Rudy og lynmonsteret

av Endre Lund Eriksen

Illustrert av Endre Skandfer

Juritzen Jr. Forlag, Juritzen-forlagene 2014

Skrevet på bokmål

Rudy er en liten gutt som det er fart i! Han tester grenser, er hele tiden i full aktivitet og finner stadig på nye sprell sammen med bestevennen Theodora, som uroer de ansatte i barnehagen han går i. Så en dag føles det plutselig som om han får lyn i hodet! Alt svartner, og da han våkner ligger han i mammas fang, i en drosje, på full fart til sykehuset.

Rudy er overbevist om at han er blitt angrepet av et lynmonster, og at de må få sagt fra til politiet og militæret, men mamma mener de bør vente til de får hørt hva legen mener. På sykehuset, etter å ha blitt undersøkt, overhører Rudy at legen snakker med mamma om at det er «Eppy Lepsi». Rudy forstår det sånn at det er navnet på monsteret som angrep ham, og heretter bruker han dagene i barnehagen til å engste seg og konstant være på utkikk etter monsteret, slik at det ikke kan angripe ham igjen. Men Theodora, bestevennen til Rudy, forteller ham at medisinene han fikk på sykehuset faktisk er en slags hjelm som verner mot Eppy Lepsi, og at han ikke trenger å være redd. Nå som han vet dette våger Rudy snart å være seg selv igjen; modigst, villest, mest høylytt og full av liv.

Rudy og lynmonsteret handler selvsagt om hvordan det kan være å være barn og bli diagnostisert med epilepsi. Den forklarer med lette ord som «lyn» og «strøm» hvordan et anfall kan føles som. Kanskje er det fortsatt sånn at de fleste barn på et eller annet tidspunkt har fått støt, så det bør være gjenkjennbart. Og at det ikke bare er litt knitring eller «dørhåndtak-støt» det er snakk om, men lyn, burde være i stand til å få selv barn til mer eller mindre forstå alvorlighetsgraden.

Boken er støttet av ExtraStiftelsen via Norsk Epilepsiforbund. Den har store, flotte bilder som fyller ut sidene og godt gjengir aktivitet, lett gjenkjennbare situasjoner og mye stemning. Selve teksten er lettlest, og setningene er korte og presise. Det er ikke skrevet mer enn det som absolutt må være med.

Dette er først og fremst en bildebok hvor det faglige fokuset har påvirket historien, men ikke tatt helt over. Underholdningen står i førersetet. Bakerst i boken forklares det derimot enkelt og oversiktlig om hva epilepsi er for noe, og hva som skjer i hjernen til de som har lidelsen.

Boken passer best for småbarnstadiet og andre som kan ha behov for en forenklet forklaring om epilepsi. Den kan være et godt verktøy for små barn som selv har lidelsen, for å forstå hva det er og at de ikke trenger å la den definere dem. Den kan også passe bra til de som kjenner noen som har epilepsi.

De mest lesesterke barna kan nok sikkert lese og forstå mye på egenhånd, men i de aller fleste tilfellene vil det kreve en voksen tilstede for å forklare, særlig med tanke på å sette en sammenheng mellom selve historien og forklaringen bakerst i boka.

Det var én ting jeg lurte litt på, angående bildene. De er tydeligvis håndtegnede og deretter direkte skannet inn. Mange av strekene på bildene består av en serie med prikker. Er dette tilsiktet, eller en konsekvens av skanningen og manglende bilderedigering?

Martin Eidskrem, Farsund bibliotek