Miles og Niles - Bok 1 – Kugalskap

Skrevet av Jory John og Mac Barnett

Illustratør: Kevin Cornell

Forlag: Cappelen Damm

Utgivelsesår i Norge: 2016 (orig. 2015)

Oversatt av: Gry Aavik

Målform: bokmål

Antall sider: 219

Hovedinnhold: Miles flytter sammen med moren sin til Slumredal. Som navnet mer enn antyder er ikke Slumredal akkurat verdens navle. Det er et VELDIG fredelig sted med grønne daler og «kuer så langt øyet kan se» (s. 1). Miles er ikke spesielt fredelig anlagt. I flere år har han hatt stor suksess som skolens fremste pøbel, og det er en suksess han har tenkt å gjenta på den nye skolen sin – Slumredal språk- og realfagsskole. Men allerede første skoledag forstår Miles at han har konkurranse. Beinhard konkurranse, faktisk! På toppen av skoletrappa, foran inngangsdøra, har noen på uforklarlig vis klart å plassere bilen til den nokså grusomme rektor Barkin slik at ingen kommer inn i skolebygget uten å krype gjennom rektors bil. Hvem er den geniale pøbelen? Og hvordan i all verden har han klart å få bilen opp alle trappene? (TIPS: Svaret på det siste spørsmålet kommer ikke før på side 216!)

Som ny på skolen blir Miles tildelt en såkalt «klassekompis», Niles. Niles er en skikkelig gullunge og rektors høyre hånd. Eller, er han det? I virkeligheten er Niles’ prektige ytre det perfekte skalkeskjul for skolens mest geniale pøbel. Da Miles forstår hvem Niles egentlig er, erklærer han pøbelkrig på skolen. Men å overvinne Niles viser seg å være vanskelig, og kanskje ville det vært bedre å inngå et samarbeid? Uten å avsløre alt for mye, kan jeg si at det er et samarbeid som har gitt boka sin norske tittel – Kugalskap – en fullstendig genial pøbelstrek som inneholder en skole, en rasende rektor og veldig, veldig, veldig mange kuer.

Språk: Alt i alt er teksten i denne boka nokså lettlest. Det er flest korte setninger, og illustrasjonene hjelper godt både med tanke på å formidle det humoristiske innholdet og når det gjelder å sørge for at vi kan bla ganske ofte. Men: I alt det «nokså lettleste» er det en del unødvendig avanserte eller «voksne» ord som bryter litt med den lette og lekne sjargongen som ellers preger boka, ord som for eksempel «baldakin», «diorama», «jærtegn», «kullkastet», «forpurring» og «visjonære». En del av disse ordene kunne oversetteren med fordel ha gjort mer tilgjengelige for norske lesere. Boka har også en nokså voksen fortellerstemme, og også her kunne oversetter Gry Aavik bidratt til en litt mer ungdommelig tone.

Emne: Pøbelstreker, pøbelstreker og flere pøbelstreker. Men på et dypere plan handler boka også om vennskap og frykten for ikke å passe inn på et nytt sted.

Alder boka passer for: Forlaget anbefaler boka for alderen 9 til 12 år, og jeg er enig i at de fleste leserne som vil like boka befinner seg i denne aldersgruppa. Boka kan med fordel også leses av litt eldre barn/ungdommer som liker eller trenger humoristiske og actionfylte tekster som ikke er alt for komplekse. Alderen på hovedpersonen er ikke spesifisert i teksten, og bildene er åpne for tolkning når det gjelder Miles’ alder – dermed øker også aktuell målgruppe både oppover og nedover i alder.

Vurdering: Denne boka ga meg en god leseopplevelse, og jeg humret for meg selv mange ganger. Ikke minst likte jeg godt samspillet mellom ord og bilder, for i denne boka er du faktisk nødt til å studere bildene. Det er også ei bok som får deg til å føle deg litt smart, fordi du av og til skjønner hva Miles og Niles pønsker på, men den byr heldigvis også på nødvendige overraskelser og blir dermed ikke kjedelig. Boka lover pøbelstreker, humor og action, og det får vi – og i mitt hode er ei god bok først og fremst ei bok som holder det den lover.

Boka oppleves ikke som «stor litteratur», men den kan ganske sikkert gi en god leseopplevelse til noen som trenger det. Jeg klarer imidlertid ikke å la være å irritere meg litt over noen faktafeil i boka. Første skoledag får for eksempel Miles et hefte av rektor Barkin. Heftet heter 1,346 interessante ting du kanskje ikke visste om KUER. (Det er selvsagt den selvopptatte rektor Barkin som har skrevet forordet.) En del av sidene i dette heftet er gjengitt i boka, og da jeg kom til «Fakta 2» måtte jeg sjekke om det er sant at ei melkeku kan produsere mer enn 90 liter melk om dagen. Ifølge mine kilder er dette cirka 70 liter for mye. En del andre fakta (fra samme tvilsomme hefte) inneholder også en del unøyaktigheter, men alt i alt er ikke dette viktig. Det er vel ikke så veldig mange som leser denne boka for å bli ekspert på kuer.

Både forfatterne Mac Barnett og Jory John og illustratør Kevin Cornell er drevne på sine felt i bok- og humorbransjen, og dette er den første boka i en serie. Originaltittelen er The Terrible Two, og andre bok er allerede ute i USA. Den heter The Terrible Two Get Worse (2016).

Anmeldelse skrevet av Agnes-Margrethe Bjorvand, Universitetet i Agder