tirsdag 7. november 2017

Bobla

av Siri Pettersen

Gyldendal, 2017.
Målform: Bokmål
.
Hovedinnhold:
Kine går i 6. klasse og er luta lei av alt. Skolen, foreldrene, frokosten, kort sagt alt. Møkkaregler. Møkkaby. Møkkaflok. Kine mistrives på skolen, hun er ikke spesielt flink i noe og hun er en del av en trekløver gjeng, hvor hun nå føler seg til overs. Som om ikke dette var nok blir hun mobbet på skolen og foreldrene hennes forstår seg ikke på henne, og vice versa. Etter verdens verste dag, drar Kine til kirkegården. Mellom gravsteinene finner hun en glasskule med en ekkel zombiedukke inni, som Kine tar med hjem. Vel hjemme vokser kula/bobla seg så stor at den nesten fyller hele rommet til Kine. Bobla er løsningen på alle Kines problemer. Hun kan bo i bobla og ingen kan lenger gjøre henne noe vondt. Bobla kan fly og oppfylle ønsker. Det kan ikke bli bedre enn dette. Eller?

Språk: Lett å lese. Furtent ungdomsspråk. Levende og troverdig. Morsomme stedsnavn. 


Emne: Vennskap. Mobbing. Familie. Grådighet. Jul. Nestekjærlighet. Voksenlivet.

Alder: boka passer for: 11 år og oppover.

Vurdering:
Kine som karakter er godt skrevet. Jeg har lest anmeldelser som mener at Kine er alt for egosentrisk og dermed vanskelig å føle sympati for. Jeg er ikke enig med disse anmelderne. Jeg synes Kine er en god representant for» tweens»-gruppa, og bak den egosentriske og sytete fasaden til Kine gjemmer det seg en liten redd jente, som jeg synes det er lett å få sympati for.
Kine synes i begynnelsen veldig synd på seg selv, og mener hun er den eneste som ikke passer inn, men hun lærer etter hvert at alle har sitt å stri med. En av de viktigste lærdommene i boka er at voksenlivet ikke er helt som man skulle tro. Voksne har ikke alle svarene de heller, desverre. Voksne gjør det de kan med den kunnskapen de har, og prøver å gjøre det beste ut av det. Jeg tror de fleste som har vært tenåringer vil kjenne seg igjen i Kine på den ene eller den andre måten, hvis de graver litt dypere i seg selv.

 Slutten av boka er kanskje litt enkel, men den fungerte helt greit. Her er det prosessen underveis som er det viktige. Men vi kunne godt få en oppfølger for å se hvordan det går videre med Kine (Hint! HINT, Siri!).

Må bare poengtere at «Bobla» ikke er fantasy, men magisk realisme.
Man skulle kanskje ikke tro det, men for meg ble dette en slags moderne julefortelling i ekte Dickens stil. Du skal ikke se bort i fra at jeg hvert år framover må lese «Bobla» for å komme i ordentlig julestemning.


Utdrag fra boka: 
s. 208
s.239


Anmeldelse skrevet av Caroline L. Gabrielsen, Vennesla bibliotek.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar