Apetryne

av Atle Hansen
Samlaget 2017

Innhold: Det er hovedpersonen i boka, Arne som forteller. Det er sommerferie, og Arne er mye alene. Når Simon og Ivar inviterer ham med på telttur tror han det må være mor til Simon som har sagt at de skal invitere ham med. Arne blir med, og lenge er alt fint. Så kommer de fire jentene. Tre av dem går i klassen til Arne. Den fjerde, Anna, er på sommerferie. Anna er den fineste jenta Arne vet om. Arne er flink til å herme etter apekatter, det gjør han for å få de andre til å le. Simon filmer ham med telefonen, men sier at han ikke skal vise filmen til noen. Simon kaller Arne en feit, stygg apekatt og sier at de ikke vil ha ham der lengre. Arne går hjem, lei seg og resignert («Eg burde visst betre. Ivar har einerett på latter. Simon har einerett på Anna.»)

Arne har en forståelsesfull storebror som gjerne vil banke dem som plager ham, men det vil ikke Arne. Da blir det bare verre. Arne har også en forståelsesfull far. Etter en fin fisketur med faren føler Arne seg bedre. Men dagen etter er det flere som kaller ham for Apetryne. Arne sliter med å finne ut hvem som er vennene hans og hvem som ikke er det, og han forstår ikke helt hvorfor noen er venner noen ganger og andre ganger ikke. Etter flere forviklinger ordner det meste seg for Arne.  

Språk: Enkel, lettlest nynorsk med korte setninger. Språket er knapt og nøkternt. Mye luft i teksten, avsnitt og blank linje etter 4-10 linjer.

Emner: Mobbing, vennskap, forelskelse, om å føle seg utenfor

Alder: 9-12

Vurdering: Apetryne er en fin, sår, enkel og troverdig bok om å føle seg utenfor. Forfatteren selv sier at poenget er at det ikke nødvendigvis er så farlig å føle seg utenfor, selv om det kan være vondt å oppleve. Et sted er det helt sikkert noen som liker deg, som ser deg og som du kan søke fellesskap med.

Anmeldelse skrevet av Barb Lamprecht Wang, Kulturseksjonen Vest-Ager fylkeskommune