tirsdag 7. november 2017

Det du ikke sier, er sant


av Lene Ask
157 s.
Gyldendal forlag, 2017


Handling:

Vi møter Kamran, en ung gutt på vei hjem fra skolen.
Kamran er nok litt stresset. Hjemme ligger storesøster Amayla på soverommet hennes, og beveger seg nesten ikke. Hun ligger i mørket, og kan ikke ha bråk rundt seg. Hun orker ingenting. Lillesøster Amina derimot, orker alt for mye. En solskinnstornado uten like, Amina har mengder med energi som må ut, og er litt mye å håndtere for Kamran av og til, da han må passe en del på henne på grunn av at foreldrene jobber mye. På vei hjem fra skolen maser Nikko om Amayla, og Kamran blir irritert. Plutselig stopper en mann kjørende i bil og spør dem om hjelp til å finne veien. Nikko tuller med Kamran må passe seg, fordi han er en "lokkemann". Kamran blir så irritert at han setter seg i bilen, og sier ja til å hjelpe mannen.
Ingenting skjer, men Kamran hopper av etterhvert da han blir nervøs. Han løper gjennom en skog, faller og blir skada, og da han møter Nikko og de andre vennene på McDonalds. Nikko får det for seg med en gang at Kamran har blitt misbrukt av denne mannen, og selv om Kamran vet det ikke er sant, klarer han av forskjellige grunner, ikke å benekte det tvert. Dermed begynner løgnen å leve sitt eget liv….

Språk:

Veldig lettlest og ungdommelig i språket.
Emne: Familie- Kjærlighet- Løgn-Ungdom- Seksuelt misbruk

Vurdering:

Dette var en god bok, om enn litt ubehagelig å lese. Det er en bok som viser hvor fort det å ikke si noe betyr at du har sagt noe, og dermed kan det balle på seg og få sitt eget liv, som plutselig kan få ganske alvorlige konsekvenser. Kamran er en meget sympatisk karakter, men man blir ganske oppgitt over at han ikke klarer å stoppe snøballen med løgner som formes etterhvert, selv om vennen Nikko er en stor drivkraft for hvorfor denne løgnen lever sitt eget liv. Jeg liker veldig godt resten av familien også, selv på ganske få sider, føler jeg vi blir godt kjent med Kamrans familie, og skulle gjerne brukt mer tid med dem i historien. Jeg synes historien blir fortalt med mye hjerte, men samtidig veldig effektivt. Den er veldig lettlest, og jeg tror den også kan funke som en høytlesningsbok. Jeg vil anbefale den til lesere fra 11 år og oppover. Passer nok best til ungdomstrinnet.

Anmeldelse skrevet av Tina Øyna, Skolebiblioteket ved Tangen VGS

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar