Blindpassasjeren

Av Ingrid Senje
Cappelen Damm, 2026
122 s.
Målgruppe: 6-13 år
Bokmål

Dette er første bok i en ny trilogi skrevet av Ingrid Senje. Den er basert på den norske animasjonsfilmen ViQueens, som kommer på kino første juledag i 2026. Bokserien ser ut til å være en direkte gjenfortelling av filmen, og egentlig burde dette vært én bok, ikke tre, men jeg mistenker forlaget har splittet den i en serie så de kan selge flere bøker. Boken står ikke på egne bein, men må leses i sammenheng med de to andre. Den slutter brått og uventet, og leseren sitter egentlig igjen med følelsen av at de glemte resten av boka i trykken. Bok to er allerede i salg, men bok 3 forventes utgitt i begynnelsen av november. 

 

"Blindpassasjeren" handler om vikingkongens datter Ingrid som må ut på en farefull reise til Konstantinopel sammen med en talentløs skald og bestevenninnen Hedvig for å returnere gutten Chung til hjemlandet sitt. Erke-vikingkongen Erik bor i Lofotr med erke-vikingkone og erke-vikingbarn (hovedpersonen Ingrid). Chung dukker opp som blindpassasjer etter kong Erik sin siste vikingtokt. Venninnene Ingrid og Hedvig oppsøker gutten i fangeburet sitt, og Ingrids onde onkel Lars overtaler Ingrid og Hedvig til å stjele et skip og returnere ham hjem igjen. 

 

Det første som slår meg når jeg ser forsiden og tittelen er at dette virker litt ultraprosessert og substansløst. Jeg har ikke sett filmen, men boka ser ut til å beskrive filmen scene for scene, og det er lite ved historien som skiller seg fra en hvilken som helst moderne animasjonsfilm eller hollywood-produksjon som melker viking-temaet for det det er verdt, fordi  vikinger er kult og man kan surfe på det litt til (i alle fall så lenge Erling Braut Haaland er populær…) Mitt inntrykk er at dette er gjennomkommersialisert på alle plan. Historien er en salig blanding populærkulturelle troper, klisjeer og generiske karakterer. Ingrid kunne like gjerne vært hentet rett ut av filmen Frost, onde onkel Lars er den menneskelige vikingutgaven av onde onkel Scar fra Løvenes Konge, den dustete skalden kunne vært en hvilket som helst comic relief-karakter i en hvilken som helst hollywood-produksjon, og resten av karakterene kunne like gjerne vært hentet rett ut fra karakteroversikten på TV-tropes.org.

Man kan si dette er spennende, historiedrevet action satt i en magisk vikingverden med gjenkjennbare karakterer, fortalt med mye humor og høyt driv, der kjappe replikker og heseblesende action driver historien fremover. Alt det stemmer. Men samtidig er dette en fiks ferdig popcorn-fortelling som har lite originalitet, dybde eller karakter. Hvis man ser denne boka opp mot tematisk lignende bøker, som for eksempel Ronja Røverdatter eller Toril Thorstad Hauger sine viking-bøker for ungdom på samme alder, så er det et hav mellom dem i litterær kvalitet. Som ren underholdning er den kjempefin. Som et eksempel på en vellykket spenningsfortelling for ungdom kledd i moderne vikingdrakt, så lykkes den. Men jeg sitter hele tiden igjen med en følelse av å ha spist noe kunstig, som at jeg egentlig håpet på en tallerken hjemmelaga vaniljeis laga på ekte fløte og vanilje, men at jeg i stedet ble servert en McDonalds versjon av low fat, no-sugar, all artificial flavoring liksom-is. Jeg savner kompleksitet, innsikt, historiekunnskap og språklig kvalitet. Jeg lengter etter å bli absorbert av et spennende vikingunivers der du kan kjenne hamptauet i hånda og kjenner grusen knase i jekslene mens du jager over havet med de to hovedpersonene. I stedet sitter jeg på utsida og ser på en kunstig fremstilt sjablong-verden der karakterene snakker slik alle andre karakterer i en hvilken som helst animasjonsfilm gjør, og det historien utfolder seg slik jeg har sett den utfolde seg hundre ganger før. 

Anmeldt av Margaretha Krug Aase, Flekkefjord vgs studiested Kvinesdal