Oskar og eg

 

Av Maria Parr
Illustrert av Åshild Irgens
Samlaget. 2023
196 s.
Målgruppe: 7-11 år
Nynorsk

Når boka har klistremerke på framsida som seier  «Brageprisen – Vinner 2023» så må eg vera forsiktig med å kritisera den tenkte eg då eg opna boka. Men det var heller ikkje naudsynt å gjera, for det var ei god bok.

Boka handlar om syskena Ida og Oskar, og det er Ida som er eg-stemma i boka. Ida er 8 og Oskar er 5 år.

Historia er lett å kjenna at for dei som har små born eller dei som har vore små ein gong og framleis hugsar korleis det var. Ein fylgjer søskena og foreldra deira i opp- og nedturar. Og i kvardagen elles, igjennom ulike bitar av eit år. 

Det er ei bok som er inndelt i kapittel med ulike tema men som samstundes heng saman i ei tidsline, så ein kan ikkje hoppa som ein vil.

Det er ei bok som er innom tema som det å verta større, det å vera både vener og uvener, samt livet og døden. For det er fleire som døyr i boka også, men dette vert handtert på ein varm og god måte.

Boka er både morosam og alvorleg. Nokre stader måtte eg flira litt for meg sjølv, som då heile familien har spysjuka. Ikkje noko som i seg sjølv er så artig, for dei som har vore med på det, men det er skildra på ein levande og morosam måte.

Og skildringane i heile boka er svært levande. Det er ikkje vanskeleg å sjå ting føre seg, korkje for store eller små.

Boka inneheld også mange små illustrasjonar som stort sett fungerer som ei utfyllande støtte i forteljinga, men nokre gonger var ikkje illustrasjonane lik det eg såg føre meg då eg las.

Denne boka er godt tilpassa høgtlesing, både i små og større grupper, og den kan lesast åleine. Men eg tenkjer at dei minste i målgruppa kan hende vil ha ein del spørsmål til ein vaksen etterpå så det kan vera lurt at ein vaksen les boka fyrst så dei er førebudd. Det tek ikkje lange tida og er verd det for den vaksne også.

Det eine kapittelet inneheld til og med ei åtvaring om at det bør hoppast over for dei som framleis får den ekte nissen på besøk. Kvifor må de lesa sjølv for å finna ut.

Boka har godt nynorsk språk og litt stor skrift.

Boka høver godt både til gutar og jenter og inkluderer ein høgtlesing vil eg seia at den høver for born i alderen 7-11 år.

Omtalt av Roger Dyrøy, Fengselsbibliotekar Lindesnes

Emil surrer det til

 

Av Camilla Kuhn 
Cappelen Damm, 2024
48 unummererte sider
Målgruppe: 6 til 9 år
Bokmål 

Emil surrer det til er en fiffig historie skrevet og illustrert av Camilla Kuhn. I boka møter vi Emil, som redder en flue fra å drukne i badekaret. Etter dette nekter flua å vike fra Emils side siden den har blitt så glad i Emil, noe som fører flere latterlige situasjoner. Etter hvert blir dette veldig slitsomt for stakkar Emil, og han må prøve å finne en løsning på flue-problemet.

Bokas kombinasjon av lettlest tekst, en tullete historie og morsomme illustrasjoner gjør at dette er en god bok for ferske lesere. Den litt åpne slutten gir også leseren mulighet til å fabulere rundt hva de tror kommer til å skje videre.

Dette er ikke en ny historie fra Camilla Kuhn, men en revidert utgave av hennes tidligere bok Jon og flua fra 2011. Jeg kan ikke forstå behovet for å utgi denne reviderte utgaven da det er snakk om få, små og (i min mening) ubetydelige endringer fra originalen. Den største forskjellen er tittelendring til Emil surrer det til og et nytt omslag, bortsett fra dette er det kun tre ord som har blitt endret fra originalteksten. Jon heter nå Emil. På skolen blir han ikke lenger undervist av frøken, men av læreren. Og når han prøver å oppsøke informasjon om fluer skjer ikke dette lenger på datamaskinen, men på nettet. Bortsett fra dette er både tekst og illustrasjoner identiske i de ulike bøkene. 

Alt i alt er dette en morsom og lettlest historie som jeg absolutt anbefaler for nye lesere. Men om man leser denne nye utgaven eller den gamle, tenker jeg er likegyldig for leseropplevelsen. 

Anmeldt av Kaia Pihl, Kristiansand folkebibliotek

Bror

 

Av Arne Svingen
Gyldendal, 2024
192 s.
Målgruppe: 13 – 19 år
Bokmål 

 

Bror er en spennende, lettlest ungdomsroman som ikke er helt virkelighetsnær. 

Fred er rundt 12 år, men er en ekstremt reflektert gutt. Storebroren Bastian er 19, og oppfører seg rart. Rykter går om at Bastian danser midt på gata uten musikk, og går rund i byen med machete, men Fred er alltid klar til å forsvare broren, som han anser som sitt idol. De bor ikke sammen lenger, men plutselig dukker Bastian opp midt på natta og ber om å få «låne» Play Stationen til Fred. Neste morgen oppdages det at noen arvede smykker er forsvunnet, så mora er nødt til å skifte lås. 

Freds kompis, Niko, vil hjelpe ham å fikse broren. Nikos familie har sin egen mørke bakgrunn. Guttene får hjelp av Jensen – onkelen til Niko som tidligere var «bruker» men ble «clean» og «torpedo» og som nå krever penger fra folk som er i gjeld.

Det viser seg at Bastian skylder masse penger og kan bli alvorlig skadet. Niko finner på en fluktplan og blir med brødrene ut av byen. Det går ikke helt etter planen, og sent på kvelden, kalde og våte, havner de hos ei merkelig dame som bor alene i skogen. Det går noen dager og Bastian får endelig tid til å senke farten og tenke på livet sitt og om han kanskje skal slutte med dop. 

Vurdering:
Det forklares en del begrep om dopmiljø og typer av narkotiske stoff. Noen steder i boka kan det oppfattes som reklame, men det hele bildet er så skremmende og ubehagelig at det kan fungere forebyggende for noen ungdom. 

Boka har høyt tempo og spenning øker konstant. Det er en del ubehagelige momenter i boka. For eksempel når Fred og Niko finner en person i «den forbudte skogen» som de antar kan være død. En gutt med hvite lepper ligger på bakken og ser like gammel ut som Bastian. Fred tviler på om han skal ringe politi, og når han bestemmer seg¬ - begynner liket å hoste. 

Boka handler om kjærlighet, tillit, nødløgn, narkotika, og om at av og til må små barn vokse opp for fort. Det som overrasker meg mest og virker usannsynlig er at det er nok med et notat til mor om at en tolvåring «kommer hjem om noen dager», for at det ikke skal bli arrangert en leteaksjon.

Jeg har lest boka som et eventyr, siden det var altfor tettpakket med «mirakuløse» handlinger. Hvis en venn skulle ha fortalt med dette, kunne historien begynt med: «Du kommer ikke til å tro det jeg skal fortelle deg, med dette har skjedd.»

Anmeldt av Elena Spiridonidi, Farsund bibliotek

Gunnars rekordbok

 

Av Anders Totland
Vigmostad og Bjørke, 2024
142 s.
Målgruppe: 9-13
Nynorsk

Gunnar er en gutt med mange tanker og følelser. Han er veldig glad i rekorder og har sin egen hemmelige rekordbok. Men i livet til Gunnar er ikke alt helt vanlig. Gunnar bruker rekordboka for å skrive ned sine tanker og følelser. Han skriver om Sivert som er verdens beste venn, pappen til Sivert som alltid smiler, pappa som bare ligger på sofaen og om Vilde som har verdens peneste smil. Men Gunnar skriver ikke om Mamma, og hvordan et hjerte bare kan slutte å slå.

Denne boken forteller leseren en historie om sorg og vennskap. Hvordan komme seg over dødsfall og følelsene rundt det, samtidig som man må takle hverdagen og livet som går videre. Det er en bok hvor man virkelig får se hvor vanskelig hverdagen til barn kan være, og hvor mye de selv sitter inne på av følelser og hemmeligheter.

Gunnar har flere voksne rundt han som viser at de bryr seg. Gunnars lærer viser at han bryr seg med alle de ulike skoleoppgavene rettet mot Gunnar og støtten han viser. Skoleoppgavene gir både Gunnar noe å fokusere på, men tvinger han også til å gjøre ting som å ringe tanten osv. Siverts far hjelper ved å alltid invitere Gunnar hjem og har et «åpent» hus. De voksne prøver å støtte Gunnar, men lite de kan gjøre når Gunnar føler ansvar og egentlig vil skjule hvordan det egentlig er hjemme. Heldigvis kommer tanta inn på slutten av boka og «fikser» situasjonen. Det viser at det er greit og bra å få hjelp noen ganger.

Det kan være vanskelig for en ung leser å se alle dynamikkene mellom karakterene og bakgrunnene for hvordan de oppfører seg. Når jeg leste boken fikk jeg en følelse av at Birger som erter Gunnar og Sivert selv er litt ensom og ønsker å få seg venner. Dette ble forsterket hos meg når vi får vite at han har rollen som «klassens klovn» i timene. Sivert blir fort redd, men skryter ekstra mye av helgene hos moren. Det kan være på grunn av skilsmissen mellom foreldrene. Disse nyansene gjør boken mer troverdig og realistisk for meg.

Denne boken kan virkelig treffe barn som sliter litt hjemme og føler seg litt sånn som Gunnar. At de noen ganger vil fortelle ting som er vanskelig til dem rundt, men at de ikke kan eller klarer.

Emne:
Familiedynamikk, vennskap, sorg

Språk:
Boken er skrevet på nynorsk med et enkelt språk.

Anmeldt av Julie H. Sodefjed, Flekkefjord bibliotek

Villdyr

 

Av Håkon Marcus
Aschehoug, 2023
358 s.
Målgruppe: Fra 9 år og oppover
Bokmål

Embla Villseid fyller snart 13, skal begynne på ungdomsskolen og har alltid følt seg annerledes. Moren Karin holder motivasjonsforedrag for små og mellomstore bedrifter, faren Helge er finansrådgiver, er alltid solbrun og går i spraglete sykkeltøy. Storesøster Malene går i 10., er best på håndballaget, er den peneste på hele skolen og har gode karakterer i alle fag. Embla ligner ikke på noen av dem.

Hun har laget seg en hemmelig lesekrok i garasjen, der rømmer hun når det blir for mye mas om selvutvikling og om hennes antisosiale adferdsmønster. Der får hun en dag en hemmelig beskjed fra en tordivel; Finn ut hva slags dyr du er.

Foreldrene gir henne omvendt husarrest, dvs. ingen bøker, ingen data, ingen musikk på ørepropper og ingen alenetid. Rommet hennes er låst fra utsiden. På skolen greier hun å finne et sted hun kan være helt alene, men blir filmet i smug – og skriker høyt når hun blir oppdaget. Filmen med det voldsomme skriket blir lagt ut på nettet, og absolutt alle på skolen konkluderer med at Embla er gal. Men filmsnutten blir også lagt merke til utenfor skolen, og merkelige ting begynner å skje. Embla får vite at hun er en hamløper og blir kjent med en parallell verden. Hamløpere kan gjøre seg om fra dyr til menneske og fra menneske til dyr – men ikke hvilket som helst dyr. I Hambassaden får Embla vite at hamskifte er noe som kommer med ungdomstida, og at vanlige hamfolk er det samme som foreldrene. For hamløpere som vokser opp hos borgerforeldre er det verre å vite, og Embla vet ikke hvilket dyr hun er.

Alle unge hamløpere må gjennom den farlige Utmarksprøven. Embla også. Selv om hun egentlig ikke er kvalifisert, får hun delta. Embla blir sentral i kampen mot de onde strigene og lederen deres, Kvitving. 

Villdyr har likhetstrekk med flere fantasy-univers, både Harry Potter-bøkene og Dødslekene for å nevne noen. Men med Villdyr har debutant Håkon Marcus skapt et originalt univers. Det kommer en overraskende tvist mot slutten av boka, og det er ikke lett å vite hvem som egentlig er venn og hvem som er fiende. Språket er originalt og rikt på bilder, historien er både spennende og morsom. Boka vant Trollkrittet (NBUs debutantpris) for 2023. 

Fra juryens begrunnelse: 

» …Marcus er selvsikker, og dyktig nok til å skape et eget univers, og, til å bryte noen av sjangerens aller sterkeste forestillinger, når det trengs. Dette gjør Villdyr til et friskt og gjennomført bidrag til sjangeren. Det er en rik verden Håkon Marcus har skapt, en verden som gir stort rom til å utvikle både karakterer og intrige videre. På toppen av dette, er Villdyr skrevet med et overskudd som også gjør dette til veldig morsom lesning.»

Denne begrunnelsen stiller jeg meg bak. Ifølge forlaget passer boka fra 9 år og oppover. Den passer også fint for voksne som har sans for sjangeren.

Håkon Marcus har sagt i intervju at han skriver på en fortsettelse. Den gleder jeg meg til å lese! 

Anmeldt av Barb Lamprecht Wang, Agder fylkeskommune

Jakob på vippepunktet

 

Av Nina Borge
Illustrert av Tonje-Marie Clausen
Gyldendal, 2023
175 s.
Målgruppe: 10-13 år
Bokmål

Hovedinnhold:
Jakob har utfordringer med skolehverdagen. Han har en tendens til å komme i konflikt eller gjøre ting han ikke burde. Som at han første skoledag ristet så hardt i rektors hånd at brillene datt av og knuste. Det har vært mange episoder så han har fått en egen assistent og vært mye på grupperom. Der har han fått spille Minecraft sånn at han er blitt skikkelig god. 

Alva er Jakobs eneste venn og hun er skikkelig grei og liker å være med på tøys og tull selv om de andre i klassen synes de er barnslige. Nå skal de begynne i 7.klasse og han gleder seg for de skal jobbe med et Minecraftprosjekt og han har fått en siste sjanse av læreren til å være med inne i klasserommet. Klarer han ikke å oppføre seg nå må han fortsette resten av året på grupperommet. Det kan bli vanskelig siden Jakob har fått det for seg at han skal finne det perfekte vippepunktet på stolen sin. I tillegg har Alva begynt å forandre seg og snakker masse om Brage. Brage som er den kuleste i klassen og han som Jakob synes er den aller verste plageånden.

Språk:
Mye dialog og muntlig språk gjør teksten luftig og lett å lese. Korte kapitler og en del morsomme svart/hvitt illustrasjoner.

Emner:
Skolehverdag, vennskap, Minecraft, ADHD, Tourettes syndrom, tvangstanker og utenforskap

Vurdering:
Forfatteren sier selv at boka inneholder en situasjon som hun har opplevd. Hun avslører ikke hvilken, men man skjønner gjennom hele boka at hun har god kunnskap til Jakobs utfordringer, som vi ikke får en bestemt diagnose på. Det synes jeg er fint, for da kan boka også gjelde barn med andre utfordringer. Jakob må ta medisiner for å roe kroppen og han har noen korte, men fine samtaler med faren som gir oss en forståelse for at faren har hatt de samme opplevelsene. 

Jakob er normalt annerledes, og mange barn vil kjenne seg igjen i liknende opplevelser fra klasserommet. Enten ved egen uro, eller gjennom klassekamerater som har problemer med å finne seg til rette av ulike årsaker. Det er ikke alltid lett å ha medelever som tilsynelatende ødelegger eller lager bråk. Noen medelever kan også være pådrivere til problemene og akkurat denne utfordringen synes jeg forfatteren viser på en god måte i denne boka.

Boka har en åpen slutt for Jakob vil jo alltid ha utfordringene sine, men de andre har lært mer om hvorfor han er urolig og vil kanskje bedre forstå hvorfor han finner på noe tull neste gang. 

Passer godt som høytlesning med mye humor og spenning. Den kan også leses av eldre elever som trenger mer lettleste bøker.

Anmeldt av Hilde Irene Tveit, Kristiansand folkebibliotek

Max Manus

Av Andreas K. Iversen
Kagge, 2024
191 s.
Målgruppe: ca 12 år og oppover. Ingen øvre aldersgrense. Bokmål

Denne boka beskriver Max Manus og hans kompanjongers kamp mot okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig i tegneserieform. Han var en av Norges største motstandshelter.

Max Manus er jeg-forteller, og setter oss inn i denne vonde tiden i norsk historie. Han presenterer seg selv ved et smell, ved å hoppe gjennom et uåpnet vindu på flukt fra Gestapo. En skikkelig actionfylt start, som en filmscene. Så får vi en kort innføring i hans oppvekst og liv før krigens utbrudd, med blant annet flere ruter av en sjøsyk ung Max. Før vi vender tilbake til den dramatiske flukt-scenen igjen. 

Herfra får vi se hans utrolige, dramatiske, opplevelser under krigen sammen med resten av motstandsbevegelsen. Andreas K. Iversen gir oss en troverdig og sterk beskrivelse. Illustrasjonenes strek og fargevalg både komplimenterer og forsterker teksten, som veksler mellom direkte tale i snakkebobler og “info-tekster” i firkantede ruter med en annen bakgrunnsfarge. Andreas blander inn humor som en fin motvekt til alt det dramatiske de gjennomgår. Avslutningen gir oss også et fint, ærlig og sårt bilde av Max Manus liv etter krigen.

Det er heldigvis en presentasjon av hvem som er hvem foran i boka, så vi kjenner dem igjen i illustrasjonene. Flere av personene får sin egen introduksjon når de dukker opp i boka. Legg særlig merke til Edvard Tallaksens humoristiske bakgrunnshistorie. I tillegg er det en veldig nyttig tidslinje og ordforklaringsliste bakerst i boka. Flere ord og uttrykk blir nemlig ikke forklart i selve tegneserien. Noe av innholdet virker for meg som om det er beregnet på en mer voksen leser enn forlaget har anslått (9-13 år).

For de som liker myldrebøker, er det en ekstra gulrot. I menneskemengden av Kongens hjemkomst etter krigens slutt, vil du kunne finne flere både fiktive og ekte personer som ikke hører hjemme i 1945. Kan du finne Tix, Pondus, Kjell (Lunch) eller de to gamle gubbene på balkongen fra Muppet show? 

Anmeldt av Marthe R. Torkildsen, Kristiansand folkebibliotek

Jenter

 

Av Cathrine Sandmæl
Egmont, 2024
144 s.
Målgruppe: 10-13 år (men også eldre)
Bokmål

Handling:

Eli og familien har flyttet til et tettsted utenfor Oslo. I klassen hun havner i er det ingen som deler hennes interesser, det er liksom bare en haug med normale sosser. "De behandler meg bare som den nye rare emo-jenta som ingen vil snakke med", tenker Eli. For eksempel Camilla - med merkejeans, mega-shiny hår, feilfri hud og sminke og perfekt nappa øyenbryn. Guttene er barnslige, de slenger bemerkninger etter henne og kaller henne Emo-Eli. Heldigvis blir hun kjent med noen i parallellklassen som deler hennes interesser for musikk, manga og andre nerdete ting. Venninnen Nina har nettopp begynt å lese Lemon Garden, en yaoi-serie. 

Yaoi er en undersjanger av shoujo som fokuserer på seksuelle eller romantiske forhold mellom menn. Sjangeren omfatter anime, manga, romaner og dōjinshi, og er i hovedsak rettet mot et kvinnelig publikum. Yaoi er et ord mest brukt av den vestlige fansen. Kilde: Wikipedia

Etter å ha lest Lemon Garden lurer Nina på om hun er streit eller ikke. I bursdagen til Kris diskuterer venninnene om det er bedre å kysse jenter enn gutter. Når Eli tullekysser Nina går en bølge gjennom Eli. Er hun blitt forelsket i Nina? På skoleballet danser jentene med hverandre og har det gøy. De tar noen tullebilder og Nina spør Eli om de skal tullekysse på bildet. Dette går ikke helt som det skulle og Eli stikker fra festen. Er vennskapet med Nina ødelagt nå?

Tegneserien handler om oppvekst, samhold, skolehverdag, vennskap, identitet og forelskelse. Eli prøver å finne ut hvem hun egentlig er. Hun passer ikke sammen med sossejentene, selv om hun har sett Camilla på Outland. Og liker hun kanskje bedre jenter enn gutter? Guttene i klassen er i hvert fall teite. 

Eli er hovedkarakter og vi følger henne fra hun begynner i ny klasse og fram til etter skoleballet på høsten. Året er 2005, (det ser vi på side 101 på et banner: Ball 2005). Hverdagene på skolen og hjemme har både oppturer og nedturer, som for de fleste andre. I det ene øyeblikket føler hun seg kul, i neste skamfull og nedfor.

Andre karakterer vi blir kjent med er venninnene Nina, Vii, Kris og Trine og litt sossejenta Camilla.

Tegneserien har fire kapitler med titlene: 1) Jenter 2) Kanskje? 3) Ballet 4) Unnskyld

Handlingen er lineær og vi ser alt ut fra Elis perspektiv. Et vendepunkt i handlingen kommer i det Eli kjenner på helt nye følelser og hun klarer ikke å konsentrere seg om annet enn dette. Det føles litt farlig, og hun er redd for at noen skal få vite det, men samtidig er det kriblende og spennende.

 

Bakerst i boka forteller forfatteren om hvordan hun har laget personene og hvordan hun jobbet fram historien. Hun forteller også om hvordan hun har jobbet med tegningene for å gi karakterene liv. Hun forteller at hovedpersonen Eli er basert på henne selv og egne opplevelser, men at hun har gjort om på karakterer, navn og situasjoner. Hun savnet en bok som denne da hun var ung.

Tegningene er uttrykksfulle. Spesielt Elis følelser vises tydelig. Sandmæl bruker fargene bevisst i ulike episoder i boka. Et eksempel er rosa farger når hun tenker på Nina og om hun er forelsket. Svarte helsider illustrerer mørket og skammen hos Eli. Språket er hverdagslig og ungdommelig

Narissa (en vampyr) som dukker opp i tankene rett som det er, blir jeg ikke helt klok på. Tegneserien starter der Narissa følger etter Eli og vil ta hevn. Men jeg vet ikke for hva? Eli er en person som lett går seg bort i dagdrømmer, og dette er kanskje en blanding av serier hun har lest og livet hennes, Tror det er noe jeg ikke har fått helt tak på - men jeg er jo ikke akkurat i målgruppen for denne boka.

Konklusjon: Men alt i alt synes jeg dette er en fin og godt gjennomarbeidet bok.

Jenter er Cathrine Sandmæls første tegnerserie. 

Anmeldt av Åse Haugland, Agder fylkesbibliotek