onsdag 11. mai 2016

Engel i snøen

Skrevet av Anders Totland
Omslagsdesign: Rune Markhus
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag AS – Gyldendal Barn & Ungdom 
Utgivelsesår: 2016
Målform: Nynorsk

Hovedinnhold:
Engel i snøen er en jeg-fortelling, vi får ikke vite hovedpersonens navn eller kjønn, men jeg forestiller meg at det er en ung gutt som forteller.
«Eg» er veldig syk og bor på sykehus. Han er våken om natta og ser ut på snøen, men ingen må vite det, for pappa og legene sier at han må hvile.

Gutten på naborommet heter Jonas og mammaen hans er prest. Jonas sin bestefar dør og etter begravelsen snakker «eg» med prestemammaen om himmelen. «Eg» vet ikke om han tror på himmelen, men synes det høres fint at man skal møte igjen dem man er glad i der, og tenker på om han kunne få møte mamma igjen. Pappa tror ikke på himmelen, men tenker at alle mennesker er som snøkrystaller som driver inn i verden en kort stund, vakre og unike, og så plutselig er de borte igjen.

I dagligstua på sykehuset står et piano, Silje spiller og synger så fint og «eg» spør om hun kan lære ham. Silje spiller favorittsangen sin «Here Comes the Sun» av Beatles og «eg» synes det er den fineste sangen han noensinne har hørt. Når Silje blir for syk til å komme til dagligstua og spille så øver han om igjen og om igjen på den sangen til de kan ta pianoet inn på Siljes rom så han kan spille og synge for henne der.

«Eg» blir sykere og sykere. Sykepleiere og doktorer kommer oftere innom rommet og smiler trist. Før «eg» kom til sykehuset visste han ikke at det gikk an å smile så trist. Han har mye vondt, men når de spør hvordan han har det så sier han at det går bra. Idun er den eneste som forstår, så når hun spør om «eg» har mye vondt så nikker han, «men ikkje sei noko til pappa».

Pappa flytter inn på rommet. Den dagen «eg» har bursdag tar pappa ham med bort til vinduet, og utenfor på parkeringsplassen står alle vennene hans og synger for ham. Pappa og «eg» blir sittende ved vinduet lenge etter at alle har gått og så spør «eg» om pappa kan hjelpe ham ut. Pappa ser trist ut – lenge. Så smiler ham og bærer ham ut. Lufta river i halsen, så begynner det å snø, og lufta blir full av hvite stjerner som danser i mørket.

Språk:
Språket er godt. Setningene er korte og gjør boka lettlest. Enkel og forståelig nynorsk med vakre bilder og beskrivelser.
Illustrasjoner:
Jeg opplever boka som «gjennomdesignet» i svart, hvitt og blåtoner. Fremsiden av omslaget er hvitt, med en blå lyktestolpe og blå snøkrystaller, og innsiden av permen er blå med hvite snøkrystaller. Ved hvert nytt kapittel er det en liten tegning i blåtoner som passer til innholdet i kapittelets tekst. Mot slutten av fortellinga synger hovedpersonens venner for ham, og deretter følger tre sider uten tekst (s. 65-67) som er hvite med blå snøkrystaller. Omslagets bakside er blå med et intravenøsstativ på midten. Fasongen på stativet likner lyktestolpen fra fremsiden og slik knyttes designet sammen fra begynnelse til slutt.

Emne: Barnesykdommer / Døden / Himmelen / Sykehus
Aldersgruppe: Ungdom fra 13 år

Vurdering:
Engel i snøen er en stille og ettertenksom fortelling som tar opp vanskelige temaer på en varsom og god måte. Den gir et innblikk i hvordan hverdagen kan være for barn og voksne som bor og jobber på et sykehus. Engel i snøen er rørende og sterk uten å være opprivende. I tillegg til å være en fin fortelling, tror jeg boka kan brukes som utgangspunkt for gode samtaler, og til bearbeiding av følelser og tanker rundt temaene den omhandler.

Anmeldelse skrevet av Miriam Danielsen, Lyngdal bibliotek

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar