Den umulige sykkelen

Skrevet av Arne Svingen

Illustrert av Henry Bronken
Serie: Svingens gale verden

Gyldendal 2016
Bokmål

Dette er den ene av de to første bøkene i Svingens nye serie med humorbøker for barn, som har kommet ut høsten 2016. Bøkene er på mellom 50 og 80 sider og alle bøkene leses uavhengig av hverandre. Det er planlagt en ny utgivelse hvert halvår.

Bodrik er hovedperson i denne boka og han føyer seg inn i rekken av litterære pinglehelter. Han har ikke en kjempeimponerende cv, det meste han har drevet det til er å balansere på en smal planke i to sekunder, og av det lærte han at han liker best å ha begge beina trygt på jorda. Sykle kan han ikke og har heller ikke noe ønske om å lære det, selv om alle andre på skolen selvfølgelige kan det. Visste dere forresten at man kan se på lårene til folk om de kan sykle? Lår så tynne som kvister er i alle fall et sikkert tegn på at man ikke kan det.

Det er mye som i følge Bodrik er dumt med sykler, blant annet:

Man får vind i øynene.

Man får kaldt hode.

Man blir sliten i lårene.

Man kan kjøre over katter.

Frisyren blir veldig rar.

Man punkterer sikkert annen hver dag.

Man kan velte og få grus i munnen.

Dessverre får han en sykkel av pappa i bursdagspresang, men heldigvis for Bodrik er pappa for travel til å lære ham å sykle akkurat nå og foreslår at de setter den i garasjen så lenge. Bodrik syns det er en god idé og siden pappa ikke har sagt noe om h v i l k e n garasje, bestemmer Bodrik seg for at den kan stå innerst i bestemors garasje, som befinner seg nitten hus lenger nede i gata og er full av skrot og rot.

Han triller sykkelen til bestemors hus for så raskt som mulig å få hele greia ut av verden og så glemme det, men uheldigvis møter han både det ene og det andre hinderet på veien. Først møter han Nils og Anders fra klassen som kommer syklende, de kan både steile og sykle uten hender og vil ha ham med på tur. Bodrik er snartenkt og unnskylder seg med at sykkelen har fått hjulvisp, noe som kan føre til at man kan få kappet av beinet hvis man ikke er forsiktig. Nils og Anders er begge enige om at Bodrik ville sett veldig annerledes ut med ett bein og at det tryggest å la være.

Og det fortsetter sånn, han støter på den ene og den andre utfordringen på veien mellom de nitten husene; fra mannevonde kjøtere, uhåndterlige klessnorer, kjeftesmeller med høyt hår til skateramper så store som fjell. Det blir ikke enklere av at sykkelen plutselig begynner å leve sitt eget liv. Sykler er farligere og den harde bakken roper mot den som klamrer seg til en løpsk sykkel. Hvilken idiot har egentlig funnet opp sykkelen? Kunne den ikke like godt ha funnet opp bilen i stedet?

Kommer Bodrik til å lære å sykle til slutt? Den som leser får se.

Arne Svingen har et lett og morsomt språk. Det inneholder ikke noen overflødige fyllord eller fyllsetninger, det er enkelt, men samtidig frodig og interessant.  

Boka er på 52 sider og det er ganske mye tekst. God, stor skrift. Den har enkle, litt grovt tegnede illustrasjoner som støtter opp om handlingen.

Forlaget sier at serien er for barn mellom 6 og 9 år. Man skal ha gode leseferdigheter for å gi seg i kast med denne helt på egen hånd. Men boka er sikkert fin å lese høyt og er litt morsom for voksne også. Boka passer for gutter og jenter på småskoletrinnet som liker humor og bitte litt spenning. 

Anmeldelse skrevet av Nina Stenbro, Vest-Agder fylkesbibliotek