mandag 8. mai 2017

Det er natt det er kaldt og jeg sover ikke

Skrevet av Hilde Hylleskaar

Gyldendal 2017
Bokmål

Dette er en bok som tar opp vanskelige og viktige temaer. Den handler om sorg, skyld, selvmord, overgrep og om det å gå alene med tankene sine.

Gabriella går på folkehøgskole ute i havgapet på Vestlandet. For seks måneder siden mistet hun sin beste venn, Mattias. Han la ut på svøm en vinterkveld i kulde og mørke og ble funnet død i strandkanten noen dager senere. Gabriella insisterer på at det var en ulykke, og at hun eller andre burde ha forhindret den.

Mattias hadde det vanskelig, moren drakk og stefaren mishandlet ham både fysisk og psykisk. Han og Gabriella hadde et helt spesielt bånd, kanskje var de forelsket i hverandre, eller kanskje var de mer som bror og søster. Gabriella følte at Mattias trengte henne, at hun burde hjelpe ham. Hun bærer på mye skyldfølelse, i tillegg til sorgen over å ha mistet ham. På nettene hjemsøkes hun av mareritt, Mattias roper på henne i mørket. Hun sover dårlig og henger bare så vidt med på det som skjer i livet på skolen.
Snorre er en gutt på folkehøgskolen som på mange måter minner henne om Mattias. Hun er tiltrukket av ham, og han er interessert i henne. Men hun er redd for å komme for nær, enten fordi hun føler at hun svikter Mattias eller fordi hun får alt for mange minner om det som var.

Flere voksne på skolen ser at Gabriella strever, hun blir vist omsorg og får time hos en psykolog som skolen pleier å bruke. Hos psykologen Hannah får Gabriella komme frem litt etter litt med det som sliter og plager henne. Hun forteller Hannah om de mørkeste tankene, om skyldfølelsen og om det som kanskje er en overgrepshistorie.

Det hjelper å dele. Til slutt får endelig Gabriella en skikkelig god natts søvn og blir servert frokost på sengen av skolens "husmor":
"Jeg føler meg så fri, alt er så åpent og lyst. Jeg føler meg så sterk, som om ingen kan ta meg mer. Som om jeg er i denne verden nå, og ikke inne i alle de vonde drømmene. Jeg visste ikke at det hjalp så mye bare å fortelle om det. Likevel visste jeg det nok, bare at jeg ikke har våget det helt, før nå."

Det er som sagt store temaer og budskapet er positivt og viktig. Derfor skulle jeg ønske at boka hadde vært bedre og mer engasjerende. Det er noe litt haltende og uforløst over hele fortellingen. Mye forgår på det indre plan, en psykologisk skildring av et ungt, opprevet sinn. Vi får vite lite om livet på skolen; et sted skrives det om en potensiell bestevenninne men vi får ikke del i hvordan dette forholdet utvikler seg, en helg blir hun med en annen klassekamerat hjem til familiegården og vi får glimt av en muligens psykisk syk mor, hele skolen drar inn til Bergen for å se En midsommernatts drøm og reisen er detaljert beskrevet uten at det har noen spesiell betydning for historien osv. Jeg syns det blir en ubalanse i detaljnivået som en del av disse hendelsen er beskrevet på og hvordan de bidrar til historien eller til å forstå Gabriella. Det er også en del overtydelig og tung symbolikk som forfatteren bruker for å sikre at leseren skjønner budskapet. F.eks. arrangerer skolen en øvelse midt på natten med et simulert flystyrt. Gabriella overreagerer på denne og leseren skal forstå at her kommer henne skyldfølelse og tilkortkommenhet overfor Mattias ulykkelig død opp til overflaten. Gabriellas tanker kretser også mye rundt en historie Mattias fortalte om en russisk familie som frøs på jernbanestasjonen i Drammen og hvordan det blir symbolet på at han selv lengtet etter trøst og varme. Det er sikkert godt tenkt, men jeg syns det blir både banalt, overtydelig og litt snålt.

Språklig så syns jeg det var litt trått og uengasjerende til å begynne med, men fikk mer flyt og engasjement i lesingen etter en stund. Cirka fra midten og ut klarte jeg å kjenne litt empati for Gabriella og ble mildere stemt for boka.

Jeg er litt usikker på hvem denne boka passer til. Personene i boka må jo være 18-19 år og eldre siden de går på folkehøgskole, men jeg syns det er noe litt barnslig over den. Sånn at jeg begynte å lure på om de egentlig går på folkehøgskole mellom ungdomsskolen og videregående. Boka kan sikkert gis til modne lesere fra cirka 14 år og oppover til videregående. Tenker at dette er en typisk temabok – hvis man skal lese noe om sorg, selvmord og skyld.

Og ikke minst: det hjelper å snakke om det! Og det er jo et greit og sunt budskap å bringe videre til ungdom.

Anmeldelse skrevet av Nina Stenbro, Vest-Agder fylkesbibliotek


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar