Esa koster

Av Gro Dahle 
Illustrert av Kaia Dahle Nyhus
Cappelen Damm, 2024
56 unummererte s.
Målgruppe: 3-5 år
Bokmål

Esa elsker å koste. Esa er kostens aller beste venn, for Esa er verdens beste koster. Hun koster bort skorper og smuler under bordet, barnåler og vinterklær som ligger i gangen. Hun koster vekk sykdom som smitter, og mamma som gråter og pappa som roper, koster bort alt som er dumt og alt som er trist. Alt skal bort. 

Men hva skjer når Esa har kostet bort hele verden og det er ingenting igjen? Ikke en lyd en gang, og ikke en seng, og ikke mamma eller pappa.. 

Som vanlig er ikke Gro Dahle redd for å ta opp tunge og vanskelige temaer i billedbøkene sine. Dette er ikke bare en fin billedbok for barna som har foreldre som krangler, men den er også like aktuell for foreldrene som krangler. Det er fort å glemme hvordan smellende dører, roping og kjefting kan oppleves for små barn. For Esa har så mye bråk og rot i hodet sitt at hun har vondt i magen og får ikke puste. Dette må også kostes bort, og når hun har kostet bort alt til det er ingenting igjen, får hun ikke freden hun lengtet etter likevel, og må koste frem det hun kostet vekk igjen. Mamma og pappa også, selv med all ropingen og kranglingen de bringer med seg, men boken slutter fint likevel, med at mamma og pappa lover at de skal øve seg på å krangle mindre, og da roer bråket seg for Esa. 

Billedboken er illustrert av Kaia Dahle Nyhus, og det er en slags uro i bildene som gjør at illustrasjonene passer fint til handlingen. 

Anmeldt av Jeanette Sødal Blomberg, Lillesand folkebibliotek

Superbror

Av Cathrine Louise Finstad 
Illustrert av Karoline Lauritsen Førsund
Gyldendal, 2024
33 s.
Målgruppe: 3-5 år
Bokmål

-Hvordan kan man miste noe man ikke har fått?

«Superbror» handler om Hilmar som gleder seg til å bli storebror, men så mister moren barnet i spontanabort. Det er ei trist bok, men den gir også håp og trøst og har et budskap om at man kan komme seg videre i livet etter å ha opplevd noe trist.

Boka har store, delikate tegninger i duse farger og bruker farger og lys godt for å reflektere karakterenes sinnsstemning. I begynnelsen er alt lyst og nesten dekket av et rosenrødt slør. Før hendelsen ser vi at mørke skyer begynner å krype inn og da Hilmar får vite hva som har skjedd blir alt svart. På siste side besøker Hilmar og moren grava til den ufødte babyen. Det er da grått og regner, men vi kan se sola titte frem bak skyene. De er triste, men har fortsatt hverandre.

Dette er ei fin samtalebok som tar opp et vanskelig tema det kanskje ikke er skrevet så mye om før. Det er nok ei bok som krever at man snakker om den fordi det er et sårt tema og muligens et fremmed konsept for mange barn at en baby kan dø før den blir født. Jeg ville nok ikke valgt å lese denne i en lesestund for barn jeg ikke kjenner godt, men kan fint anbefale den til barnehager eller foreldre som ønsker bøker om emnet. 

Anmeldt av Madeleine Østerud, Lyngdal bibliotek

 

Tyggismåka

Av Elin Rise
Illustrert av Elin Rise
Strek, 2024
29 s.
Målgruppe: 
Bokmål

I Tyggismåka møter vi den lille måkeungen som skal få lov til å være med nabomåkene inn til byen for første gang for å finne mat. Den tøffeste nabomåka synes den lille måkeungen er for liten. Måkeungen får likevel være med, han må bare passe seg for alle menneskene som har så mange armer og bein. Det går greit til å begynne med, helt til måkeungen blir så opptatt av noe som lukter så godt at han glemmer å følge med. Plutselig kaster en gutt en tyggis som lander midt på ryggen til måkeungen, og det er nå vanskelighetene begynner.

I utgangspunktet synes jeg historien om tyggismåka er en god tanke. De fleste barn kjenner til måkers oppførsel og hvordan de sirkler rundt når de vil ha tak i mat, og barn synes det er moro å lese om det de kjenner til. Det viser det seg at den skumle gutten som kastet tyggisen traff måkeungen ved et uhell, og han blir en støttespiller som oppmuntrer og gir måkeungen selvtillit. Når det gjelder språket mener jeg det bærer preg av at forfatteren forsøker å skrive slik barn ville ordlagt seg, uten at jeg synes hun lykkes med det. Svært mange setninger begynner med «og», og hun gjør hyppig bruk av sammentrekning av ord, noe jeg synes gjør det tungt å lese.

Illustrasjonene er enkle og flate, dog ikke alltid uten sjarm. Bildene tilfører ikke teksten noe nytt, men illustrerer det som blir sagt i teksten. Et pluss er at menneskene fremstilles med ulike etnisiteter og funksjonsevne, uten at det blir gjort noe poeng ut av det.

Budskapet i boka er enkelt å oppfatte – ha tro på deg selv, ikke vær redd for å gjøre feil, og gi det ukjente en sjanse.

Som voksen synes jeg ikke boka var det helt store, men jeg er sikker på at mange barn vil la seg rive med i måkeungens elleville opplevelser. 

Ridderne og det store bålet

Av Bjørn F. Rørvik
Illustrert av Marianne Gretteberg Engedal (Skinkeape)
Cappelen Damm, 2024
55 s.
Målgruppe: 4-8 år
Bokmål

Ridderne og det store bålet tar for seg den tradisjonelle ridderfortellingen med en humoristisk vri.

Boken handler om ridder Bang og ridder Rosenbusk som klarer å rote til selve sankthansaften ved å tenne på bålet lenge før tiden. De rømmer scenen for å ikke havne i gapestokken.

Mot sin egen vilje blir de to ridderne dratt inn i et ridderoppdrag for å redde dragens nevø. De begir de seg ut på eventyr via «ku-for-hest». Underveis finner de mot i hverandre, i uventet hjelp på veien og i drageungen Sippo som de faktisk klarer å redde. 

Dette er en humoristisk bok om vennskap, klønethet, å hjelpe hverandre og om å ikke skue hunden på håret. Ridderne er sympatiske karer man kan kjenne seg igjen i, noe som virker styrkende for selvfølelsen til leseren. 

Boken fungerer like godt som en myldrebok, med sine mange humoristiske illustrasjoner. Det gjør seg godt til de lange tekstene på hver side. Fabelaktig bok til å lese høyt med barn på fanget, men den er også underholdende å bla i for barn som ikke leser selv enda.

Anmeldt av Lea Widding Bakken, Vennesla bibliotek

Vilda Virvelvind: Borte vekk på Lekeland

Av Emma Gullberg
Illustrert av Lise I. Osvoll
Gyldendal, 2024
43 s.
Målgruppe:
Bokmål

Storebolla og Lillebolla: verdens beste barnevakt

Av Cecilie Ramona Kåss Furuseth
Illustrert av Emily Clapham
Cappelen Damm, 2024
35 s.
Målgruppe: 3-6 år
Bokmål

En humoristisk og fantasifull bildebok for aldersgruppen 3-6 år hvor alt som ikke skal skje, SKJER. Historien illustrerer godt dagliglivet til både foreldre og barn på en kreativ måte.

Historien er lett å følge, og illustrasjonene er fargerike med sterke kontraster, noe som vil appellere godt til de aller yngste. Karakterene vi møter er uttrykksfulle på en måte som kan lett leses og forstås. Det er i tillegg lett å både kjenne seg, og andre, i måten disse karakterene blir uttrykt på.

Humoren i fortellingen passer både for de yngste, og de voksne. De ulike vendingene i historien er absurde, men på en morsom og leken måte, som de aller fleste kan relatere seg i. Samtidig så gir fortellingen rom for refleksjon for både barn og voksne. 

Det vies ikke mye plass for ord. Hver side er av høyt tempo. Den «animerte» dynamikken mellom tekst, og illustrasjon hjelper med å opprettholde spenningsnivået hele veien. Selv om slutten ender med en «Cliff hanger» så åpner den for morsomme tolkning videre. 

Dette er en bok som kan sterkt anbefales får både voksne og barn. 

Anmeldt av Leo Beck, Kvinesdal bibliotek

Engelen som hadde altfor korte vinger

Av Tor Åge Bringsværd
Illustrert av Jens Kristensen
Cappelen Damm, 2024
32 s.
Målgruppe: 3-100 år
Bokmål

Engelen Jorkalel har altfor korte vinger og kan derfor ikke fly slik som de andre englene. Derfor må han finne noe annet å gjøre, og han får jobb med å stelle blomstene i hagen. Det viser seg at han er veldig flink til hagearbeid, men kanskje enda flinkere til å passe dyrene og hjelpe og trøste dem om det trengs. Hageeiren er veldig fornøyd med arbeidet han gjør. 

Men så skjer det noe: menneskene blir jaget ut av hagen fordi de har gjort noe galt. Etter denne dagen er alt forandret. Blomstene visner, og dyrene blir syke. Noen dyr blir født med skavanker. Jorkalel henger i som best han kan for å hjelpe dyrene. Han har ikke tid til englene lenger og englesjefen Gabriel blir bekymret for ham. I tillegg er hageeiren misfornøyd når han ser hvordan hagen forfaller. Da tar Jorkalel hageeieren med seg for å vise hva som har skjedd. Og hageeieren forstår. Fra den dagen ble dyrene jagd ut av hagen og englene satt til å beskytte hele skaperverket utenfor hagen. Også Jorkalel fikk engleoppdrag og med hageeirerens hjelp flyr han ut i verden.

Illustrasjoner: Illustrasjonene er vakre med fint avstemte farger. Ansiktene er uttrykksfulle, og det er mange fine detaljer i bildene. Noen av sidene er harmoniske og idylliske, andre dramatiske.

Dette er bibelens skapelsesberetning, med Adam og Eva i paradiset og ondskapen som kommer inn med syndefallet. Alt det paradisiske forsvinner, samtidig blir verden mer mangfoldig.

Karakterer: Den lille engelen Jorkalel er omsorgsfull og inkluderende overfor de som er anneledes. Han har et godt hjerte for alle og ser hva som er viktigst å prioritere. Hageieren ser først bare på det forsømte arbeidet, men Jorkalel klarer å åpne øyene hans for hva som er viktig i livet. 

På side 30 sier hageeieren: Du er en merkelig engel, og med deg er det virkelig kommet noe nytt inn i hverdagen, noe som aldri har vært her før. Jeg vil kalle det Medfølelse – og jeg vil at du skal lære andre
å føle på samme måten.

Språk: Lett forståelig, ingen vanskelige ord.

Hvem passer boka for? Boka kan passe for mange fra liten til stor. Det kan være fint å bare se på illustrasjonene og man kan tilpasse teksten til alderen. Den kan gjerne leses av voksne også. Jeg synes den er helt nydelig! Anbefales!

Anmeldt av Åse Haugland, Agder fylkesbibliotek

Jakten på nabotrollet

Av Salamatu Winningah
Illustrert av Elif Zeynep Türkoğlu
Bedrevi, 2024
55 s.
Målgruppe: 5-8 år
Bokmål

Boka startar med 2 vener på tur. Kalib i rullestol og Selma som skubbar rullestolen. Og så tek historia av, det vil seia rullestolen tek av. Den flyr.

Boka handlar om at det har flytta inn ein ny nabo i skogen attmed der dei bur, og dei konkluderer etter kvart med at det må vera eit troll. For kven elles vil bu i ein mørk skog. Det prøver å åtvara bestefaren til Kalib om trollet, men han ser ikkje ut til å skjøna kva dei meiner. Mor til Selma seier at det kan jo hende at trollet er snilt. Så Selma bestemmer seg for å finna det ut.

Dei dreg på utforskingstur men tykkjer huset i skogen er skummelt, så dei rømer i ein fei, og gløymer att bamsen. Kvifor brukar dei ikkje flygeevnene til rullestolen i slike tilfelle?

Då dei kjem attende oppdagar dei at mannen som bur i huset er krittkvit og at bestefaren til Kalib er på besøk der. Dei vert invitert inn og finn ut at den krittkvite mannen bur i huset i skogen fordi han ikkje toler sol. 

Det står ikkje kva der er med han. Er det albinisme? Vi får ikkje svar på det. Men borna konkluderer med at det er best å finna ut sanninga om ting før ein bestemmer seg for kva ein skal tru. Og det er nok også føremålet med å laga boka.

Dette er den andre barneboka av same forfattar og illustratør. Forlaget boka er gjeve ut på er eit forlag som vil oppmuntra folk med minoritetsbakgrunn til å skriva og for å fremja aksept og normalisering av kulturelt mangfald i samfunnet. Og det ber historia preg av. Den vil litt for mykje i så måte.

Det er også element eg stussar på, som til dømes den flygande rullestolen. Det hadde ikkje gjort noko for forteljinga om det var ein heilt normal rullestol.

Båe borna kjem frå ulike minoritetsfamiliar. Kan hende det er fint å ha bøker å kjenna seg att i, men det treff ikkje alle.

Eit grafisk element som også er forstyrrande er dei utheva setningane i ulike fargar gjennom boka.

Og ein plass i boka byrjar Kalib å prompa av nervøsitet. Det er sikkert meint å skulla vera morosamt, men det er også eit unødvendig element.

Illustrasjonane er freistar å understreka forteljinga så godt dei kan, og lukkast stort sett. Men at det står Reva 1000 på ein handlepose, er det ein freistnad på prompehumor? Det hadde ikkje gjort noko om det faktisk stod Rema….

Eg testa boka på ei på 9 år og ho tykte ikkje boka var spesielt spanande, men heller keisam å lesa. «Og trollet var jo berre ein kvit fyr.»

Fargeleggingssider bak i ei bibliotekbok kjem nok heller ikkje til å leva lenge…

Kan hende boka høver betre for mindre born, sjølv om det er ein del tekst. Og kan hende som høgtlesing. Alder 5-8 år vil eg tru, men innhaldet treff som sagt ikkje alle.

Omtalt av Roger Dyrøy, Fengselsbibliotekar