Nærmere kommer vi ikke

Skrevet av Monika Steinholm

Forlag: Vigmostad & Bjørke

Målform: Bokmål

Jens er en beskjeden gutt fra Tromsø. Han bekymrer seg mye og han er hemmelig forelska i bestekompisen, Niklas. Dessverre er Niklas travelt opptatt av kjæresten, Gunn. En dag bestemmer Niklas at han trenger en pause fra de to turtelduene.

Jens forteller etter mye om og men foreldrene at han er forelska i Niklas, men orker ikke å være hjemme etterpå. Han bestemmer seg for å bo hos sin homofile onkel, som bor i Finnsnes, en periode mens han finner ut av hva han skal gjøre videre.

På Finnsnes blir vi kjent med Edor, som det siste året har vært kjæreste med bestevenninna Beate. I det siste har Beate vært ganske avvisende og Edor begynner å leite etter oppmerksomhet der han kan finne det. Hvilken jente som gir ham oppmerksomhet er ikke så farlig, så lenge han bare får oppmerksomhet. Edor skater, ror og bader stadig i havet. Når Edor ikke er med Beate er han alltid med bestekompisen Cliff. Selv om Edor virker veldig tøff på overflaten, har han det ikke helt bra hjemme, han takler ikke den nye kjæresten til faren, Kiat vil aldri ta morens plass, selv om moren er død.

De to guttene møtes og umiddelbar kjemi mellom dem oppstår. Jens vet for en gangs skyld hva ham vil, men Edor for første gang føler seg på utrygg grunn.

Språk: To fortellere, Edor og Jens. Kapitlene veksler mellom de to fortellerstemmene.

Emne: Kjærlighet, homofili, seksualitet, vennskap, familie, selvtillit.

Alder boka passer for: 13 – 14 år og oppover.

Vurdering:

Dette er en meget løs oppfølger til «Fuck verden», og man trenger ikke å ha lest den forrige boka for å lese denne.

Niklas og Gunn, vennene til Jens, var hovedpersonene i Steinholms debutroman, «Fuck verden». De har ganske små roller i denne boka, men koselig å lese hvordan det går videre med dem.

Jeg likte veldig godt "Fuck verden" og hadde nok litt for mye forventninger til denne. Der "Fuck verden" var nyskapende og tøff blei nok denne litt for klisjefylt og platt for min smak. Litt karikerte homofile onkler. Kjemien som oppstår umiddelbart mellom de to guttene så de neste kaster seg i armene på hverandre. Selv om hver av guttene forteller sin side av historien følte jeg at det manglet noe slik at jeg følte at jeg kom ordentlig under huden på dem.

Stemninga i boka kan godt beskrives ved å lytte til låten «Hjemmeseier» av Herman & Kråkesølv, som det også blir referert til flere ganger i boka.

Utdrag:

S. 39

s. 190

Anmeldelse skrevet av Caroline L. Gabrielsen, Kristiansand folkebibliotek