Det er bare kjærlighet

Skrevet av Sverre Henmo

Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2016
Målform: Bokmål
Antall sider: 125
Emne: Forelskelse, vennskap, lojalitet, kjærlighet, søsken

Jonathan går på ungdomsskolen, er kamerat med Axel og er forelsket i Alina. Alina, som er så pen at hun har vært med i en reklame for håndvesker. Axel har aldri hatt kjæreste. Det har for så vidt ikke Jonathan heller. En ettermiddag står Axel på døra hos Jonathan sammen med Savannah og Liva – som er nest og tredje høyest i klassen. Savannah vil gjerne være kjæreste med Axel, men bare hvis Jonathan sier ja til å være sammen med Liva. Jonathan tenker mest på Alina, men vil heller ikke svikte bestevennen. Da blir det vanskelig.
Jonathan bos sammen med mora og broren Trym. Trym går i tiende og er stjerna på skolelaget i fotball, og banker opp Jonathan så fort han får en anledning.

Vi følger Jonathan noen få dager, men det som skjer disse dagene er viktig for ham. Han havner i et dilemma som det er vanskelig å komme seg ut av uten å svikte noen.
Boka er lettlest og til tider ganske morsom. Kapitlene er korte, skrifta stor og språket flyter lett. Sverre Henmo har vært flink til å skildre livet for en gutt i åttende – uten at det blir klisjefylt. Boka passer for alle gutter og jenter som har vært forelska. Eller som har eldre søsken. Fra 12 år og oppover.

Anmeldelse skrevet av Barb Lamprecht Wang, Vest-Agder fylke/Kulturseksjonen 

#Alfahann

Skrevet av Jan Tore Noreng

Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2015
Målform: Bokmål
Antall sider: 328

Som forfatteren selv skriver om boken på sin blogg: #Alfahann handler om trening, kroppsfokus og rollen sosiale medier som Instagram har i livene våre. Det handler om hvor galt det kan gå når noen som aldri har møtt motstand andre steder enn i treningslokalet plutselig får seg en alvorlig knekk. Det er en undergangsfortelling og et mørkt, psykologisk portrett.

Hovedpersonen heter Torstein, en intelligent, men selvgod, ekkel og arrogant fyr som aldri har møtt noe særlig motgang i livet sitt. Han har vært vant til å være den erketypiske kjekkasen og kuleste gutten i klassen, han som er best likt, er sammen med den peneste jenta, og som i tillegg alt går godt for, selv når han tar lett på ting…han som mange av oss andre menn har vokst opp med å, ironisk nok, ikke tåle trynet til, og som fortsatt får frem rykningen i det ene øyet når vi møter på hans like.

Men uansett. Kjæresten til Torstein, Viktoria, har akkurat slått opp. Han har ikke opplevd noe særlig til motgang før, så dette er en alvorlig knekk for en ellers selvopptatt og selvsikker guttevalp som anser seg selv som den perfekte gutten som har sin lille verden for sine føtter. Livet hans faller praktisk talt i grus, og for å kunne finne tilbake til godfølelsen så begynner han å løfte vekter. Etter hvert som treningen gir resultater blir han stadig mer opphengt i å utvikle muskler og bli en alfahann: han som får alle damene og som ingen kødder med. Derfra er veien plutselig veldig kort til anabole steroider, og Torstein er i full gang med en stadig nedadgående spiral hvor personligheten og tankene hans blir stadig mørkere.

«Sannsynligvis kommer du ikke til å like Torstein så veldig etter at du er ferdig med å lese.»

Og det gjorde jeg ikke. Verken på slutten eller i begynnelsen, men av litt forskjellige grunner. Jeg ble dratt inn i Torsteins egosentriske liv fra første side, til tider motvillig, for jeg kunne rett og slett ikke fordra ham. Han var den bortskjemte snørrvalpen med alt, som plutselig mister helt samlingen når «den perfekte» kjæresten slår opp. Dramatikk og store følelser på gang, men, som jeg oppfattet det, av litt feil grunner. De aller fleste har opplevd den store kjærlighetssorgen, men i Torsteins tilfelle virket det som at det var kjærligheten til seg selv og hans eget selvbilde som gjorde mest vondt, fordi hva ville de si om ham, i rollen som den kuleste gutten, at han ikke lenger var sammen med den peneste jenta? Så sitter han der da, med livet «ødelagt»…

…boo fu**ing hoo.

Det hadde jo vært litt dumt om han endte alt der og da, kanskje mest for boken sin del, men for meg som leser så var han på daværende tidspunkt ikke en karakter jeg hadde dratt meg i håret for om han forsvant ut av historien. Jeg kan ikke påstå at karakteren var lite troverdig, til det ble jeg altfor provosert av ham og hvordan han tenkte om og oppførte seg mot andre, særlig da han begynte å småsympatisere med gjerningsmenn fra skolemassakrer og selv vurderte hva det egentlig var som holdt ham igjen fra selv å gjøre det samme, siden han ikke egentlig kjente skole- og klassekameratene sine så godt eller i det hele tatt «skyldte» dem noe.

Som ungdomsbok så har boken absolutt kvaliteter og er veldig spennende, med både sex, vold og bunnløs fortvilelse mellom permene. Jeg mislikte tydeligvis Torstein, ikke fordi jeg ikke trodde på ham, men fordi jeg fant ham ufordragelig, veldig lite sympatisk og med en forskrudd moral. Hodet hans var et ekkelt og fiendtlig sted. Historien var mørk, men svært underholdene, språket var godt og troverdig, noe som kan være en utfordring når en voksen person skal skrive jeg-stemmen til en ungdom. Kudos til Noreng. Det er en dyster og litt trist fortelling om et menneskes nærmest maniske søken etter stadig bekreftelse, og som hemningsløst og uten begrensning gjør alt han kan for å opprettholde og øke sosial status.

Jeg ville anbefalt den til modne lesere i alderen 13 år og oppover.

PS. Torstein er en skikkelig #alfadust.

Anmeldelse skrevet av Martin Eidskrem, Farsund bibliotek

Fordi jeg elsker deg

Skrevet av Helene Uri
Forlag: Cappelen Damm 2015
Målform: Bokmål
Emne: Manipulering, mishandling, forelskelse, svik.
Passer for 13 år og oppover

Tittelen på boka, «Fordi jeg elsker deg» med kryss over, og baksideteksten gir oss kraftige hint. Og ikke minst bokas aller første få og urovekkende setninger, levner ingen tvil; historien Elin skal fortelle, fra en rullestol, er ingen fin historie.

Elin går på videregående. Ho har aldri hatt kjæreste, før hun en fredag ved en tilfeldighet, treffer Fredrik og blir fullstendig sjarmert. For hvilken storsjarmør! Alle lar seg sjarmere, alle venninnene til Elin og ikke minst mamma. Fredrik er utrolig kjekk, fint kledd, veltalende og hyggelig. Men her er det noe som skurrer, og når noe virker som at det er for godt til å være sant, så er det som regel det. For Fredrik er i tillegg veldig, veldig overbevisende. Så overbevisende at hun på tirsdag allerede har rukket å vise seg i undertøyet, kysset med han, endret statusen på FB til «In a relationship» og ligget naken i senga med han. Og når de truende SMS-ene fra Bjørn begynner å tikke inn, får man for alvor følelsen av at noe fryktelig galt kommer til å skje.

Når Elin begynner å fortelle er det ingen romantisk og søt kjærlighetshistorie. For selv om Elin lar seg forføre og blir forelska, er teksten full av små creepy detaljer som gir et frampek mot denne vonde slutten som vi vet kommer. Innimellom er det også avsnitt hvor hun tydelig i etterkant har tenkt og forstått hvor gale tingene egentlig var. Språket flyter lett, det er en del dialoger, og ikke minst spenning som handler mye om hvem som blir årsaken til Elins grusomme opplevelser; Fredrik eller Bjørn.

Historien til Elin er ikke enestående. Slik som dette skjer. Men man blir allikevel sittende igjen etterpå å tenke over hvor skremmende det er at en normal, oppegående, skoleflink jente kan bli et slikt offer og miste seg selv fullstendig. Dette er en viktig bok for både gutter og jenter i ungdomsskolen og videregående. Anbefales!

Anmeldelse skrevet av Jannicke Usterud, Vennesla bibliotek

Til minne om Idhun: Mostandsbevegelsen

Skrevet av Laura Gallego García

Oversatt av Kari og Kjell Risvik (MNO)

Bazar 2011

Bokmål, 489 sider

Sjanger: (Urban) Fantasy

Innhold:

Vi følger hovedpersonene Jack og Victoria, som begge er 13 år da historien starter, og deres vei inn i det som kalles for Motstandbevegelsen. De blir kjent med de som driver den bevegelsen, Alsan og Shail. Begge er forvist fra deres verden, Idhun og blir jaktet på av den onde Kirtash. Heldigvis har de et hemmelig skjulested som heter Limbhad hvor de opererer fra. Både de onde og gode leter etter den siste dragen og enhjørningen som befinner seg på jorden. De er sentrale for en helt spesiell profeti i deres verden, Idhun.

Jack og Victoria blir lært opp av Motstandbevegelsen og vi følger deres vei fra usikre trettenåringer til mer modne femtenåringer i løpet av boka (boka er todelt og historien starter opp igjen to år senere omtrent halvveis). Undveis har de blitt satt mer inn i mytologien til Idhun og de har hatt flere sammestøt med den onde Kirtash og hans mager Elrion. Det har stort sett vært artefakter de har knivet om, samtidig som Motstandbevegelsen har prøvd å beskytte Idhunitter som lever i skjul på jorda. For de har Kirtash jaktet på mens han har letet etter enhjørningen og dragen.

I del 2 av boka slår kjærlighetsdramaet ut i full blomst og Victoria slites mellom sin mutte og innesluttede venn, Jack, og den mystiske og onde Kirtash, som også er superberømt popstjerne på si, viser det seg. Begge beilerne er superforelska i Victoria, men bare Kirtash uttrykker det klart og tydelig ved å si «jeg elsker deg» til Victoria. Jack er mer klønete i sine fremstøt og roter det til ganske grundig hele tiden, noe han kommenterer selv også.

Til slutt ender det med at Kirtash (som nå heter Christian) forråder sin far, den onde Ashran Svartekunstner, og joiner Motstandsbevegelsen i kampen mot de onde Shekene (slangevesener).

Språk:

Allvitende forteller. Mye dialog, mye beskrivelser og skildringer, mye handling. Mye klisjeer. Ja, egentlig er det så mye av alt, at det kanskje er for mye? Det er også en del repetisjon av enkelte uttrykk, som «han/hun fór sammen». Noen få fremmedord og noen ord/uttrykk som fremstår som arkaisk (eller burde jeg skrevet gammeldags?) og kunstig. Dialogene, og tankearbeidet underveis i dem, er tidvis «cringeworthy» (kom ikke på noe norsk uttrykk for når man sitter og vrir seg i stolen og bare stønner oppgitt). Oversettelsen virker som hastverksarbeid. Språket fremstår som kjedelig og platt. Setningene er ofte lange, med innskutte ledd.

Emner:

Kjærlighetsdrama, konflikthåndtering. Om å være «utvalgt», finne sin plass, mestre alvorlige hendelser, tilhørighet, vennskap.

Målgruppe:

Jenter i alderen 11-15 år som er interessert i actionfylt fantasy, men som også vil ha kjærlighet og trekantdrama.

Vurdering:

Som en voksen og erfaren leser, syns jeg ikke dette var en god leseropplevelse. Det kan skyldes at teksten ikke er ambivalent, altså at den ikke er tenkt å kommunisere til en voksen leser i tillegg til hovedmålgruppen. Teksten er i mine øyne veldig lukket. Det er lite rom for å være meddikter. Man blir tatt i hånda fra første setning og mates med teskje hele veien, sånn at fortelleren, eller forfatteren, er sikker på at du får med deg alt som skjer og hva personene til enhver tid tenker. Her er det veldig lite «Show, don't tell».

Når det gjelder plottet, og alt som skal introduseres, syns jeg det blir rotete og overlesset. I tillegg gikk jeg fort lei av det gnålete Twilight-dramaet som blomstrer for fullt i andre del av boka. Teksten makter heller ikke å gjøre historien særlig spennende. Når det f.eks står på side 164 «Så dro de av sted på et oppdrag, og de visste utmerket godt at det kunne bli deres siste» og man ikke er halvveis i boka ei gang, hvem er det de egentlig tror de lurer? Jeg kjente iallfall ikke at pulsen steg fordi jeg trodde at det kom til å skje noe ytterst dramatisk på dette oppdraget.

På den ene siden er teksten overtydelig og klisjefylt, som kanskje antyder en ungdomsleser som er usikker og ønsker klarhet. Men på den andre siden er teksten full av avanserte og omfattende setningstrukturer, med en del fremmedord, mange egennavn og nye begreper som skal introduseres. Særlig i fobindelse med at det skal etableres en hel egen mytologi fra forfatterens side. I tillegg hopper den allvitende fortelleren fra person til person uten å markere dette tydelig i teksten og kombinert med liten tekststørrelse og lite luft mellom setningene, fordrer dette en avansert leser med mye lesetrening i mine øyne.

Det kan godt være at boka har sitt publikum, men det blir ingen anbefaling fra meg og jeg kommer heller ikke til å trekke frem dette boka i vårt formidlingsarbeid ut mot elever eller andre lånere.

Anmeldelse skrevet av Rune Stordahl, Farsund bibliotek

Egypt - revolusjon i faraoenes land

Skrevet av Torunn Berge
Gyldendal Norsk Forlag AS 2015
Faktabok
Målgruppe: Ungdom 12-16

Torunn Berge, født 1956, er utdannet grafisk designer fra Westerdals reklameskole. Hun jobbet som bokdesigner i Gyldendal fra 1984 – 1996, senere som frilans designer. Hun debuterte som forfatter i 2013 med Langs Silkeveien i Sentra-Asia, en reiseskildring og faktabok for ungdom. I 2014-15 gikk hun på faglitterær forfatterutdanning ved Norsk Barnebokinstitutt.

Boka innledes med en gjennomgang av revolusjonen og den arabiske våren, samt en presentasjon av Khaled Said, som regnes som revolusjonens første martyr.

Torunn Berge har reist rundt i Egypt og intervjuet unge mennesker. Fem av dem var med under demonstrasjonene på Tahrirplassen, de er i alderen 23 – 30 år. 34 år gamle Ammar er billedkunstner, og underviste på kunsthøyskolen i Luxor fram til februar 2011. Da byttet han ut lerretene med murer og husfasader, og dro til Kairo.
Etter en presentasjon av det muslimske brorskap følger tre intervjuer med ungdom fra andre steder i Egypt; Layla på 26 bor i en liten landsby i utkanten av Sahara, er gift og har (snart) fem barn. Amira er 15, elsker å gå på skole og har lyst å fortsette, men må gifte seg med fetteren sin, og Ahmed på 19 som jobber som safariguide for turister. Intervjuene følges av flotte bilder.
Så følger en generell del om Egypt som turist- og terrormål (!). Utvalgte deler av Egypts samfunn og historie har fått egne kapitler; Kvinnene - med og uten slør, Sahara, Hieroglyfer, Nilen, den koptisk-ortodokse kirken samt Aswan-dammen og tempelflyttinga. Det er også et eget kapittel om egyptisk graffiti.

Boka avsluttes med et kapittel om dagens situasjon i Egypt (2013), og fortsettelsen av revolusjonen. Boka inneholder en kronologisk liste over Egypts historie fra ca. 6000 år fvt (før vår tidsregning) og fram til 2014. Den inneholder også en oversikt over dynastiene, samt lister over de viktigste faraoene og de viktigste egyptiske gudene. Boka inneholder også en liste med ordforklaringer. Helt bakerst er det et kart over landet, der også landsbyene som intervjuobjektene kommer fra er tegnet inn.

Vurdering:
Egypt er et fascinerende land. Det tror jeg Torunn Berge også mener, boka er skrevet med kjærlighet til land og folk. Intervjuene er lette å lese, selv om temaene som tas opp er tunge. Hele boka er krydret med gode fotografier. Særlig interessante og flotte er bildene av graffitikunsten. Boka favner vidt og er innom mange emner. Boka hadde blitt bedre om forfatteren hadde konsentrert seg om intervjuene og bruken av politisk kunst og graffiti, den delen av boka er bra. Blandingen av intervjuer og faktakapittel er rotete og ikke helt vellykket. Intervjuene er holdt i et enkelt språk, mens faktakapitlene spriker litt mer. Noen steder flyter språket lett, andre steder virker det litt lite gjennomarbeidet. Det hadde også vært interessant med et intervju med noen som sympatiserer med det muslimske brorskap, men det var kanskje vanskelig å få til? Egypt har blitt et farlig land å være journalist i, i følge Torunn Berge det tredje farligste landet etter Syria og Irak.
Kildehenvisningene er i beste fall underlige. Internett er ingen kilde.

På baksida av boka står det: Torunn Berge har reist rundt i landet, intervjuet ungdommer og tatt bilder som kan ta pusten fra deg. Berge har funnet fram til interessante intervjuobjekter. Men, noen av de som er intervjuet er litt for gamle til at 13-14 åringer vil se på dem som ungdommer. Det hadde også vært interessant med et intervju med noen som sympatiserer med det muslimske brorskap.
Bokas hovedmålgruppe er ungdom fra 12-16. Jeg tror også boka kan passe for eldre ungdommer og voksne.

Anmeldelse skrevet av Barb Lamprecht Wang, Vest-Agder fylkeskommune

Mamma er et annet sted

Skrevet av Aasne Linnestå

 Aschehoug, 2015

Målform: Bokmål

Resymé: Bokas hovedperson, Tale på ca 12-13 år, forteller at mamma er død. Slik åpner boka og slik slutter den. En fortelling om livet mellom dødsbudskapet er mottatt og begravelsen. Ei uke med en far og tre barn og minnene om mamma.
Tale er ofte sint på mamma. Hun var jo glad i oss, eller var hun ikke det? Hun kunne ikke bare dra på høyfjellet, i tynne klær, kun iført en tynn rød kjole. Det var snø på fjellet og mor ble funnet – frosset i hjel.
Minnene om mamma, de gode, de såre og de mindre gode er en rød tråd gjennom boka. De fortelles av pappa, Tale og lillesøster Ane. Jo på to år har ikke noe særlig utviklet språk, men spør av og til om Tale er mamma – mamma?
Følelsene til Tale varierer mellom sorg, tap, sinne og vemod. Hun ønsker ikke å delta i begravelsen. Hun gruer seg til alle i klassen hun kommer til å møte i dagene etterpå. De kommer til å hviske selvmord og se på henne med et rart blikk. Mamma døde i midten av august og skoleferien er over etter begravelsen.
Men Espen, hennes store forelskelse, han lengter hun etter å få aksept av. Hun har sendt ham et dikt – som han ennå ikke har respondert på. Etterpå synes hun det var fryktelig teit av henne. Lengselen etter Espen og tanken på å komme bort blir en drivkraft for Tale. Hun vil bort fra triste pappa og småsøsknene sine og ikke tenke så mye på mamma.

Språk: Boka er lettlest. Korte setninger og drivende framføring, nesten suggererende poetisk språk. En del gjentagelser som får leseren til å tenke at dette er skrevet av en dreven lyriker.

Emne: Sorg, tap, selvmord. Vennskap. Litt forelskelse.

Alder: 12-15

Vurdering: En svært overbevisende og godt skrevet bok om et vanskelig tema. Om skyldfølelse hos ei jente som kjenner ambivalente følelser for mora. Det virker veldig ekte, nesten selvbiografisk. Boka er relativt innadvendt og fylt av hovedpersonens tanker, følelser og sinn – og for øvrig få handlinger. Egner seg godt til yngre ungdom som har behov for å bearbeide egen sorg og eget tap.  

Anmelder er Torvald Hellum, Vest-Agder fylkesbibliotek

Jeg, Earl og jenta som dør

Skrevet av Jesse Andrews
Aschehoug, 2015.
Målform: Bokmål

Hovedinnhold: Greg har hele sitt liv prøvd å holde seg unna trøbbel og holde lav profil på skolen. Greg er snill med alle, likevel er han er ikke venner med noen, bortsett fra med Earl, men det stemmer heller ikke. For Earl er bare en kollega han lager filmer sammen med. Greg klarer seg ganske fint. Helt til moren hans overtaler ham til å bli venn med Rachel,som har fått kreft og ikke har lenge igjen å leve.

Greg kjenner Rachel fra den jødiske søndagsskolen de begge gikk på da de var yngre. Greg ble venn med/flørtet med Rachel for å gjøre ei anna jente han var forelska i sjalu. På mystifistisk vis ble plutselig Rachel og Greg et par, men umiddelbart etter at Rachel ville bli kjent med Greg trakk han seg ut av forholdet. Planen hans var jo tross alt ikke å bli sammen med Rachel.

På grunn av evnen Greg hadde til å alltid få Rachel i godt humør vil gjerne Rachels mor og Gregs mor at Greg skal gjenoppta vennskapet med Rachel, ansett hvor pinlig det måtte bli.


Earl og Greg lager film sammen. De lager egne versjoner av kjente filmer, som for eksempel Apokalpyse nå! Greg viser et par av filmene til Rachel for å muntre henne opp. Ikke lenge etter kommer det et ønske at guttene skal lage en film til Rachel.

Språk: Mye av dialogen i denne boka er skrevet som et manus. 1. persons forteller. Direkte og muntlig språk hvor fortelleren snakker direkte til leseren. Det er også en del lister i boka.

Emne: Vennskap, kreft, å passe inn, skole, selvutvikling.

Alder boka passer for: ca 14-15 år og oppover.

Vurdering: Jeg leste denne boka i mai 2015 etter å ha hørt folk nevne den på Booktube flerfoldige ganger. Folk sammenlignet den med John Greens bøker, folk syntes enten den har hysterisk, corny og morsom eller bare rar og sær. Enten så elsket folk den eller så syntes de ikke noe spesielt om den. Jeg ble nysgjerrig og måtte sjekke ut hva dette var. Siden dette er en stund siden så husker jeg dessverre ikke alle detaljene også leste jeg den før den kom i norsk utgave (har skumlest den norske før dette møtet).

Det jeg riktignok husker er at jeg ikke likte denne boka noe særlig. Den var helt ok. Jeg syntes ikke den var spesielt morsom, det var vel rett og slett ikke min type humor. Jeg syntes boka hadde en ganske molefunken undertone nesten hele veien. Jeg hadde så lite å si om den i mai at jeg hverken laget en video om den eller skrev ned noe om den. Jeg tenkte dette er en bok som vil selge seg selv, fordi andre ungdommer anbefaler den eller fordi den snart kommer på kino. Det er en bok som ikke bør sammenlignes med Faen ta skjebnen, bare fordi det handler om ei jente med kreft. For denne boka er helt annerledes, for min del i alle fall.

Jeg vet at det finnes veldig mange der ute som liker boka veldig godt og det er helt greit. Men folk må være klar over at det er stor mulighet for at folk som likte Faen ta skjebnen, ikke nødvendigvis vil like denne. Dette er mer En pingles dagbok for ungdommer. En usympatisk hovedperson som bruker mesteparten av tida på å drive dank og synes synd på seg selv. Han har ikke engang noen særlige ambisjoner. Greg vekker ingen særlige følelser hos meg annet enn irritasjon. Han oppfører seg opptil flere ganger som en komplett idiot i forhold til både familien, Earl, Rachel og egentlig alle rundt ham. Jeg hadde opptil flere ganger lyst til å filleriste ham.

Jeg likte ikke denne boka, men jeg kan forstå at andre gjør det.

Leseeksempel: Kapittel 6. De to første sidene.

Anmelder er Caroline L. Gabrielsen, Kristiansand folkebibliotek, filial Vågsbygd

Luridiumstyven

Skrevet av Bobbie Peers

Aschehoug 2015

Bokmål

Hovedinnhold: William Wenton alias William Olsen bor i Norge under dekknavn i et hus overfylt med bøker. Bestefaren forsvant sporløst for åtte år siden, rett etter at de måtte flytte. William er fryktelig interessert i koder, og nå kommer «Umuligheten», verdens vanskeligste kode, til Norge.

Det er når William løser denne at ting begynner å skje. Han blir jaktet på, havner på institutt for posthuman forskning og mengden spørsmål han trenger svar på bare øker.

Språk: Godt, men en del vanskelige ord som «kybernetisk» og «orbatorium».

Genre: Science Fiction

Emne: Vennskap, teknologi, kodeknekking.

Vurdering: Jeg gledet meg veldig til denne boken, solgt inn til meg som en fantasy. Det er det altså ikke.  Jeg liker konseptet, men føler at forfatteren har prøvd å presse veldig mye inn på kort tid. Det går slag i slag, og jeg er egentlig tilhenger av høyt tempo, men det er et par ting jeg synes virker tvungent, og jeg skulle ønske boken hadde noen flere pustepauser.

Men for all del: Spennende og med godt tempo.

Boken passer for gode lesere fra ca. 10 år som ikke er skyggeredde.

 

Anmelder er Beate Bjørklund, Søgne bibliotek