Revolvergutten

Av Arne Svingen
Gyldendal Barn og Ungdom 2014
Bokmål, 201 sider


Hovedinnhold:
Hovedpersonen heter Robin Hood Evensen (sic) og vokser opp i en kriminell familie. Jeg husker ikke i forbifarten om det ble nevnt hvor gammel han var, men han er nok et sted mellom 10 og 13 tipper jeg. Robin venter på at faren skal komme hjem fra et lenger fengselsopphold, bare for å finne ut at det gjør noen skumle russere også. Den konflikten, og Robins vennskap med klassekameraten sin, Martin, er de to tingene som driver handlingen fremover. Så på den ene siden er fortellingen preget av dramatisk og actionfylt krim og på den andre siden er det en barnlig oppvekstskildring av et vennskap i en noe uvanlig setting. At Robin skal lære opp Martin til å bli en ordentlig kriminell er jo ikke akkurat den vanligste fritidssysselen til to kompiser heller.

Språk:
Tydelig og enkelt. Få fremmedord. Jeg-forteller. Noen få språklige bilder, som fungerer bra («Vi sitter i verdens farligste karusell», «Panna er et fossefall av svette»). Mye dialog og fokus på handling.

Emne:
Kriminalitet. Mennesket bak kriminelle handlinger. Omsorgsvikt.

Passer for:
Gutter som er jevngamle med hovedpersonen i boka, og som trenger/vil ha ei veldig lettlest og fartsfylt bok som ikke krever noe særlig av deg.

Vurdering:
«Revolvergutten» er først og fremst ei rendyrket barnebok for de på mellomtrinnet. Med det mener jeg at her er ingen tydelig dobbeltstemme som gjør at det er noe å hente for en voksenleser (bortsett fra temaene). Egentlig føltes det ut som å lese krimversjonen av «Ei pingles dagbok» minus illustrasjonene. Robin er en særdeles naiv og blåøyd gutt, og jeg stusset i grunn på hvordan det kan ha seg med tanke på oppveksten hans. Kanskje er det naturlig å reagere og tenke som han gjør, men innimellom blir bare tankene og refleksjonene hans bare ufrivillig morsomme (men det har kanskje vært tanken til forfatteren?).

Dette er ei bok for en noenlunde uerfaren leser som ikke har lest så veldig mange bøker. Boka er actionfylt og spekket med dramatiske sekvenser. Samhandlingen mellom Martin og Robin drar tempoet ned her og der, men stort sett er det heseblesende kjør fra a til å.

Rune, Farsund bibliotek