Kvist og Krokus

Av Anne Vålaug
Illustrert av Anne Vålaug
Cappelen Damm, 2025
40 s.
Målgruppe: 4-9 år
Bokmål

Det fyrste som slår i mot deg når du har denne boka i handa er fargane. Det er ei fargerik bok, tvers i gjennom.

Boka handlar om tårneglarane (det er ein fugleart) Kvist og Krokus. Kvist er ein fugl som ikkje likar å trekkja til Zimbabwe i Afrika, men som held seg heime på husbåten sin heile vinteren. Og Det har han gjort i mange år.

Men ein dag landar tårnseglaren Krokus på båten hans. Krokus har forsove seg til trekket med dei andre fuglane. Kvist vil ikkje ha selskap om vinteren og tilbyr seg å hjelpa Krokus til Zimbabwe. Fyrst litt, så litt til og så litt til…..heilt til dei båe er i Zimbabwe. Og Kvist finn ut at det ikkje er så verst der likevel.

Boka er ei varm og fin forteljing med gode fargerike teikningar som skildrar dei ulike stemningane veldig godt. Og som også er gode til å få deg til å flira av dei ulike humoristiske tinga som skjer i boka.

Litt spenning er det også, men den må de lesa boka for å finna.

Litt merkeleg at fuglane bur i ordentlege hus. Og at husa i Afrika er fuglekassar. Fuglane og dyra har ein del menneskelege eigenskapar og tenkjemåtar, men det fungerer stort sett greit.

Forfattaren er illustratør og designar og har laga alfabetplakatar og illustrert ei bok tidlegare. Dette er hennar fyrste bok som både forfattar og illustratør. Boka eignar seg godt til høgtlesing og kan lesast av eller for born i alderen 4-9 år.

Omtalt av Roger Dyrøy, Fengselsbibliotekar

Ferdinand og Sam: Frokost!

Av Anja Storvand
Illustrert av Anja Storvand
Ferdinand, 2024
36 s.
Målgruppe: 0-3 år
Bokmål

Jeg leste den digitale utgaven av boka på nb.no, siden jeg ikke fikk tak i papirboka i tide. 

Frokost! er en bruksbok for de yngste barna, med tegn fra norsk tegnspråk. Det er andre bok i serien om Ferdinand og Sam, hvor første bok handlet om farger. Denne gangen er det frokost på menyen, og boka tar for seg mat og drikke man ofte finner ved frokostbordet i Norge. Boka kan brukes som en pekebok, med ett ord på hver side, samt en illustrasjon av den lille gutten Ferdinand som tegner ordet med tegnspråk. Vi får også en illustrasjon av matvaren, og den blå hunden Sam. 

Illustrasjonene i boka er veldig søte, i naivistisk og tydelig stil. Høydepunktet på hver side er hunden Sam, som gjør morsomme ting som å sjonglere med egg, eller ha på seg rare hatter. Å ha frokosten ute i hagen var en liten genistrek, siden vi da får morsomme detaljer i bakgrunnen som bier, fugler, og til og med en ku. Karakterene er sjarmerende tegnet, med masse personlighet. 

Boka fungerer både som et verktøy for både voksne og barn for å lære noen ord på tegnspråk, og som en morsom pekebok for de yngste. Siden jeg personlig ikke har noe forhold til tegnspråk, satte jeg pris på bruksanvisningen bakerst i boka. Boka henviser også til nettsiden tegnbøkene.no, hvor det ligger hjelpsomme videosnutter. (Det må nevnes at jeg leste boka digitalt, så terskelen for å gå inn på en ekstern nettside var lavere hos meg enn de fleste). Denne boka er altså ikke bare for de som kan tegnspråk, den er for alle!

Som formidler vil jeg begynne å bruke denne boka på lesestund for barn under 3 år. Jeg liker hvordan den tilrettelegger for at barn uten talespråk kan delta i samtalen. Og hvis det ikke er noen slike barn i rommet er det fortsatt en morsom og hverdagslig pekebok hvor man kan se en blå hund med en sommerfugl på snuten, og småfugler med beret. 

Anmeldt av Mari Eikeland, Arendal bibliotek

Åse og kjeks

Av Lina Raknes
Illustrert av Lina Raknes
Aschehoug, 2024
39 s.
Målgruppe: 0-2 år
Bokmål
 

Åse har en hund som heter Kjeks. I boka beskrives Åses hverdag sammen med Kjeks. Hun synes det ser gøy ut å være hund, så hun vil prøve å gjøre som Kjeks. Etter hvert finner hun ut at hunder ikke kan alt som hun kan. 

Denne boka er beregnet for de aller yngste. Her er mye muligheter til å snakke om vanlige aktiviteter som spise, drikke, krype og mye annet. 

I tegningene får Raknes fram barnets perspektiv. Det er tydelige kontraster, behagelige farger samtidig som streken er enkel og innbyr til felles opplevelse for barnet og leseren. Nå kommer snart bok nummer tre i denne serien om Åse, som gir et godt perspektiv på et barneunivers. Disse kan varmt anbefales til alle småbarnsforeldre for å komme tidlig i gang med å «leke og lese bok» sammen med barnet. 

Tema: familieliv, hunder, hverdag, lek.

Anmeldt av Marian Børnes, Kristiansand folkebibliotek, avd. Tangvall

Klart Lilly Rev kan sove!

Av Hanna Bergenkull
Illustrert av Maria Trolle
Oversatt av Ane Sjøbu
Frisk, 2025
50 s.
Målgruppe: 
Bokmål

I Klart Lilly Rev kan sove får man en kombinasjon av billedbok for barn og faktabok for foreldre. Utenom en kort introduksjon av bokas oppsett består første halvdel av en godnatthistorie for barn, mens siste halvdel er en veileder for småbarnsforeldre om hvordan man kan hjelpe barn til å få gode søvnvaner. Bokas forfatter er utdannet pedagog og har lang erfaring som søvnrådgiver.

Selve historien i første halvdel er en enkel fortelling om Lilly Revs kveldsrutiner sammen med Store Rev. Gjennom kvelden har Lilly Rev øyeblikk hvor hun sliter med å sove, men med hjelp av en trygg og tålmodig Store Rev klarer hun alltid å falle til ro igjen. 

Som et supplement til historien har hver side en tekstboks, men forklaringer om hvordan foreldre kan benytte seg av teknikkene Store Rev bruker gjennom leggerutinen. Den siste delen av boka er en blanding av fakta om søvn, råd til hvordan man kan arbeide med å forbedre barnets søvn og anekdoter om familier forfatteren har hjulpet opp gjennom årene. 

Min mening er at boka prøver å være to ting, både en billedbok for små barn og en faktabok for foreldre, og at den på grunn av dette kommer til kort på begge fronter. Billedbok-delen er så fokusert på å vise en forelder som feilfritt navigerer seg gjennom barnets leggetid at historien mangler spenning og føles flat. Det forekommer nesten som en reklame for forfatterens konsultasjonsarbeid, forkledd som en godnatthistorie for barn. Andre halvdel er noe bedre, men personlig opplever jeg den som ubalansert, hvor informasjon får lite plass sammenlignet med anekdoter fra tidligere klienter. Igjen sitter jeg igjen med følelsen av å ha lest en reklametekst mer enn en fagbok, særlig når bokas siste avsnitt informerer leser om hvor de kan kontakte forfatter for å få et tilpasset opplegg om bokas tips ikke er tilstrekkelig. 

Jeg ville nok ikke anbefalt denne boka da det både finnes bedre barnebøker om å legge seg, og mer nyanserte fagbøker om barns søvn.

Anmeldt av Kaia Pihl, Kristiansand folkebibliotek

Jeg er Kokosbananas

Av Rolf Magne G. Andersen
Illustrert av Victoria Haallman Hamre
Cappelen Damm, 2024
20 s.
Målgruppe: 
Bokmål

Kokosbananas har blitt en veldig populær serie blant mange barn. Serien har bildebøker, lettleste bøker, og nå også pekebøker for barn. Jeg er Kokosbananas er en pekebok for de aller minste barna (0-3). Boken har fine og fargerike illustrasjoner. Tegningene har karakterene i hovedfokus, med mange detaljer i bakgrunnen som barn kan utforske. 

Det er rundt 1 til 2 setninger per side/dobbeltside i boken. Teksten samhandler med bildene. Det som teksten sier blir vist i illustrasjonene, men illustrasjonene utdyper også teksten med flere detaljer.

Boken er en bli kjent bok hvor man får en introduksjon til karakterene fra kokosbanans bøkene og lærer litt om dem. 

Dette er en fin og enkel introduksjon til kokosbananas-universet med mange gøyale tegninger og farger for de aller minste barna.

Anmeldt av Julie Sodefjed, Flekkefjord bibliotek

 

 

Vi er ett, vi to

Av Mackenzie Porter
Illustrert av Jenny Løvlie
Goboken, 2024
25 s.
Målgruppe:
Bokmål

Innhold: En bok som skal være til trøst for alle små barn som lengter. Boka tar for seg en hverdag i livet, fra morgen til kveld, med fokus på dette med at barnet er i barnehage, mens mor er på jobb. 

Vurdering: En søt, liten bok, med gode intensjoner. Den er full av fine illustrasjoner tegnet i alle regnbuens farger og litt til, og persongalleriet er befriende multikulturelt. Teksten er skrevet på rim, med litt varierende flyt, men det fungerer greit. Og intensjonen er som sagt god. Jeg leser det som at dette skal være en bok som kan forklare barnet hvor mamma faktisk er all den tiden barnet er i barnehagen. På baksiden kan vi lese: “Denne boka er til trøst for alle små barn som lengter. Og kanskje trøster den de voksne litt også?” Men jeg er ikke så sikker på det. Boka kan kanskje fungere som trøst for barna, men jeg undres på om den samtidig skaper urealistiske forventninger, og et unødvendig press.
I dag er det mange foreldre, og kanskje spesielt mødre, som kjenner på altfor høye forventninger, samt en utilstrekkelighet for å fylle rollen, og jeg lurer derfor på om boka kan gjøre vondt verre for slitne småbarnsforeldre. For hvor reelt er det egentlig at man som forelder lengter så det nesten verker etter barnet fra det sekundet man kjører fra det i barnehagen (og dermed setter på en av yndlingssangene til barnet i bilen på vei til jobb), til man endelig kan gjenforenes igjen (etter å ha tenkt på barnet hvert ledige minutt gjennom arbeidsdagen)? Men absolutt en søt bok, med fine illustrasjoner. 

Anmeldt av Linda Therese Strandskogen, Kristiansand folkebibliotek, avd. Nodeland

Historien om rotbarna

Av Sibylle von Olfers
Illustrert av Sibylle von Olfers
Mammut, 2024
25 s.
Målgruppe: 
Bokmål
 

Barnehagen: Kikki blir sint

Av Marianne L. Tuflåt
Illustrert av Borghild Fallberg
Gyldendal, 2024
25 s.
Målgruppe: 0-5 år
Bokmål
 

«Kikki» blir sint er en del av serien «Barnehagen», en ny serie om følelser og barnehagehverdag.

Handlingen er en klassisk krangel mellom barn: Kikki gleder seg til å leke med Jonas i puteborgen, men han er opptatt med å leke kjøkken med de andre. Kikki får ikke være med og blir skuffet og sint og dytter Jonas. Senere får hun dårlig samvittighet, de sier unnskyld, blir venner igjen og kombinerer lekene ved å spise inne i puteborgen.

Illustrasjonene er veldig sjarmerende i duse og appellerende farger. Her er det i stor grad det visuelle som bærer boka. Teksten og handlingen oppleves litt vel pedagogisk og flat. Barna snakker og oppfører seg mer slik voksne gjerne vil at de skal gjøre enn det de gjør på ekte. Barnehagelæreren i fortellingen sin løsning på at barn sloss er å trøste den ene av dem og få barna til å samarbeide om å rydde på kjøkkenet, så løser konflikten seg bare av selv. Jeg lar meg også irritere litt av at ikke mindre enn syv setninger starter med «Og» i ei så kort bok, men det er neppe noe verken barn eller de fleste voksne vil tenke over. 

Boka er ikke særlig original, men har et veldig tiltalende utseende og temaene følelser og barnehagehverdag er evig aktuelle. Den er pedagogisk, uproblematisk, og det er fint mangfold. 

Anmeldt av Jeanette Sødal Blomberg, Lillesand bibliotek

Minsten tar på klær

Av Mervi Lindman
Illustrert av Mervi Lindman
Cappelen Damm, 2025
28 s.
Målgruppe: 
Bokmål

I Minsten tar på klær møter vi Minsten som skal kle på seg for å gå ut, og det kan by på utfordringer med tanke på valg av klær.

Boken er en utvidet pekebok med enkel fortelling og passer for de yngste barna, som er i en prosess der de begynner å prøve på å kle seg selv. Barneperspektivet er godt ivaretatt, og barneleseren vil kjenne seg igjen i både tematikk og de ulike situasjonene Minsten kommer opp i. Påkledning er noe man går gjennom opptil flere ganger daglig, og det er ikke alltid like lett å avgjøre hva slags klær som passer til ulike anledninger. Minsten prøver seg både med badetøy og ballettkjole, før mamma finner frem passende klær. 

Illustrasjonene i boken er enkle, men likevel detaljerte og uttrykksfulle. Man kan formelig se hvordan Minsten nærmest letter av iver når han har iført seg badetøy for å gå ut, og hvor vanskelig det kan være å trekke en genser over hodet. Bruken av farger er raus, og sammen med en litt barnlig strek gjør det illustrasjonene glade og humoristiske. Minstens kulerunde øyne er svært uttrykksfulle, som da de lyser av forskrekkelse når han skal finne sine egne sko blant en  mengde sko, og jeg tror oppslaget vil være svært frydefullt for barn. Hvilket barn har ikke hatt en fascinasjon for å prøve sko i ulike størrelser og farger? Illustrasjonene gir også muligheter for å utvide ordforrådet ved å benevne klær, størrelser og farger. 

Med unntak av at mammas hender på et oppslag legger frem riktige klær er det et totalt fravær av voksne i boken. Det er Minstens trofaste følgesvenn kaninen som ved hjelp av mimikk og bevegelser veileder Minsten gjennom påkledningen. Dette fører til at fokuset i denne boken er fullstendig på barnet. 

Språket er enkelt med korte setninger, og blir uttrykt på en måte som både er troverdig og forståelig for de yngste barna. Sammen med illustrasjonene mener jeg forfatteren i stor grad har lykkes med å lage en bok om barn, men ikke minst for barn.

Minsten tar på klær er bare én av flere bøker i serien om Minsten, og det vil være fornøyelig å lese resten av serien.

Bluey: Mimelek

Av Puffin Books
Oversatt av Jan Chr. Næss
Gyldendal, 2025
24 s.
Målgruppe: 0-3 år
Bokmål
 

Mimelek handler om å få alle med på leken. 

Bluey, Bingo og småtrollene Muffin og Sokk er på besøk hos farmor. Bingo foreslår at de skal leke mimelek. De minste forstår ikke helt reglene, men de prøver likevel. Etter hvert blir de lei seg når de forstår at spillet er for vanskelig. De protesterer og ønsker de å leke på sine egne premisser. 

I stedet for å bli oppgitt over hvilken retning spillet tar, lar farmor og de store ungene småtrollene få viljen sin. Det ender med at de minste opplever mestringsfølelse og leken blir en god opplevelse for alle.

Kortspill er en morsom aktivitet som kan samle familien, men også skape frustrasjon. Noen ganger er det best å bevare samholdet og lekenheten, som jo er intensjonen når man starter et spill.

Mimelek er en lettlest bok med et tydelig pedagogisk tema. Den egner seg godt for barn med yngre søsken eller som går i barnehage. Tegningene er tatt rett ut fra den populære tegneserien med samme serienavn, som gjør den gjenkjennbar for barn. Boken kan også fungere som pekebok. 

Anmeldt av Lea Widding Bakken, Vennesla bibliotek

Myk

Av Anne Aanensen Randøy
Illustrert av Mari Kanstad Johnsen
Gyldendal, 2024
27 s.
Målgruppe: 
Bokmål

 

Litt for snill

Av Anna R. Folkestad
Illustrert av Henriette T. Osnes
Kagge 2024
49 s.
Målgruppe:
Nynorsk

Bæsjen som trodde den var en promp

Av Kristopher Schau
Illustrert av Henriette T. Osnes
Kagge, 2024
34 s.
Målgruppe: 3-5 år
Bokmål

"Barn synes det er artig med kroppshumor, som tiss, bæsj og promp, eller voksne som lager morsomme lyder eller gjør noe morsomt som er utenfor en forventet rolle." Denne påstanden er hentet fra masteroppgaven Hva er det som er så morsomt? En etnografisk studie om barns møte med og opplevelse av humor i barnehagen, skrevet av barnehagelærer og enhetsleder Petter Ruenes Jensen i Smååsane barnehage. Studien er foretatt blant barnehagebarn mellom tre og seks år og andreklassinger på Sørlandet. 

Jeg synes ikke denne boka er gøy. Jeg er åpenbart ikke i målgruppa, men handlingen i boka er tynn. Den handler om alle bæsjene som står i kø for å komme ut. En av dem har det travelt og trenger seg forbi alle andre. Den påstår at den er en promp og dermed må komme ut først. De andre nekter på det og sier at den er annerledes, men fremdeles en bæsj. Når han endelig kommer seg forbi alle og ut viser det seg at han er en bæsj og den setter seg fast på noens underbukse.

Dette er hele handlingen. I en videre betydningen kan si at den handler om å stå i kø. Noen er frekke og sniker seg fram i køen ved å servere løgner til alle man passerer. De fleste er taktfulle og holder sin plass i køen.

Illustrasjonene: Boka er illustrert av Henriette Osnes. Tegningene er grove, tegnet med tykk strek og holdt i duse farger. Hun bruker humor i illustrasjonene; en bæsj har en redningsbøye med seg, en annen en koffert, en tredje en håndveske og en fjerde holder en mobil. De har uttrykksfulle ansikter som viser om de er redde, sinte eller forskrekket. 

Karakterer: Bæsjene som står i kø er litt ulike. En er flott en annen er fin og rund, et par av dem er små, resten er bare bæsjer. Bæsjen som trodde den var en promp er litt mer utflytende og mest annerledes, og er stolt av det.

Språk: Språket er enkelt og lett forståelig, ingen vanskelige ord og ordene bæsj og promp forekommer ofte.

Hvem passer boka for? Barn som ikke får nok av dette temaet. Jeg hadde ikke kjøpt denne boka.

Boka er den andre i serien Den lille redde bæsjen. I 2023 kom den første med tittelen Den lille redde bæsjen og den tredje i serien kom i år med tittelen Bæsjen til pappa.

 Anmeldt av Åse Haugland, Agder fylkesbibliotek

Den lille Skravlesaurusen

Av Rachel Bright
Illustrert av Chris Chatterton
Oversatt av Eli Aleksandersen
Goboken, 2024
29 s.
Målgruppe: 3-6 år
Bokmål

Før jeg kommer i gang med anmeldelsen må jeg innrømme en ting. Jeg har litt fordommer mot Rachel Bright. 

Mens jeg leter etter bøker å lese på lesestund for 3-6-åringer, skjer det gang på gang at jeg lar meg friste av bøkenes store format, sterke farger og nusselige dyrefigurer. For så å se at boka er på rim og bli skuffet og legge den fra meg. Den lille Skravlesaurusen er intet unntak, men nå skal jeg prøve å gi boka en sjanse.

Boka handler om den lille blå dinosauren Skravle, som elsker å skravle og prate høyt til alle. Han og de andre dinosaurvennene hans er på en speidertur i jungelen, og de skal ut på en utflukt. Speiderlederen advarer om et stort hull i veien som de må passe seg for, men Skravle hører selvfølgelig ikke etter, og faller rett ned. I hullet møter han en vis muldvarp som forteller ham moralen i boka: "Hvis du ALLTID prater kommer allting UT, men ingenting kommer INN. Å ta ting INN, er veldig bra for deg og hjernen din!". Skravle blir reddet opp av hullet av den lille dinosauren som aldri fikk komme til orde, og han begynner endelig å lytte.

Illustrasjonene er helt klart bokas høydepunkt. Vi har fargerike og nusselige dinosaurer som ser ut som små kosedyr, i en frodig jungel fylt med gult og grønt. Når Skravle er trist er siden mørk lilla, og når redningen kommer er bakgrunnen kraftig gul. Illustrasjonene formidler handlingen effektivt, og er viktige hjelpemidler hvis barna ikke får med seg handlingen på grunn av alle rimene.

Så er jeg nødt til å snakke om språket. Rimebøker gjør at jeg må kaste alle teknikkene jeg bruker som formidler ut av vinduet. Dialogisk lesing og dramatiske pauser er vanskelig når jeg må lese teksten ordrett for å få rimene til å stemme. Desto vanskeligere blir det å vise bildene samtidig som jeg leser. Så jeg får velge å tro at denne boka er beregnet på én-til-én lesning, for eksempel voksne med barnet på fanget. Rimene er ikke de verste, men man merker at boka er oversatt. Enderimene er der, men flere steder er teksten hakkete, og jeg mister flyten. Ikke ofte, men nok til at det merkes. 

Budskapet er fint, for det handler ikke egentlig om at Skravle må dempe seg selv, men heller at han må slippe andre til orde og lytte. Skravle blir heldigvis ikke straffet for skravlingen sin, og alle dinosaurene er like glade i ham, selv om han tar mye plass. Jeg kommer fortsatt ikke til å bruke denne boka til høytlesning til barnehagegrupper, men jeg kan lett anbefale den til foreldre eller besteforeldre. Det er ikke mange andre bildebøker med samme tema, så det er også en fin bok å ha i barnehagen, hvor barnet kan bla i boka selv og kose seg med bildene. 

Anmeldt av Mari Eikeland, Arendal bibliotek

Gigantisk

Av Rob Biddulph
Illustrert av Rob Biddulph
Oversatt av Eli Aleksandersen
Goboken, 2024
32 s.
Målgruppe: 3-5 år
Bokmål

Gigantisk er en hval, men han lever ikke opp til navnet sitt. Han er nemlig så liten som en sei. Storebroren Titan og de andre blåhvalene erter ham, men han finner en venn i skilpadda Mynte. Når Titan blir sittende fast på stranda, er det alle de små dyrene som finnes i havet som trår til for å redde ham.

Dette er en bildebok med store, fargerike oppslag. Det brukes sterke farger på alle illustrasjonene. Mange av sidene har mye detaljer du kan studere lenge, og der kan man sammen med barnet gå på leting etter ulike ting. Boka er vakker. 

Teksten er satt inn i på ulike måter. Setningene følger noen steder illustrasjonene, slik som i bølgene. Dessverre blir ikke opplevelsen av teksten like behagelig. Hele teksten er skrevet på rim som etter min mening hakker en del. Det er manglende flyt i rytmen, og en del av ordene blir ikke ordentlige rim. Hva som skyldes oversettelse og hvordan originalteksten var, kjenner jeg ikke til.

Tema: Ulikheter, erting, samarbeid.

Anmeldt av Marian Børnes, Kristiansand folkebibliotek, avd. Tangvall

Krussedullehår

Av Marta Mboka Tveit
Illustrert av Malin Fjellvoll Andreassen
Bedrevi, 2024
21 s.
Målgruppe:
Bokmål

I Krussedullehår møter vi ei jente med afro-hår og opplever gjennom henne hvordan hun blir møtt i et hvitt samfunn hvor hun bryter med normen.

Billedboka er rikt illustrert med bilder som viser et hår som til tider lever sitt eget liv i harmoni med hovedpersonens tanker og følelser.

Krussedullehår gir et innblikk i hvordan det kan oppleves for barn når deres ytre forskjeller stadig blir trukket frem og kommentert. Hvordan tilsynelatende uskyldige spørsmål som “Hvorfor er håret ditt så stort?” eller “Får jeg ta på?” bidrar til en stadig påminnelse om barnets utenforskap og følelse av å være annerledes.

Historien fokuserer på å gi innblikk i barnets opplevelse av mikroagresjoner, snarere enn å konstruere en narrativ løsning på problemet. Jeg tror dette er et riktig valg, siden det etterlater lesere som kjenner seg igjen i historien med en opplevelse av å bli sett, mens lesere som ikke opplever dette i hverdagen sitter igjen med en ukomfortabel følelse som jeg tror kan skape refleksjon. Rasisme er et stort og komplekst tema og det ville føles kunstig om man presenteres med en enkel løsning.

Alle barn fortjener å kjenne seg igjen i bøkene de leser, og selv om barnelitteraturen har blitt mer visuelt mangfoldig de siste årene er det fortsatt for få bøker hvor den flerkulturelle opplevelsen står i sentrum av historien. Dessverre opplever jeg at Krussedullehårs kvalitet ikke helt lever opp til tematikkens viktighet, både litterært og visuelt. Det føles som om både tekst og bilder trengte mer finpussing for å flyte bedre. Samtidig er det en urettferdig forventning at en bok alene skal bære byrden av å feilfritt formidle en tematikk, når svaret egentlig ligger i å gi ut flere nyanserte skildringer av det flerkulturelle Norge.

Anmeldt av Kaia Pihl, Kristiansand folkebibliotek

Ha-med-dagen

Av Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug
Illustrert av Jenny Synnøve Naustan
Aschehoug, 2024
49 s.
Målgruppe: 3-6 år
Bokmål

Ha-med-dagen er den første boken i en ny serie barnebøker med serietittel Barnehagen for Magiske enhjørninger. 

Handlingen foregår i barnehagen slik at barn kan kjenne seg igjen i rammene rundt historien. Den har også flere søte og magiske elementer som ikke er like hverdagslige.

I boken er det ha-med-dag i barnehagen. Alle kan ha med seg noe å vise frem eller dele. Emma er veldig spent og vil gjerne begynne og vise frem hva hun har med. Men hun må vente på sin tur og være tålmodig mens de andre viser frem sine ting. Til slutt er det Emmas tur, men ting går ikke helt som planlagt. Regnbue-smoothien ser ut som en sølepytt. Men den smaker godt allikevel, så alle blir glade til slutt. 

Barna kan lære at man må være tålmodige, og at selv om planer og ting endres, kan man fortsatt ha det gøy og koselig sammen.

Teksten har ulik font og størrelse på deler av teksten som er med på å skape utheving og fokus.

Illustrasjonene er fine og fargerike. På de fleste sidene får du med hele fargespekteret til regnbuen. 

Dette er en bok som ofte er populær blant jenter som er veldig glade i enhjørninger.  Alt i alt er dette en fin bildebok som passer godt for høytlesing og aldersgruppen 3 til 6 år.

 

Anmeldt av Julie Sodefjed, Flekkefjord bibliotek

Borte

 

Av Janne Camilla Lyster
Illustrert av Annette Saugestad Helland
Gyldendal, 2024
24 s.
Målgruppe: fra 3 år
Bokmål

Karins bamse “Hesten” er borte, men hvor er egentlig “borte”? Og så er også farmor borte, men det er en annen type borte. Og mens man leter etter én ting, finner man kanskje noe helt annet. En bok om savn, sorg, bamser og strikkejakker. 

Vurdering:
Dette er en lun bok for barn om savn, død og sorg. Boka starter med at Karins bamse “Hesten” er borte, og et spørsmål om hvor “borte” egentlig er. “Borte er et annet sted, sier mamma. Man vet bare ikke hvor det er ennå.” Så får vi bli med Karin for å lete ulike steder i og utenfor huset, men alt hun finner er farmor sin strikkejakke. Så kommer beskjeden om at farmor er borte, og at hun er “borte på en annen måte enn Hesten”. Karin spør om hun kan få strikkejakka til farmor, tar den på seg, og vil vise den rundt i huset på steder hvor farmor ikke har vært før. Og i denne prosessen finner Karin igjen Hesten. 

Jeg syns boka tar barn på alvor, og gir et fint bilde av hvordan dette med død kan sees på med barns øyne. Illustrasjonene er enkle, men virkningsfulle, med mange duse og lett melankolske farger, som gir en god følelse av den triste stemningen i situasjonen, men med innslag av sterke og varme farger. Bestemors strikkejakke ser trygg og god og varm ut, og beskrives som om den kan gi en klem på vegne av farmor. Boka tar også opp dette med at det går an å være trist og glad samtidig, og er alt i alt en nydelig barnebok. Anbefales. 

Anmeldt av Linda Therese Strandskogen, Kristiansand folkebibliotek, avd. Nodeland

Esa koster

Av Gro Dahle 
Illustrert av Kaia Dahle Nyhus
Cappelen Damm, 2024
33 s.
Målgruppe: 
Bokmål

 

Superbror

Av Cathrine Louise Finstad 
Illustrert av Karoline Lauritsen Førsund
Gyldendal, 2024
33 s.
Målgruppe: 3-5 år
Bokmål

-Hvordan kan man miste noe man ikke har fått?

«Superbror» handler om Hilmar som gleder seg til å bli storebror, men så mister moren barnet i spontanabort. Det er ei trist bok, men den gir også håp og trøst og har et budskap om at man kan komme seg videre i livet etter å ha opplevd noe trist.

Boka har store, delikate tegninger i duse farger og bruker farger og lys godt for å reflektere karakterenes sinnsstemning. I begynnelsen er alt lyst og nesten dekket av et rosenrødt slør. Før hendelsen ser vi at mørke skyer begynner å krype inn og da Hilmar får vite hva som har skjedd blir alt svart. På siste side besøker Hilmar og moren grava til den ufødte babyen. Det er da grått og regner, men vi kan se sola titte frem bak skyene. De er triste, men har fortsatt hverandre.

Dette er ei fin samtalebok som tar opp et vanskelig tema det kanskje ikke er skrevet så mye om før. Det er nok ei bok som krever at man snakker om den fordi det er et sårt tema og muligens et fremmed konsept for mange barn at en baby kan dø før den blir født. Jeg ville nok ikke valgt å lese denne i en lesestund for barn jeg ikke kjenner godt, men kan fint anbefale den til barnehager eller foreldre som ønsker bøker om emnet. 

Anmeldt av Madeleine Østerud, Lyngdal bibliotek

 

Tyggismåka

Av Elin Rise
Illustrert av Elin Rise
Strek, 2024
29 s.
Målgruppe: 
Bokmål

I Tyggismåka møter vi den lille måkeungen som skal få lov til å være med nabomåkene inn til byen for første gang for å finne mat. Den tøffeste nabomåka synes den lille måkeungen er for liten. Måkeungen får likevel være med, han må bare passe seg for alle menneskene som har så mange armer og bein. Det går greit til å begynne med, helt til måkeungen blir så opptatt av noe som lukter så godt at han glemmer å følge med. Plutselig kaster en gutt en tyggis som lander midt på ryggen til måkeungen, og det er nå vanskelighetene begynner.

I utgangspunktet synes jeg historien om tyggismåka er en god tanke. De fleste barn kjenner til måkers oppførsel og hvordan de sirkler rundt når de vil ha tak i mat, og barn synes det er moro å lese om det de kjenner til. Det viser det seg at den skumle gutten som kastet tyggisen traff måkeungen ved et uhell, og han blir en støttespiller som oppmuntrer og gir måkeungen selvtillit. Når det gjelder språket mener jeg det bærer preg av at forfatteren forsøker å skrive slik barn ville ordlagt seg, uten at jeg synes hun lykkes med det. Svært mange setninger begynner med «og», og hun gjør hyppig bruk av sammentrekning av ord, noe jeg synes gjør det tungt å lese.

Illustrasjonene er enkle og flate, dog ikke alltid uten sjarm. Bildene tilfører ikke teksten noe nytt, men illustrerer det som blir sagt i teksten. Et pluss er at menneskene fremstilles med ulike etnisiteter og funksjonsevne, uten at det blir gjort noe poeng ut av det.

Budskapet i boka er enkelt å oppfatte – ha tro på deg selv, ikke vær redd for å gjøre feil, og gi det ukjente en sjanse.

Som voksen synes jeg ikke boka var det helt store, men jeg er sikker på at mange barn vil la seg rive med i måkeungens elleville opplevelser. 

Ridderne og det store bålet

Av Bjørn F. Rørvik
Illustrert av Marianne Gretteberg Engedal (Skinkeape)
Cappelen Damm, 2024
55 s.
Målgruppe: 4-8 år
Bokmål

Ridderne og det store bålet tar for seg den tradisjonelle ridderfortellingen med en humoristisk vri.

Boken handler om ridder Bang og ridder Rosenbusk som klarer å rote til selve sankthansaften ved å tenne på bålet lenge før tiden. De rømmer scenen for å ikke havne i gapestokken.

Mot sin egen vilje blir de to ridderne dratt inn i et ridderoppdrag for å redde dragens nevø. De begir de seg ut på eventyr via «ku-for-hest». Underveis finner de mot i hverandre, i uventet hjelp på veien og i drageungen Sippo som de faktisk klarer å redde. 

Dette er en humoristisk bok om vennskap, klønethet, å hjelpe hverandre og om å ikke skue hunden på håret. Ridderne er sympatiske karer man kan kjenne seg igjen i, noe som virker styrkende for selvfølelsen til leseren. 

Boken fungerer like godt som en myldrebok, med sine mange humoristiske illustrasjoner. Det gjør seg godt til de lange tekstene på hver side. Fabelaktig bok til å lese høyt med barn på fanget, men den er også underholdende å bla i for barn som ikke leser selv enda.

Anmeldt av Lea Widding Bakken, Vennesla bibliotek

Vilda Virvelvind: Borte vekk på Lekeland

Av Emma Gullberg
Illustrert av Lise I. Osvoll
Gyldendal, 2024
43 s.
Målgruppe:
Bokmål

Sorebolla og Lillebolla: verdens beste barnevakt

Av Cecilie Ramona Kåss Furuseth
Illustrert av Emily Clapham
Cappelen damm, 2024
35 s.
Målgruppe:
Bokmål

Engelen som hadde altfor korte vinger

Av Tor Åge Bringsværd
Illustrert av Jens Kristensen
Cappelen Damm, 2024
32 s.
Målgruppe: 3-100 år
Bokmål

Engelen Jorkalel har altfor korte vinger og kan derfor ikke fly slik som de andre englene. Derfor må han finne noe annet å gjøre, og han får jobb med å stelle blomstene i hagen. Det viser seg at han er veldig flink til hagearbeid, men kanskje enda flinkere til å passe dyrene og hjelpe og trøste dem om det trengs. Hageeiren er veldig fornøyd med arbeidet han gjør. 

Men så skjer det noe: menneskene blir jaget ut av hagen fordi de har gjort noe galt. Etter denne dagen er alt forandret. Blomstene visner, og dyrene blir syke. Noen dyr blir født med skavanker. Jorkalel henger i som best han kan for å hjelpe dyrene. Han har ikke tid til englene lenger og englesjefen Gabriel blir bekymret for ham. I tillegg er hageeiren misfornøyd når han ser hvordan hagen forfaller. Da tar Jorkalel hageeieren med seg for å vise hva som har skjedd. Og hageeieren forstår. Fra den dagen ble dyrene jagd ut av hagen og englene satt til å beskytte hele skaperverket utenfor hagen. Også Jorkalel fikk engleoppdrag og med hageeirerens hjelp flyr han ut i verden.

Illustrasjoner: Illustrasjonene er vakre med fint avstemte farger. Ansiktene er uttrykksfulle, og det er mange fine detaljer i bildene. Noen av sidene er harmoniske og idylliske, andre dramatiske.

Dette er bibelens skapelsesberetning, med Adam og Eva i paradiset og ondskapen som kommer inn med syndefallet. Alt det paradisiske forsvinner, samtidig blir verden mer mangfoldig.

Karakterer: Den lille engelen Jorkalel er omsorgsfull og inkluderende overfor de som er anneledes. Han har et godt hjerte for alle og ser hva som er viktigst å prioritere. Hageieren ser først bare på det forsømte arbeidet, men Jorkalel klarer å åpne øyene hans for hva som er viktig i livet. 

På side 30 sier hageeieren: Du er en merkelig engel, og med deg er det virkelig kommet noe nytt inn i hverdagen, noe som aldri har vært her før. Jeg vil kalle det Medfølelse – og jeg vil at du skal lære andre
å føle på samme måten.

Språk: Lett forståelig, ingen vanskelige ord.

Hvem passer boka for? Boka kan passe for mange fra liten til stor. Det kan være fint å bare se på illustrasjonene og man kan tilpasse teksten til alderen. Den kan gjerne leses av voksne også. Jeg synes den er helt nydelig! Anbefales!

Anmeldt av Åse Haugland, Agder fylkesbibliotek

Jakten på nabotrollet

Av Salamatu Winningah
Illustrert av Elif Zeynep Türkoğlu
Bedrevi, 2024
55 s.
Målgruppe: 5-8 år
Bokmål

Boka startar med 2 vener på tur. Kalib i rullestol og Selma som skubbar rullestolen. Og så tek historia av, det vil seia rullestolen tek av. Den flyr.

Boka handlar om at det har flytta inn ein ny nabo i skogen attmed der dei bur, og dei konkluderer etter kvart med at det må vera eit troll. For kven elles vil bu i ein mørk skog. Det prøver å åtvara bestefaren til Kalib om trollet, men han ser ikkje ut til å skjøna kva dei meiner. Mor til Selma seier at det kan jo hende at trollet er snilt. Så Selma bestemmer seg for å finna det ut.

Dei dreg på utforskingstur men tykkjer huset i skogen er skummelt, så dei rømer i ein fei, og gløymer att bamsen. Kvifor brukar dei ikkje flygeevnene til rullestolen i slike tilfelle?

Då dei kjem attende oppdagar dei at mannen som bur i huset er krittkvit og at bestefaren til Kalib er på besøk der. Dei vert invitert inn og finn ut at den krittkvite mannen bur i huset i skogen fordi han ikkje toler sol. 

Det står ikkje kva der er med han. Er det albinisme? Vi får ikkje svar på det. Men borna konkluderer med at det er best å finna ut sanninga om ting før ein bestemmer seg for kva ein skal tru. Og det er nok også føremålet med å laga boka.

Dette er den andre barneboka av same forfattar og illustratør. Forlaget boka er gjeve ut på er eit forlag som vil oppmuntra folk med minoritetsbakgrunn til å skriva og for å fremja aksept og normalisering av kulturelt mangfald i samfunnet. Og det ber historia preg av. Den vil litt for mykje i så måte.

Det er også element eg stussar på, som til dømes den flygande rullestolen. Det hadde ikkje gjort noko for forteljinga om det var ein heilt normal rullestol.

Båe borna kjem frå ulike minoritetsfamiliar. Kan hende det er fint å ha bøker å kjenna seg att i, men det treff ikkje alle.

Eit grafisk element som også er forstyrrande er dei utheva setningane i ulike fargar gjennom boka.

Og ein plass i boka byrjar Kalib å prompa av nervøsitet. Det er sikkert meint å skulla vera morosamt, men det er også eit unødvendig element.

Illustrasjonane er freistar å understreka forteljinga så godt dei kan, og lukkast stort sett. Men at det står Reva 1000 på ein handlepose, er det ein freistnad på prompehumor? Det hadde ikkje gjort noko om det faktisk stod Rema….

Eg testa boka på ei på 9 år og ho tykte ikkje boka var spesielt spanande, men heller keisam å lesa. «Og trollet var jo berre ein kvit fyr.»

Fargeleggingssider bak i ei bibliotekbok kjem nok heller ikkje til å leva lenge…

Kan hende boka høver betre for mindre born, sjølv om det er ein del tekst. Og kan hende som høgtlesing. Alder 5-8 år vil eg tru, men innhaldet treff som sagt ikkje alle.

Omtalt av Roger Dyrøy, Fengselsbibliotekar