Gutten og det glødende treet

av Agnar Lirhus og Rune Markhus (ill.)
To streker, 2017
Målgruppe: 6-10 år

Agnar Lirhus (f. 1978) debuterte i 2005 med romanen Skogen er grønn, som ble nominert til P2-lytternes romanpris. Han har skrevet flere kritikerroste romaner og diktsamlinger, og har de senere årene gjort seg bemerket med bøker som tar for seg klimakrise og nye forståelser av naturen og menneskets livsbetingelser. «Gutten og det glødende treet» er hans debut som barnebokforfatter.
Rune Markhus er utdannet ved Westerdals School of Communication og jobber som illustratør. Han har arbeidet både med reklame, plateomslag og bøker. Rune Markhus har mottatt flere priser for bøker han har illustrert.


Tile bor med mor, far og lillesøster Astre i en tømmerhytte. Mor dyrker jorda på tradisjonelt vis, far leiter etter skatter i jorda. En dag vokser det opp et tre i et av hullene faren har gravd. Treet er spesielt, det vokser veldig fort, er veldig varmt, har bark som elefanthud, blader som pumper som hjerter og lilla nøtter. En maur forteller Astre at det er et krokkitre. Nøttene er varme, dunete og lilla. Moren tror de er giftige og kaster nøtta på bakken mens hun tenker på saftige, lilla plommer. Der hun kastet nøtta står det plutselig en kurv full av plommer. Faren tar en nøtt og ønsker seg en hest. Tile vil ha en spikkekniv. Nytt hus får familien også.

Men dyra advarer Tile. Dere leker med ilden, sier en hare. Brenn nøttene før det er for sent, synger fuglene.

Det nye huset må vike for et stort og flott slott. Skogen forsvinner. Faren til Tile blir konge og sprader rundt i lin og brokade. Men det er ikke nok. Han får undersåttene til å plante verdens største krokkiskog. Man tar ikke hva som helst når man kan få hva man vil, sier Tile sin far. Han vil ha byer framfor skoger og veier framfor dyretråkk. All natur forsvinner. Tiles far styrer mot en varslet katastrofe, og til slutt protesterer jorda selv med alt den har. Bakken rister, buldrer og revner, og opp flyr det en storm av hekser. All slags ekle skapninger tyter opp av jorda og sirkler rundt dem; slimete skrømt og magre beist. Heldigvis har Tile en krokkinøtt igjen og i det han faller ned i avgrunnen ønsker han at alt skal bli som før. Da han våkner opp ligger han i gresset og faren er ferd med å ta opp poteter. Nå forstår Tile at det er dette han ønsker seg; å være sammen med familien og høre gresshoppene synge.

Illustrasjonene er holdt i dempede farger med mye brunt og grått. Etter hvert kommer det inn en skarp og faretruende rødfarge, og Tiles far blir stadig mer skremmende. Når apokalypsen kommer er Rune Markhus sine illustrasjoner både fantastiske og skremmende. Han sparer ikke på noe.
Anne Cathrine Straume i NRK kaller dette for høyaktuell og utfordrende økolitteratur. Hun sier videre: "Blir det for politisk korrekt? Nja, hva er viktigere enn å lære barn å ta vare på naturen? … Resultatet har blitt et kunstverk med mange referanser. Savner jeg noe, måtte det være aldri så lite humor. Den er fraværende i denne dystopien, eller marerittet, som i eventyrets ånd ender godt til slutt."

Ola Hegdal fra Barnebokkritikk.no kaller boka en forutsigbar apokalypse. Han skriver: "Boken virker å ta sitt eget budskap dypt alvorlig, og det er det ikke noe å si på, verdens undergang er ingen spøk. Likevel kan man lure på om ikke budskapet hadde hatt bedre mulighet til å nå fram, om det ikke var framført i en såpass streng, insisterende tone."

Selve historien har vi hørt før, både i eventyr, myter og fabler. Grådighet straffer seg.
Moralen i historien blir overtydelig. Jeg synes teksten blir traust og flat, uten spenst. Jeg liker illustrasjonene bedre enn teksten, men synes det blir veldig mye duse, gråbrune farger.
Jeg skulle ønske jeg likte denne boka bedre, jeg synes den blir forutsigbar og litt kjedelig. Jeg tror også at noen av de mest heftige illustrasjonene kan virke ganske voldsomme på en 6-åring.

Anmeldelse skrevet av Barb Lamprecht Wang, Kulturseksjonen Vest-Ager fylkeskommune