om boka. Det er gode råd angående pubertet, seksualitet og å vokse opp i en digital alder. Mental helse er fint å diskutere og legge vekt på mens man jobber seg gjennom tiden som ungdom. Men på grunn av fokuset Engvik legger vekt på seg selv og sine erfaringer gjennom boka så kan jeg ikke anbefale boka. Man kan nå mange interesserte personer med en slik personlig vinkling på råd, men den graden hun reklamerer seg selv føler jeg at det ikke vil være etisk riktig å dele råd på denne måten.


Anmeldelse skrevet av Erlend Andreas Skogrand, Flekkefjord bibliotek

Jeg vil bare at det skal være oss

Av Kristian Bergquist
Aschehoug, 2020
72 ss
Målgruppe 13-16 år
Bokmål


jeg er forelska i deg
ikke si det til noen
si det
til alle

Forlagets omtale: Kristian Bergquists andre diktsamling for ungdom handler om en sårbar lengsel etter kjærlighet, en lengsel om å være to og en lengsel etter å bli sett. Diktene blander humor og alvor, og byr på både trøstende forståelse og gjenkjennelse.

Biblioteksentralens omtale: Dette er en diktsamling for ungdom med dikt om kjærlighet og lengsel. Diktene beskriver hvordan det er å være forelsket og lengte etter kjærlighet, og sårbarheten som følger med disse følelsene. Diktene er både humoristiske og alvorlige og gir trøst og gjenkjennelse.

Språk: Lett og enkelt språk som passer til målgruppa.

Emne: Kjærlighet, forelskelse og lengsel

Alder: Anbefalt 13 – 16 år, men eldre ungdom og voksne vil også kunne ha glede av boken.

Vurdering: Boken har en fin oppbygging der de de fem kapitlene teller ned; 3 – 2 – 1 – 0 – nå, fra lengsel og forelskelse mot kjærlighet. Det er en sår, vakker og tidvis humoristisk tekst som de fleste vil kunne kjenne seg igjen i.


Anmeldelse skrevet av: Unn Turid Olsen, Lindesnesbibliotekene - Vigeland

9. april 1940; 8. mai 1945

Av Jon Ewo
Illustrert av Dag Frognes
Ena, 2020
192 s.
Målgruppe: Ungdomstrinnet
Bokmål


9. april 1940 og 8. mai 1945 er to svært kjente og viktige datoer i vår historie; starten og slutten på andre verdenskrig. Boka utgis i et dobbelt jubileumsår, da det denne våren er 80 år siden krigen kom til Norge, og 75 år siden frigjøringen.

Dette er en todelt bok som kan leses fra begge sider. Når man har lest første del om 9. april, snur man boka på hodet, og kan lese om 8. mai fra motsatt side.

Hva skjedde egentlig disse to datoene? Første bok handler om tyskernes okkupasjon av Norge, tirsdag 9. april 1940. Handlingen utspiller seg innen kort tid, men persongalleriet er stort, og vi kommer tett på menneskene som sto midt i det. Historien fortelles fra deres ulike perspektiver, og vi får innblikk i tankene til både politikere og soldater, jøder som måtte flykte fra hjemmene sine, og barn som er redde. Handlingen er satt til flere steder i landet, og kapitlene er delt inn etter klokkeslett. Oppbygningen er den samme i andre del av boka, og følger leseren gjennom frigjøringsdagen.

Ewo er opptatt av å fortelle historien fra flere perspektiver, og å gi både barn, ungdom og voksne en stemme. Han stiller spørsmål ved «heltene» slik de ofte har blitt presentert av historieskrivere tidligere, og kritiserer blant annet norske politikere for hvordan de behandlet jøder og tyskerjenter, både under og etter krigen. I tillegg til å skrive fram et nyansert bilde av nordmenns opplevelse av krigen, prøver Ewo også å få fram hva tyskere og landsforrædere tenkte og gjorde, og hvorfor de gjorde det.

Boka er utgitt som sakprosa for ungdom, men Ewo dramatiserer historien på en måte som gjør den like gripende og spennende som om det skulle vært en roman. Språket er enkelt og tilgjengelig, noe som gjør den passende også for yngre lesere. Selv om boka er skrevet for barn og unge, kan den absolutt også anbefales for voksne lesere – det er ingen øvre aldersgrense!


Anmeldelse skrevet av Maria Olsen, Kristiansand folkebibliotek

Ser du dette?

Av Sigrid Agnethe Hansen
Samlaget, 2020
140 sider
Målgruppe: ung voksen
Nynorsk


Anna er 15 år og har flyttet til et nytt sted med familien sin. Årsaken til flyttingen får vi vite etter hvert utover i handlingen. Historien blir fortalt av Anna og veksler mellom fortid og nåtid. Vi får tidlig et hint om årsaken til flyttingen når Anna tenker: «Eg hadde trunge at nokon sa til meg på alvor at det som hamnar på nett, blir der for alltid».

Anna gjennomgår en utvikling i løpet av handlingen hvor hun lærer mye om både andre mennesker, men også om seg selv. Det viser seg at hun er sterkere enn hun tror, og hun knytter etter hvert nye vennskap. Anna får også til slutt en forklaring på hvorfor en person som står henne nær sviker henne.  Boken gir derfor håp til lesere som har opplevd noe av det samme som Anna.

Hovedtema i boken er svik, skam, vennskap og tilgivelse.

"Ser du dette?" er lettlest, men inneholder samtidig viktige og vanskelige tema som kan være aktuelle for mange ungdommer i dag. Mange kan helt sikkert kjenne seg igjen i Anna, men også i foreldrene hennes. Derfor passer boken også for voksne.

"Ser du dette?" er forfatterens debutroman og etter mitt syn er dette en vellykket debut. Forfatteren skildrer en ung jentes bearbeiding av sorg og skam på en overbevisende måte.


Anmeldt av Janne Djupvik, Eilert Sundt vgs. Lyngdal

Kunsten å tryne

Av Jan Tore Noreng
Gyldendal, 2020
204 s.
Målgruppe: 13-16 år
Bokmål


Samuel og Jonas har levd i sin egen boble i utenforskap på skolen, med parkour som felles interesse. I tiendeklasse snur alt. Parkour er ikke lengere en sær hobby, men noe kult, og jentene har begynt å se de to guttene i ett nytt lys.

Samuel vil helst fortsette å være i bobla med kameraten. Han er ikke så sikker på om han er interessert i klassenes peneste jente som etter å ha sett ned på han i alle år, nå plutselig flørter med han. Samtidig treffer han en mystisk jente som han straks blir dypt fascinert av, og som han ender opp i et sterkt kjærlighetsforhold til. Det blir ikke et enkelt forhold, da kjæresten Ella har en psykisk sykdom som gjør at hun har gode og dårlige perioder.
I motsetning til Samuel som takler sitt forhold med stor tålmodighet og kjærlighet, går det veldig galt for Jonas. Hans første smak på kjærlighet ender opp i en anmeldelse for seksuelt overgrep.

Språk: Boka er skrevet med korte setninger og enkelt språk. Den er handlingsdrevet, og selv om den er tykkere enn en typisk lettlestbok, er dette en lettlest ungdomsbok med gutter som målgruppe.

Emne: Kjærlighet, overgrep, parkour, oppvekst, psykiske lidelser, vennskap, klima

Illustrasjoner: Ingen

Vurdering: Kunsten å tryne en lettlest og engasjerende bok, og samtidig en veiviser for ungdom. Den har mange fine tanker og er tydelig på at det er lov å drite seg ut hvis man tar ansvar og ordner opp etter seg. Livet er ikke over om man tar dumme valg på veien, og man er verdt å elske selv om man er annerledes.
Samuel virker litt vel voksen og fornuftig i ord og handlinger til å være en ungdom på 16 år, og forfatteren er noe overtydelig i sitt budskap, men dette er en god bok som mange vil ha glede av å lese.

Anmeldelse skrevet av Tove J. Kittelsen, Arendal bibliotek

Stillheten etterpå

Av Helene Uri
Gyldendal, 2019
255 s.
Målgruppe: Ca. 15-18
Bokmål


Handlingen i boka er lagt til en videregående skole og starter med beskrivelse av en trafikkulykke utenfor skolen en formiddag i desember. Leseren får beskrevet et klasserom fult av elever. Plutselig høres et skrik, det blir sølt kaffe og en løper ut. Resten av klasserommet stivner. De som sitter blir sittende, de som står blir stående. Ikke lenge etterpå høres sirener. Noen er påkjørt. Livet står ikke til å redde. Spørsmålet  «Var det vår skyld ?» blir hengende ubesvart.

Leseren sittende igjen med spørsmålene. Hvem skrek? Hvem løp fra og hvem var det som døde?

Svaret får man i slutten av boken, men selve boka handler om månedene før ulykken. Fortellingen skifter mellom stemmene til Ada og Odd-Erik. Ada er elev i første klasse på den videregående skolen og Odd-Erik er nyutdannet lektor. Dette er hans første jobb som lektor. Vi følger dem begge fra den første morgenen i august når skoleåret starter. Fra de kler på seg til de går hjemmefra. Begge er nervøse, usikre og forventningsfulle.

Vi møter dem igjen i  klasserommet. Ada beskriver første møte med ny lærer. Hun ser en ung, usikker mann og synes litt synd på ham. Læreren, Odd-Erik, holder en innøvd tale men glemmer å si navnet sitt. Odd-Erik selv aner ikke uråd før en elev spør. Han noterer «tabben» men forteller seg selv at det er viktig å vise elevene at læreren ikke er perfekt. Elevene derimot lukter et mulig mobbeoffer.
Både den nyutdannete læreren og den nye eleven har en forhistorie som gradvis blir avdekket i boka. Kapitlene veksler mellom Ada og Odd-Erik. Noen steder avslutter Ada’s fortelling midt i en setning før Odd-Erik fører ordet videre. Det er deres stemmer og beskrivelser av hverdagslige hendelser som driver fortellingen. Hvordan blir man likt ? Hvordan får man venner?  Hvordan får man seg kjæreste? Både Ada og Odd-Erik strever og føler at de ikke at de klarer å leve opp til forventningene til omgivelsene og familien. I Adas tilfelle er det tanken på å skuffe som datter, for Odd-Erik er det alt som har med å bli voksen, selve «voksenlivet».

Språk: Boka vant Riksmålsprisen i 2019. Uri skriver godt, formidler en stram fortelling hvor språket flyter fint mellom stemmen til Ada og stemmen til Odd-Erik. Man stopper likevel opp ved voksne ord som «kaffebeger» og «utrykningskjøretøy» i en ungdomsbok, men Uri gjengir også tekstmeldinger som er så «muntlige» at man trekker på smilebåndet. I tillegg bruker hun nyord som «Screenshotter».

Emne: Boka kan leses som en kommentar til #Metoo ( siden temaet nevnes ), men er først og fremst en bok om usikkerhet på egen identitet og modning. Både Ada og Odd-Erik er lett å identifisere seg med både for en ung leser og en leser som har vært ung.

Alder: 16 – 21 år

Vurdering: En oppvekstroman. Boka har kapitler delt opp etter datoer, men hvert kapittel veksler mellom Ada og Odd-Erik og man kan velge å lese hele kapitlet eller bare et stykke. Og kanskje man skal gjøre det siste, legge boka litt ifra seg, siden historien uungåelig styrer mot en varslet, fatal slutt. Boka er lettlest og kan gjerne leses høyt for klasser på videregående.


Anmeldelse skrevet av Signe Idsøe Røed

Utbryterne

Av Nina Borge
Gyldendal, 2020.
360 s.
Målgruppe: 9. klasse og oppover
Bokmål


Dette er en ny dystopi, noe det har kommet mange av de siste årene. Denne er litt annerledes enn de andre jeg har lest til nå.

Vi er i året 2075. Den store Kinakrigen er over og feministpartiet styrer Norge med jernhånd. Lufta er giftig av forurensing, menn er undertrykte og folk flest sliter. Samfunnet er delt opp i ulike redutter; byer med streng avgrensing og bevoktning. De som bor innenfor murene har mange goder, de har mat og mange tekniske hjelpemidler.  Utenfor bor det fattige folk som sulter og som blir syke av den forurensede lufta. 

17 år gamle Carla er lærling i Klimaavdelingen i Sandefjordredutten hvor de nå har klart å finne en formel som vil gjøre det mulig å rense lufta og dermed redde verden. I samfunnet utenfor finnes det opprørsgrupper som vil prøve å styrte feministene Det finnes personer som bryr seg mer om penger enn om jordas framtid og som vil selge formelen heller enn å ta den i bruk. Noah er en frustrert annenrangsborger som slutter seg til en opprørsgruppe. Hans mor viser seg å være en av forskerne som har jobbet fram formelen og hun er Carlas sjef. Det er også hun som har fått Noah til å gå inn i en opprørsgruppe for å skaffe informasjon.  Og når Carla flykter med formelen får hun Noah til å følge henne.  Noah og Carla må kjempe sammen for å få formelen til Oslo - og sørge for at lufta skal kan bli levelig igjen. På veien møter de mange farer og hindringer. Flere blir drept, men heltene overlever selvsagt.

Boka er spennende og språket lett. Innimellom er det en del banning, som «Faen, det var ikke meningen å skremme henne». Det virker unødvendig, men kanskje det er slik fordi det skal vise avstanden mellom dem som har vokst opp utenfor og innenfor reduttene?

Boka krever en moden leser. Passer fra 9. klasse og oppover.


Anmeldelse skrevet av Else Marie Nesse, Kristiansand folkebibliotek

Laura Dean driver og dumper meg

Av Mariko Tamaki
Illustrert av Rosemary Valero-O’Connell
Cappelen Damm, 2020
304 sider
Målgruppe: fra 14 år
Bokmål

Frederica «Freddy» Riley (17 år) er i et forhold med Laura Dean, den mest populære jenta på skolen. Laura Dean er sjarmerende, selvsikker og nydelig, og Freddy er hodestups forelsket. Problemet er at Laura Dean kun vil være sammen med Freddy når det passer henne, og når hun ikke har noe på gang med noen andre. Når Freddy blir dumpet for tredje gang, tar bestevenninnen Doodle henne med seg til et medium. Mediumet sier at den eneste måte å komme seg ut av denne onde sirkelen på, er at Freddy må dumpe Laura en gang for alle. Men Freddy er fremdeles forelsket, og klarer ikke å motstå når Laura Dean kommer tilbake til henne nok en gang. Alle andre blir tilsidesatt når Laura gir lyd fra seg. Det destruktive forholdet ødelegger nesten all kommunikasjon mellom Freddy og hennes nærmest, til og med bestevenninnen Doodle, som trenger Freddy mer enn noen gang.

Språk: Dette er en lettlest tegneserieroman, uten vanskelige ord. Teksten i snakkeboblene reflekterer ungdommens dagligtale på en stort sett vellykket måte. Det er mulig noen utrykk har forsvunnet litt i oversettelsen, uten at jeg har noen konkrete eksempler. Illustrasjonene, som er i sort/hvitt + litt rosa, viser tydelig karakterenes følelsesliv og stemningen dem imellom. De andre tekst-delene viser Freddys kommunikasjon med kjærlighetsråd-spalten «Anna Vice». Her for vi vite hva Freddy tenker og føler. Dette var en fin vri fra forfatterens side synes jeg. «Anna Vice» svarer henne også mot slutten, og gir Freddy det endelige dyttet til å gjøre det slutt med Laura.

Emner: Forelskelse, vennskap, svik, legning

Min vurdering:
Dette er en troverdig historie om ulykkelig forelskelse, om hvor viktig og vanskelig vennskap kan være og om det å tørre å gjøre det som er best for en selv. Jeg tror på, og irriterer meg over, Freddys fortapelse i Laura. For ærlig talt, når skal hun innse at Laura bare bruker henne? Tamaki har virkelig klart å skape en gjennomført drittsekk i Laura. Vi har vel alle møtt på slike selvopptatte mennesker, så den kjøper jeg. Det er godt å lese en bok der ulike legninger er helt normalt. Det blir ikke gjort noe stort nummer av det, alt er en naturlig del av hverdagen. Det var også forfriskende å se en hovedperson med former, noe som heller ikke kommenteres. Alle karakterene er ulike, både med tanke på utseende og personlighet. Illustrasjonene i denne tegneserieromanen levner ingen tvil om hva karakterene mener og føler til en hver tid. Følelsene vises tydelig i alt fra et kjølig blikk, til en vennskapelig klem. Tekst og bilde utfyller hverandre på en fin måte, og jeg liker streken til illustratøren. Den rosa fargen skaper ekstra liv i bildene.

Det er ikke alt i boka jeg forstår meg på. Freddy og Doodle lager nye bamser/kosedyr av delene til gamle bamser/kosedyr. Disse «kunstverkene» kommer også med noen kommentarer til karakterene, eller snakker seg imellom underveis i historien. Jeg må innrømme at symbolikken i disse, for det er det sikkert, går over mitt hode. Skal de symbolisere at vi er satt sammen av ulike deler? At enhver persons side av en sak ikke viser hele bildet?

Dette er en bok jeg tror vil kunne brukes til leseprosjekter både på ungdomsskolen og videregående.


Anmeldelse skrevet av Marthe R. Torkildsen, Kristiansand folkebibliotek