Simon og homo sapiens-agendaen

Skrevet av Becky Albertalli

Forlag:            Kagge Forlag

Utgivelsesår:   2016

Originaltittel:  Simon vs. the Homo Sapiens Agenda

Originalspråk: Engelsk

Oversatt av:    Stian Omland

Målform:         Bokmål

Boken handler om 16 år gamle Simon. Simon er homofil, men har ikke stått fram, verken for familien eller vennene sine. Han går tredje og nest siste året på Creekwood High School i staten Georgia, USA. Han chatter anomymt med, og etter hvert mer eller mindre nettdater, en gutt som går på samme skole og som kaller seg Blue i e-postene.

Flørten tiltar med styrke, men Simon kommer i fare for å avsløre seg selv da han logger seg inn på e-posten sin på en av skolens datamaskiner, og dessverre glemmer å logge ut. En klassekollega leser e-postene hans, og mer eller mindre truer med å avsløre ham for hele skolen med mindre Simon går med på å hjelpe ham med å bli kjæresten til en av Simons venninner. Saken blir ikke noe bedre av at venninnen allerede befinner seg i et saftig trekantdrama en amerikansk high school-roman verdig, med Nick og Leah, bestevennene hans. Drama, forviklinger, tenåringsangst og hormoner ute av kontroll stiller seg i kø for å gjøre Simons hverdag vanskeligere, samtidig som han i stadig økende grad legger merke til fotballegger, stramme rumper og søte guttefjes i alle tenkelige himmelretninger. Og hvem er egentlig Blue?

Simon og homo sapiens-agendaen faller inn i rekken blant tidligere YA-bøker med store følelser, kjærlighet og tenåringsdrama, og er tydelig myntet på samme leserskare som bøkene til John Green, Rainbow Rowell, Jennifer Niven, David Levithan, E, Lockhart (Emily Jenkins) og et ukjent antall andre YA-forfattere.

Språket er lett og forståelig. Det er også tydelig hvor handlingen foregår, da de originale stednavnene er beholdt og begreper som "high school" er bevisst ikke oversatt.

Nevneverdige temaer som tas opp er kjærlighet, homofili, mobbing, seksualitet og "de vanskelige tenårene".

Boken passer primært for lesere rundt samme alder som hovedpersonen, altså 15-17 år, men også eldre ungdom og voksne lesere vil kunne ha glede av den, så fremt et gjensyn med de irrasjonelle tenårene, og frustrerende kleine situasjoner i teksten, er utholdelig.

Det jeg personlig likte aller best med boken var også det jeg følte meg aller mest frustrert av; Personene var selvsentrerte og selvrettferdige, med liten til ingen evne til å forstå og sette seg inn i andres situasjon. Små og bagatellmessige handlinger førte til irrasjonelle og uproporsjonalt store reaksjoner som om det var på liv og død, og de voksne var kleine og forsto "ingenting". Lettere sagt så fremsto karakterene som troverdige tenåringer, og det var til tider svært problematisk å finne meg til rette med at jeg ikke kunne lappe til karakterene og be dem ta seg sammen. Jeg syns boken til tider var i overkant politisk korrekt, den gynget ikke hode og hjerte i like stor grad som Hvem er du Alaska og Dager med blå himmel, hovedpersonen var, for meg, vanskelig å sympatisere med, og det var svært lett å legge boken fra meg etter at jeg var ferdig med den.

Anmeldelse skrevet av Martin Eidskrem, Farsund bibliotek