Nidstangen

av Åsa Larsson
oversatt av Jørn Roeim (MNO)
Gyldendal 2015
Bokmål, 143 sider
Sjanger: Thriller/grøsser

Hovedinnhold:
Hovedpersonene i boka er brødrene Viggo og Alrik. De er barnevernsbarn og har akkurat flyttet til nye fosterforeldre, Laylah og Anders, som bor på et lite sted kalt Mariefred. De går henholdsvis i 5. og 7. klasse, så da antar jeg at de er 10 og 12 år.

De sliter med problemadferd og har en tendens til å havne i trøbbel/bråk. Etter en episode på skolen hvor de havner i slåsskamp med noen andre elever, løper Alrik (den eldste) så langt avgårde som han orker. Ved Oransjeriet treffer han Magnar, som behandler han på en helt annen måte enn hva han er vant til. De skal vise seg at Magnar og Estrid (Magnars medsammensvorne) har ventet på Viggo og Alrik. Det blir til at brødrene må hjelpe Magnar og Estrid i Oransjeriet pga noe hærverk og i den forbindelse tester de om brødrene er de krigerne de tror de er.

Nå skjer det skumle ting for Viggo slipper løs en edimmu fra ei bok med sumerisk skrift og de kommer seg ikke ut av rommet før de har klart å bekjempe den. Etter at de har bestått testen forteller Magnar og Estrid dem om mange hemmeligheter og at de kjemper mot ondskapen som rår når tiden pulserer sånn som den gjør nå. I kampens hete mot edimmuen forsvinner det ei nidstang fra rommet på uforklarlig vis og de bruker mye tid på å finne den igjen. En nidstang bruker til å ta kontroll over andre mennesker og det skal vise seg at den nye fostermoren deres har fått en forbannelse over seg og er under nidstangens makt. Nå haster det med å finne den før hun er helt fortapt. De finner stangen, men det blir en dramatisk kamp hvor de både må sloss mot nidstangen påvirkningskraft og Laylahs demoniske krefter.

Det går heldigvis godt og Laylah kommer til seg selv når Estrid får tatt kontroll over nidstangen igjen. Handlingen roes ned og de bearbeider inntrykkene og de siste dagers hendelser. Boka avsluttes med et cliffhangerkapittel hvor Viggo står ovenfor et mørkt og uhyggelig vesen med et umenneskelig ansikt uten øyne...

Språk:
Handlingsdrevet. Mye dialog. Lite beskrivelser eller skildringer. Kronologisk utvikling, ingen tilbakeblikk. Viggo er kanskje noe kjapp i replikken og med et vokabular og en formuleringsevne som tilsier at han er eldre enn ti år (s.27 og s.106 f.eks). Bortsett fra navnet på alle de magiske gjenstandene er det få vanskelige ord. Noe banning og drapstrusler slippes også løs hist og her, så tonen kan være litt røff innimellom.

Emner:
okkultisme, overnaturlige fenomen, kampen mellom det gode og onde, mystiske hendelser.

Alder og målgruppe:
Gutter 10-13 år.

Vurdering:
Lettlest og spennende. Man blir fort kjent med personene i boka og «kjøper» plottet, om man har sansen for skumle og urealistiske fortellinger. Åsa Larsson har godt grep rundt det fortellertekniske og er flink til å bygge og bevare intensiteten i fortellingen. Det grafiske tegneserieelementet som sporadisk dukker opp er jeg mer i tvil om tjener noe hensikt. Da kunne de heller bare illustrert noen av de sentrale og fremmedartete elementene i teksten (impen, nidstangen, edimmuen etc.) i stedet for å repetere handlingen i tegneserieformat. I mine øyne ble det bare forstyrrende.

Dette er første bok i en serien Pax og foreløpig er det planlagt utgitt ti bøker.

Anmelder er Rune Stordahl, Farsund bibliotek

The maze Rrunner . I dødens labyrint

av James Dashner
Oversatt av Cecilie Winger
Cappelen Damm 2014
Bokmål, 439 sider

Hovedinnhold:
Hovedpersonen heter Thomas og han har på mystisk hvis fått slettet deler av hukommelsen sin.
Han kommer til seg selv i en mørk heis, på vei mot hans nye liv. Han blir reddet ut av heisen av en gjeng som bor midt i en kolossal labyrint og sammen skal de forsøke å finne veien ut av den. Alle har en lignende historie å fortelle om hvordan de endte opp her, og alle er gutter i alderen 12-18 år. Noen har vært her i to år allerede og de har aldri klart å finne veien ut av labyrinten i løpet av den tiden.

Vanligvis kommer det en ny person – alltid en gutt –  en gang i måneden, men allerede dagen etter kommer det en ny person og denne gangen er det ei jente! Hun er halvdød og mumler noen uforståelige ting. Etter dette begynner det å skje ting som går på tvers av den rutinen til de som har vært der lengst. De begynner å mistenke at Thomas vet noe som de ikke vet og at det er en forbindelse mellom han og den nyankomne jenta. Thomas mistenker at de kanskje har rett, men han husker jo ikke!
Ellers er det en del mystiske ting som skjer her: Hvorfor flytter veggene i labyrinten på seg om natten? Hvorfor har akkurat Thomas og resten blitt plukket ut? Hvem er det som står bak? Hva er hensikten med hele labyrinten? Hvem har laget monstrene som vandrer rundt i labyrinten på nattestid? Og hva skjer egentlig med personene som går igjennom Forvandlingen?

Språk:
Omstendelig. Mye refleksjon og mange beskrivelser. Innimellom er det veldig forstyrrende at Thomas «alltid» skal tenke og reflektere over hver minste lille ting i dialog/samspill med andre. Det blir særlig påfallende i de sekvensene hvor det er dramatikk og tempo.

Noen ord om den norske oversettelsen:
Helt grusom. Faktisk noe av det verste jeg har vært borti. Jeg føler sjeldent behov for å lese bøker som er oversatt fra engelsk på engelsk, men etter de syv-åtte første kapitlene av den norske utgaven kastet jeg inn håndkleet. Jeg lånte med meg hjem boka på originalspråket og da falt mye på plass. Her har oversetter nesten bokstavelig talt oversatt ord for ord, uten å tilpasse innholdet til det norske språkets grammatikk.

Emne: Spenning, action, dystopi, mysterium

Alder og målgruppe:
Gutter og jenter som rådigger Dødslekene, Variantene, Divergent-serien, Gone-bøkene, andre dystopier etc...

Vurdering:
Boka er meget spennende og man «kjøper» plottet omtrent umiddelbart. Det har mye å gjøre med at Dashner opererer godt innenfor premissene og logikken han har laget for sitt univers. Litt småplukk er det dog: For det første er det litt vanskelig å tro at de har vært der i to hele år og ikke funnet ut av de tingene som Thomas finner ut av i løpet av... tja, kan det være fire-fem dager? Og for det andre har Dashner en tendens til å overfortelle. Særlig i dialogene, som ofte mister flyten fordi han må være sikker på at vi skjønner de tingene som andre lar stå mellom linjene.

Rune Stordahl, Farsund bibliotek

Felina - friske fraspark

Skrevet og tegnet av InkaLill (Inga-Lill Røsberg)
InkaLill forlag 2012
Bokmål


Hovedinnhold:
Boka begynner med å fortelle litt om bakgrunnen for utgivelsen. Funny-animals fortellingene om Felina var i utgangspunktet en serieføljetong i norsk barneblad i 1993. Forfatteren fikk gode tilbakemeldinger og arbeidet dermed videre med serien og utviklet flere figurer som dukker opp sammen med hovedpersonen, Felina.
Boka er dermed en samling av fem tegneserie-fortellinger om Felina som er en typisk norsk huskatt av utseende: svart og hvit. Hun er en skikkelig heltinne-katt som møter alle utfordringer med friskt pågangsmot, er også en skikkelig smarting som ser løsninger på alle problemer og har god fantasi. Byen Sjom som hun bor i, er nabobyen til Grom. Disse er vanlige byer slik vi kjenner dem, men alle innbyggerne er selvfølgelig ulike dyr. Når Felina ikke er ute på spennende eventyr, jobber hun som bibliotekar og forfatter. Sjangerne i fortellingene varierer mellom å være eventyr-, sjørøver, detektiv- og spøkelsesfortellinger.

Språk/illustrasjon: Lett språk med enkle fargerike tegninger.

Emne: Mysterier, trolldom, rettferdighet og litt om likestilling.

Alder boka passer for: Fra 10-12 år.

Vurdering: Fordi sjangeren varierer i fortellingene, er det garantert en eller flere av disse som vil fenge barn og unge. Situasjonene er spennende, morsomme og gjenkjennende. Likte denne heltinne-katten som kanskje bare har en svakhet: hun kan ikke svømme!

Jannicke Usterud