Det tapte paradis. Den gylne parykken

av Jan Chr. Næss
Gyldendal, 2018
377 s..
Målgruppe: 12-16 (eller 80)
Bokmål


Vi befinner oss i året 1653, på ei øy i Det Vestindiske hav. Der ligger det en tobakksplantasje, som heter Paradis – men det er langt ifra noe paradis. Plantasjen befolkes av noen slaver, en oppasser som heter Baxter, samt plantasjeeierne: Massa (herr) Hemp, Missus (fru) Hemp og den 15-årige sønnen Jonah Hemp. Den 15-årige slavejenta Medeia og besteforeldrene hennes jobber inne i huset og er litt heldigere stilt enn de øvrige slavene. Det er brutale forhold, med pisking og henging. Jonah liker ikke å se på avstraffelsene og stikker seg gjerne unna i skogen med ei bok.

På østsiden av øya treffer han tilfeldigvis på sjørøveren Wanderdeck som har vært strandet på øya i to år etter å ha blitt kastet over bord fra sjørøverskuta til den beryktede Tybring Torsch. Wanderdeck holder på å bygge en seilbåt slik at han kan komme seg vekk fra øya. En dag blir Paradis overfalt av sjørøveren Torsch, som stjeler alt, setter husene i brann og tar med seg slavene. Oppasseren Baxter blir også med som en slags ekstra sjørøver. Det viser seg at Baxter og Wanderdeck har en forbindelse med hverandre fra barndommen, men de kom vekk for hverandre. Vil de treffes igjen?

Foreldrene til Jonah og besteforeldrene til Medeia blir først drept av de andre slavene. Det er kun Medeia og Jonah som overlever. De rømmer til stranden hvor Wanderdeck holder til.  Så viser det seg at de drepte foreldrene og besteforeldrene ikke er helt døde – men gjenoppstår som zoombier. Zoombiene kommer etter Jonah og Medeia til stranden. Båten Wanderdeck har bygget viser seg å kunne snakke! Forstavnen består nemlig av et urgammelt trestykke som heter Argo, og det er Argo som snakker.

Det haster med å seile av sted før orkansesongen begynner og siden de trenger flere mannskap, får zoombiene lov til å være med på turen. Medeia har en slags kraft, slik at hun kan holde kontroll over zoombiene.

«Den gylne parykken» - som serietittelen heter, hører vi ikke så mye om. Faren til Jonah hadde parykken, men sjørøveren Torsch tok parykken når han angrep Paradis. Slavene som er om bord på sjørøverskipet er blitt lovet frihet, men Torsch har andre planer.

For øvrig forstår vi at det er en viss spenning mellom Jonah og Medeia. Forholdet slaveeier-slave gjelder ikke lenger og det er det vanskelig for Jonah å innrette seg etter. Samtidig synes han at Medeia er vakker og han er tiltrukket av henne. Regner med det blir mer om dette i de neste bøkene.

Emne:Flere emner kan brukes her. Historisk roman ? til dels, unntatt det med zoombiene og overnaturlige krefter og snakkende båter. Slaveri. Vennskap.  Ensomhet. Fantasy?  nja

Språk: Det er bra språk, men mange vanskelige ord- passer for en vant leser.

Alder:   Fra 12/13 år kanskje, passer for alle som liker en sprelsk og spennende fortelling. Men det er mye brutalt som skjer, så ikke for sarte sjeler uansett alder!

Vurdering: En spennende, innholdsrik, brutal, til tider absurd fortelling.  Det er noen kapitler som er tilbake i tid. Selv om det kommer tydelig frem, så kan jo det forvirre enkelte litt.
Personlig syntes jeg alt var greit, helt til zoombiene dukket opp. Forfatteren forsøker kanskje å favne litt videre målgrupper med det grepet.

Boka er stor – 377 sider lang. Oppdelt i passe store kapitler. Det er mye spenning og den er handlingsdrevet.


Anmeldelse skrevet av Anne Kjersti Berntsen, Vennesla bibliotek