Ms. Marvel: Nesten normal

Av Gwendolyn Willow Wilson
Tegnet og fargelagt av Adrian Alphona og Ian Herring
Oversatt til norsk av Daniel Reinsfelt
Outland forlag, 2022
Målgruppe: De som liker superhelter-serier, uansett alder og kjønn.
Bokmål

Khamala Khan er en 16 år gammel andregenerasjons amerikansk jente, født inn i en pakistansk immigrantfamilie og oppvokst i Jersey City. 

Livet hennes handler stort sett om skolegang og venner, samtidig som hun forsøker å kombinere et amerikansk tenåringsliv og det å tilhøre en konservativ, muslimsk familie, med strenge foreldre som verken forstår eller setter pris på vestlig ungdomskultur. 

Kort fortalt lever hun midt i et kulturkrasj, og som om det allerede ikke var vanskelig nok så får hun attpåtil superkrefter etter å ha blitt utsatt for en mystisk tåke, en natt hun har sneket seg ut på fest. Plutselig må hun lære seg om de nye kreftene sine, finne ut hvordan hun bruker dem til å hjelpe andre, og holde alt sammen hemmelig for både familie og venner mens hun slåss mot roboter og kriminelle. Det skal ikke være enkelt.

Ms. Marvel er en tegneserie som kommer i en tid da serieforlaget Marvel, og eierselskapet Disney, har begynt å bytte ut, endre på og i flere tilfeller lage helt på nytt de klassiske titlene sine, i et forsøk på å tilpasse og tilnærme seg en yngre generasjon forbrukere. Den har også nylig blitt en TV-serie på Disneys egen streamingtjeneste.

Jeg syns at tegneserien var underholdende, pent tegnet (om enn litt enkelt og detaljfattig enkelte steder) og tok opp temaer jeg oppfatter som veldig interessante, spesielt i dagens sosialpolitiske USA. Det er ikke så mye mer å si.

Oversettelsen er helt grei.

Emner: superkrefter, identitet, tenåringsliv, hva er normalt, å ønske å passe inn, religion, kulturforskjeller.

Anmeldt av Martin Eidskrem, Eilert Sundt vgs/Farsund bibliotek

Ravnene

Av Kass Morgan og Danielle Paige
Vigmostad og Bjørke, 2022
409 s.
Målgruppe: 13 år og oppover
Bokmål

Hovedinnhold:
Vivi Devereaux har vært rotløs så lenge hun kan huske. Hun og den utsvevende, tarotkortlesende moren har flyttet fra sted til sted hele Vivis oppvekst. Nå skal Vivi begynne på Westerly College og endelig slå rot. Kanskje endelig få venner og beholde dem.

Westerly college sitt mest eksklusive studentforening er Kappa Rho Nu, også kalt Ravnene. Kappa er ikke som alle andre studentforeninger, Ravnene er nemlig en heksesirkel. Scarlett Winter er allerede medlem av Ravnene og har store sko å fylle, ettersom både moren og storesøsteren har vært ledere i Kappa. Hvis ikke Scarlett blir den neste lederen, vil hun skuffe moren, som allerede favoriserer storesøsteren. Scarlett er den soleklare kandidaten for å overta lederrollen i Ravene, så lenge ingen får vite sannheten om hva som skjedde med Harper året før.

Vivi har alltid trodd at moren er en bløffmaker når hun har spådd framtiden til folk og brukt tarotkort, men det viser seg at Vivis mor er heks, men aldri fortalt det til Vivi. 

I motsetning til Scarlett som har blitt opplært i magi hele livet er Vivi ganske ukjent med magien hun er født med, men hun er et naturtalent og lærer fort. 

Mens livet til Vivi omsider begynner å gi mening, føles det som om livet til Scarlett er i ferd med å bli meningsløst. Fortiden hjemsøker henne, presset er stort og forholdet til langtidskjæresten Mason er i ferd med å rakne. Magien kommer lett til Vivi, mens Scarlett alltid har måttet jobbe hardt for å utvikle kreftene sine. 

Vivi gjør alt for å passe inn i søsterskapet, men forelsker seg i Scarletts kjæreste, Mason. Scarlett sliter med dårlig samvittighet over tabben hun gjorde året før, som garantert vil få henne kastet ut av Ravnene hvis noen får vite noe, samtidig som hun irriterer seg over nykomlingen Vivi, som hun er overbevist om at prøver å stjele Mason fra henne. 

De blir drama når Vivi finner ut at moren ikke har fortalt henne at moren også har gått på Westerly og selv har vært Ravn. Men kaoset begynner virkelig når noen kidnapper en av Ravene og truer med å drepe henne, hvis ikke kidnapperen får en magisk talisman, som har vært sporløst forsvunnet i årevis.

Språk: Til tider virker det som om setninger er formulert av Google-translate. Opplevde litt for ofte at setninger ikke ga mening fordi de var knotete formulert i oversettelsen.

Emne: Familie. Vennskap. Magi. Hekser. Kjærlighet.

Vurdering:
I begynnelsen av historien om Vivi og Scarlett ble jeg sugd inn i fortellingen om det magiske søsterskapet, men jeg hang meg opp i en detalj som gjorde at store deler av historien ikke fungerte for meg. Typisk for de som leser mye fantasy, hang jeg meg opp i magisystemet. Heksene i dette universet blir født med magi, men magien aktiveres og utøves med tarotkort?!? For å sette dette på spissen, jeg synes det er like logisk at en heks sine krefter aktiveres ved å trekke spardame fra en helt vanlig kortstokk. For de som ikke vet noe om tarot, kunne jeg sikkert ha skrevet en lang forklaring på kortenes bruk og betydning, noe som for så vidt mangler fullstendig i boka og jeg savnet veldig, men det har vi ikke tid til,(og det hadde kanskje ikke forfatterne heller). 

Ellers synes jeg boka var helt grei underholdning. 

Anmeldt av Caroline Louise Gabrielsen, Vennesla bibliotek

Avhandling om snøskred

Av Tilde Strand Bogen
Aschehoug forlag. 2022
69 s.
Målgruppe: Ungdom/voksen 
Bokmål

 

Debutant, 21 år.

Diktsamlingen er delt i tre deler, Pusten, Væsken, Kulden, og med referanser til slutt. Hver del har en rød tråd som henger sammen med tittelen. I Pusten er det referanser til pust, hals, hvilepuls osv., i Væsken til vann, spytt, regn osv., og i Kulden til snø, kulde, vind osv. Samtidig er den en rød tråd gjennom hele diktsamlingen med referanser til et snøskred som skjedde i Oppdal i 1868, Kletthamranskredet. Dette er snøskredet som har tatt flest liv i Norge.  

Diktene er skrevet i jeg-form hvor vi kan ane det er et litt yngre jeg siden det er referanser til fest, dagbøker og “rommet mitt”. Vi får ikke vite mye om livet hennes da diktene er ganske filosofiske og fragmentariske. Men det er noen referanser til spesifikke personer og hendelser.  

I noen av diktene henvender jeg-et seg til et du. Akkurat hvem dette er vet vi ikke, men det kan kanskje tolkes som en personifikasjon av selve klimaendringene eller noe lignende. Jeg-et kan tolkes som jordkloden selv, eller en representant for alle mennesker. Det er veldig åpne dikt som kan tolkes på mange måter. Dette krever litt av leseren.  

Tema og emner i diktsamlingen kan tydelig kobles til klima og miljø, men også til eksistensielle spørsmål om hvem jeg er og hvem jeg er i verden. Et dikt som viser dette tydelig: 

jeg drømmer at jeg kommer hjem
men stuen ligger høyere enn jeg kan huske
fjorden jeg ser utover finnes ikke
i drømmen er det kaldt
ingenting er som det er
alt er litt forandret, jeg kan ikke se hvordan
på bordet ligger en pære, uten skall
det er mørkt og stille, jeg klarer ikke se veggene
jeg skrur på alle lampene i rommet, men det blir ikke lysere 

s. 53  

Vurdering:
Det er en fin diktsamling som tar opp viktige tema og som jeg tror er aktuelle for ungdom siden de ofte er opptatt av klima og miljø og er i en livsfase hvor spørsmål om egen identitet og eksistensielle spørsmål er relevante. Likevel tror jeg den også passer voksne, spesielt unge voksne, fordi klima og miljø er et tema som angår oss alle og engasjerer mange. Referansene til ungdomsliv er også ikke særlig fremtredende.  

Diktsamlingen er krevende å lese og kan derfor være avskrekkende for mange. Diktene kan være gode å bruke i formidling/undervisning som en inngang til det tverrfaglige temaet “Bærekraftig utvikling” og for diktanalyse da diktene vil få mer betydning og mening om de jobbes med og snakkes om pga. de er krevende å forstå.  

 

Emner: miljø, liv/død, menneske/natur 

Anmeldt av Katrine Tveito, Tangvall og Vågsbygd bibliotek

Jeg strekker armene ut av dette diktet

Av Kristian Bergquist
Forlaget Oktober, 2022
98 s.
Målgruppe: ungdom, voksen
Bokmål

Hovedinnhold:

Kristian Bergquist har utgitt en rekke med kritikerroste diktsamlinger, og han har tidligere gitt ut to diktsamlinger for ungdom: «Kom og sett meg i orden» og «Jeg vil bare at det skal være oss». «Jeg strekker armene ut av dette diktet» er en samling med utvalgte dikt fra tidligere diktsamlinger han har utgitt for voksne. Den er delt i 5 deler, hvor det blir lagt vekt på ulike temaer. Det er vanskelig å gjengi et innhold, men forfatteren skriver nakent og ærlig om ensomhet, sosial angst og lengsel etter kjærlighet. 

Språk: Nakent, ærlig, åpent, sårt.

Emner: Ensomhet, lengsel, sosial angst, kjærlighet.

Vurdering:
Dette er en fin diktsamling som kan leses av både voksne og eldre ungdom. Diktene er korte, fine og enkle å forstå. De strekker armene ut mot leseren, for å bli tatt imot, og man blir oppriktig glad i noen av diktene. Fordi diktene er så ærlige og såre, og skildrer de vanskelige temaene Bergquist tar opp, på en måte ungdommen kan kjenne seg igjen i. Det er flere gode dikt å dra frem, og dette er et av dem:

«hvorfor blir du ikke med ut
spør du
jeg føler meg møkkete
svarer jeg
ta deg en dusj
sier du
det er på innsida
sier jeg»

Anmeldt av Jeanette Sødal Blomberg, Lillesand folkebibliotek

Du og jeg

Av Victoria Dalsberget
Vigmostad Bjørke, 2022
113 s
Målgruppe: Ungdom og voksne – fra 15 år
Bokmål

Bakgrunn: Victoria Dalsberget er lærer og instagrampoet. Hun har over 50 000 følgere på instagram og har følgende å si om hvorfor hun skriver poesi:

 Psykisk helse og selvfølelse har blitt min hjertesak opp gjennom årene. Alle har en psykisk helse, og det handler i ytterste grad om å være menneske. Samfunnet er så preget av tabuer, og jeg ønsker å bidra til normalisering og dialog rundt de delene av livet som er utfordrende. Spesielt i en ungdomstid hvor man skal konstruere sin egen identitet, samtidig som man eksponeres for en verden der det kan være vanskelig å skille mellom den retusjerte virkeligheten i sosiale medier og virkeligheten. Det handler også om kraften i gjenkjennelse; den positive virkningen av det å kjenne seg igjen og føle seg sett, sier hun.

Innhold:  81 dikt om kjærlighet – tap – forelskelse. De fleste korte dikt på et vers gjenspeiler en ung kvinnes tanker og følelser om disse temaene. Diktene er direkte til den hun elsker, lengter etter eller ikke elsker lenger. Det er fritt for klisjeer, noe som denne genren lett kan ty til.

Boka er tredelt: Første delen er viet forelskelse. Andre del omhandler tap og tredje delen er hun i kjærlighetens tegn. 

Genre: Lyrikk

Emne: Kjærlighet, savn 

Språk: Bokmål – korte, frie dikt uten noen verseform

Illustrasjoner: Alida Husby har laget en rekke strektegninger til en god del av diktene.

Vurdering:  En fin samling av klisjefrie dikt med direkte tale til den hun elsker eller har mistet. 

Anmeldt av Torvald Hellum, Agder fylkesbibliotek

Eg blir her

Av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen
Samlaget, 2022
155 s.
Målgruppe: Ungdom (over 13 år)
Nynorsk

Hovedinnhold:
Hovedpersonen er 16 år gamle Oda som bor i en liten bygd på Vestlandet sammen med faren, besta og besten. Hun gleder seg til å tilbringe sommerferien sammen med bestevenninna Emma og kjæresten Sondre. 

I løpet av sommeren treffer Oda Daniel som er i bygda om sommeren. Forholdet mellom dem utvikler seg gjennom boka. 

Oda mistet moren da hun var liten, hun bor sammen med besteforeldrene. Faren bor i ei løe ved siden av huset, der har han laget seg en liten pub. Han har alkoholproblemer.

Språk: Forfatteren skriver i et lettlest nynorsk språk.

Emner: Familieforhold, Fedre og døtre, forelskelse, tenåringsjenter, vennskap

Vurdering:
Boka passer målgruppa veldig bra. Den tar opp mange forhold som ungdom lett kan kjenne seg igjen i. Hvordan det er å bo på et lite sted, der alle kjenner alle, vennskap, kjærlighet, vanskelige familieforhold og hvor viktig det er å snakke om vanskelig ting.

Oda har mistet moren sin som liten, og faren bearbeider sorgen ved å drikke. Oda synes det er flaut at faren drikker, og ikke er som de andre fedrene. Han er snill, og hun har god støtte i besteforeldrene som hun bor hos. Men han gjør flere ting som gjør henne utilpass. Han poster ting på Facebook når han har drukket, og hun blir en slags omsorgsperson for ham, selv om det skulle vært motsatt.

Savnet etter moren er vanskelig for både Oda og faren. Etter farens hjerteinfarkt skjønner Oda at faren drikker for å ha et sted å gjøre av følelsene når de blir for store. De snakker mer om de vanskelige tingene, og faren lover at han ikke skal drikke så mye mer. 

Daniel er en gutt som virker veldig tøff på utsiden, men det viser seg at han er en gutt med gode verdier. Han har selv en alvorlig syk mor, som trenger hans hjelp.

Anmeldt av Kristine Gravdal, Lista ungdomsskole

 

 

 

 

Mysteriet med den blå tåken (Rema 1)

Av Amy Kim Kibuishi
Oversatt av Kristian Baardsen
Fontini forlag, 2022
250 s.
Språk: bokmål
Målgruppe: 9-16 i (ifølge forlaget)

 

Mysteriet med den blå tåken er den første boken i Rema-serien. Forfatteren Amy Kim Kibuishi er nært knyttet til Amuletten-serien, siden hun skal ha vært inspirasjonskilde og fargelegger for Kazu Kibuishi. Naturlig nok, markedsfører forlagene ved å understreke denne sammenhengen, og det kan derfor tenkes at tilhengere av amuletten-serien vil prøve seg på Rema-serien mens de venter på den siste amuletten-boken. Dessverre synes jeg at den første boken i Rema-serien ikke lever opp til forventningene som Amuletten-lesere måtte ha. Mysteriet med den blå tåken mangler det vesentlige for å bli en god historie, men inneholder så altfor mye annet.

 

Handlingen i boken begynner uten videre introduksjon, og jeg finner det det er vanskelig å henge med da jeg ikke vet hvem, hva eller hvorfor. Det starter med en monolog til en tenårsjente, og går plutselig over til ravner med fem røde øyne og et magisk tre, et spøkelse og en død forelder. Så skjer det en øyeblikkelig forelskelse, og går over i det klassiske oppsettet: en dårlig forelder som bare tenker på seg selv, og enda har ikke selve historien begynt!

 

60 sider inn i boken gir handlingen fortsatt ikke mening. Jenta, som jeg etter hvert finner ut at heter Tabetha, blir dratt inn i en fantasy-verden der hun finner den mystiske Filip. Spørsmålene blir bare flere jo lenger jeg leser i boka. Det er portaler, intergalaktiske reiser, hemmelighold, flyvende mennesker, mystiske krefter og opprør mot styringsmaktene. Forfatteren har prøvd å skape en ny verden, og har til og med funnet opp en skapelseshistorie som leseren blir introdusert til. Alt som hender i denne verdenen er likevel så søkt, at jeg mister interessen for å lære mer. Langt inn i handlingen prøver boken endelig gi Tabetha (og leseren) en forklaring på handlingen, uten å egentlig lykkes. Forklaringene inneholder mange nye ord som en ikke skjønner eller husker hva er og jeg må stadig bla tilbake for å forstå. Handlingen tar mange uventede vendinger, så hvis det ikke var vanskelig nok å følge med fra før, så bli en i hvert fall forvirret da persongalleriet vokser. Det skjer noen kraftige smell da gode krefter støter sammen med onde, men ellers synes jeg ikke boka innfrir spenningen som markedsføringen har bygget opp.

 

Fargeleggingen og miljøbeskrivelsene kan til tider være fine, men karakterenes ansikter er flate, uten skygger og for stiliserte for at de skal gjøre særlig inntrykk. Bildene er veldig informative, og det krever en mer erfaren tegneserieleser. Noen bilder må studeres nøye for at en skal få med seg hele handlingen. Stilen veksler mellom klassisk tegneserie-rute inndeling og helside-tegning, og jeg hadde mange ganger vanskelig å følge handlingen i den tenkte rekkefølgen.

 

Rema-serien sammenlignes gjerne med Amuletten, men Amuletten: Steinvokteren er enklere, det er lettere å henge med og kjøpe handlingen. For alle Amuletten fans som utålmodig spør etter den 9. boken i serien: dere må fortsette vente. Rema-serien er en dårlig erstatning på det mange har ventet på lenge allerede. Dessverre ender Mysteriet med den blå tåken også i en cliffhanger, så det er antakeligvis mer å vente av samme slag.

 

Anmeldt av Maja M. Andreassen, Kristiansand folkebibliotek

Dei dødsdømte: dødsstraffa i Noreg og historia om nokre av dei som mista livet

Av Aina Basso
Samlaget, 2022
143 s.
Målgruppe: Fra 13 år
Nynorsk

 

Dei dødsdømte er en fagbok som presenterer den norske historien om dødsstraff i korte trekk.

I permen fremst kan du se de vanligste metodene for dødsstraff i Norge illustrert, og i permen bak finnes det et kart over hvor hvilke land som fremdeles bruker dødsstraff og hvilke som ikke bruker det. Vi finner også en ordliste og en oversikt over kilder/litteratur bakerst i boken.

Første kapittel innleder med generelt om dødsstraff og historien rundt den, mens siste kapittel tar for seg dødsstraff i dag og etikken rundt. Kapitlene imellom forteller om enkeltskjebner som konkretiserer sin tidsperiode i kronologisk rekkefølge. Etter hvert kapittel har forfatteren laget en punktliste over fakta som passer inn med tema.

Språket er faglig med mye fakta, navn og årstall og til tider noe tungt. Kapitlene er korte og luftige med små illustrasjoner, noe som letter lesingen. Historiene om enkeltskjebnene er ikke fortellende, men heller saklige og beskrivende.

Boka er opplysende og vil være en god kilde for de som ønsker fakta om dødsstraff i Norge, men min mening er at det er ikke en bok man leser for lystlesingens skyld. Til det blir det for mye tung fakta og for lite spenning rundt enkeltskjebnene. Dette kan tolkes som en fin ting da det gjerne kan ha vært et bevisst valg som er gjort ut av respekt for personene og det alvorlige tema. En innvending til dette blir da at forsiden gir en annen forventning med sine bloddryppende fonter.

Tema: Dødsstraff i Norge

Anmeldt av Tove Jeanette Kittelsen, Arendal bibliotek