Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2016
Målform: Bokmål
Antall sider: 320
Målform: Bokmål
Antall sider: 320
Hovedinnhold:
Audrey er 14 år og sliter med en angstlidelse som hindrer henne i å forlate huset. Hun klarer ikke å se folk i øynene, så hun går alltid med solbriller, uansett vær, om hun er ute eller inne. Audrey har ikke alltid hatt angst, hun pleide å gå på skolen og ha en bestevenninne, men så skjedde en mobbeprosess som tok helt knekken på henne. Audreys familie består av mamma, pappa, storebror Frank på 15 år, Audrey og lillebror Felix på fire år.
Audrey går til psykolog, som sakte men sikkert prøver å guide Audrey ut av angstlidelsen. Små steg, som å snakke med foreldrene, besøke offentlige steder, som f.eks Starbucks. Audrey føler seg ikke klar og er overbevist om at hun er en tapt sak.
Audreys bror, Frank, har begynt å spille et dataspill ved navn Land of Conquerors (LOC). Han og en gjeng med kamerater øver seg til en turnering hvor vinneren kan stikke av med 6 millioner dollar. En av kameratene, Linus, blir med Frank hjem for å øve til turneringen. Audrey synes Linus er kjekk, men hun tør ikke å snakke med ham. De begynner i stedet å kommunisere med lapper, hvor Audreys brødre sender lappene mellom Linus og Audrey. Sakte men sikkert begynner Audrey å trives i Linus’ nærvær og hun åpner seg opp for ham. Et helt spesielt vennskap er i ferd med å slå rot helt til Frank får spillforbud av foreldrene og Linus ikke får komme på besøk. Hvordan skal det gå med LOC-turneringen? Hvordan skal det gå med Audrey og Linus?
Språk: Lett, ledig og morsomt.
Emne: Angst, mobbing, familie, dataspill, avhengighet, vennskap, kjærlighet, tenåringsliv.
Alder boka passer for: 13 (for sterke lesere) år og oppover.
Vurdering:
Dette er helt klart en feel-good-roman for ungdom. Skrevet av mesteren av feel-good og chick-lit; Sophie Kinsella. Jeg har tidligere lest shopoholiker-serien til Kinsella og jeg kjente fort igjen skrivestilen og de hysteriske og fikserte karakterene hun er god på å skrive. Moren i denne historien er flere likhetstrekk med Becky i Shopoholiker-serien. Moren til Audrey leser Daily Mail. Alt som står i Daily Mail er sant og må tas på alvor, uansett hvilke grenser man måtte risikere å krysse i prosessen. Som når moren er så opphengt i dataspills negative sider at hun ikke klarer å konsentrere seg om hva Frank faktisk sier og gjør utenom spillinga. (Les utdrag s. 272).
Selv om Audreys utgangspunkt er tragisk og vi vet at hun har opplevd fæle ting, så får vi aldri egentlig vite hva Audrey har gjennomgått. Dette er egentlig litt deilig, for historien dreier seg ikke om mobbinga, den handler om hvordan man skal komme seg videre. Den konsentrerer seg om håp og hvor vanskelig det kan være å finne håpet i stedet for å grave seg ned i elendigheten. Kinsella skriver om alvorlige temaer med et glimt i øyet. Man kan få medlidenhet for Audrey samtidig som man ikke klarer å la være å le av den snodige, men kjærlige familien hennes.
Det var også litt deilig å ikke bare lese om Audrey og Linus, men også Audreys familie. Familiedynamikken var veldig godt beskrevet og mye av humoren i boka var knyttet til familien. Denne boka kunne lett ha blitt en klissete bok, men fordi den også fokuserte på familien så ble den ikke det. Dette er en fin leseropplevelse full av humor, håp og kjærlighet.
Utdrag fra s. 272:
«Jeg har sagt det tusen ganger, det er ikke en datamaskin», sier Frank rolig.
……
«Tuller, tuller.»
Anmeldelse skrevet av Caroline L. Gabrielsen, Kristiansand folkebibliotek
Audrey er 14 år og sliter med en angstlidelse som hindrer henne i å forlate huset. Hun klarer ikke å se folk i øynene, så hun går alltid med solbriller, uansett vær, om hun er ute eller inne. Audrey har ikke alltid hatt angst, hun pleide å gå på skolen og ha en bestevenninne, men så skjedde en mobbeprosess som tok helt knekken på henne. Audreys familie består av mamma, pappa, storebror Frank på 15 år, Audrey og lillebror Felix på fire år.
Audrey går til psykolog, som sakte men sikkert prøver å guide Audrey ut av angstlidelsen. Små steg, som å snakke med foreldrene, besøke offentlige steder, som f.eks Starbucks. Audrey føler seg ikke klar og er overbevist om at hun er en tapt sak.
Audreys bror, Frank, har begynt å spille et dataspill ved navn Land of Conquerors (LOC). Han og en gjeng med kamerater øver seg til en turnering hvor vinneren kan stikke av med 6 millioner dollar. En av kameratene, Linus, blir med Frank hjem for å øve til turneringen. Audrey synes Linus er kjekk, men hun tør ikke å snakke med ham. De begynner i stedet å kommunisere med lapper, hvor Audreys brødre sender lappene mellom Linus og Audrey. Sakte men sikkert begynner Audrey å trives i Linus’ nærvær og hun åpner seg opp for ham. Et helt spesielt vennskap er i ferd med å slå rot helt til Frank får spillforbud av foreldrene og Linus ikke får komme på besøk. Hvordan skal det gå med LOC-turneringen? Hvordan skal det gå med Audrey og Linus?
Språk: Lett, ledig og morsomt.
Emne: Angst, mobbing, familie, dataspill, avhengighet, vennskap, kjærlighet, tenåringsliv.
Alder boka passer for: 13 (for sterke lesere) år og oppover.
Vurdering:
Dette er helt klart en feel-good-roman for ungdom. Skrevet av mesteren av feel-good og chick-lit; Sophie Kinsella. Jeg har tidligere lest shopoholiker-serien til Kinsella og jeg kjente fort igjen skrivestilen og de hysteriske og fikserte karakterene hun er god på å skrive. Moren i denne historien er flere likhetstrekk med Becky i Shopoholiker-serien. Moren til Audrey leser Daily Mail. Alt som står i Daily Mail er sant og må tas på alvor, uansett hvilke grenser man måtte risikere å krysse i prosessen. Som når moren er så opphengt i dataspills negative sider at hun ikke klarer å konsentrere seg om hva Frank faktisk sier og gjør utenom spillinga. (Les utdrag s. 272).
Selv om Audreys utgangspunkt er tragisk og vi vet at hun har opplevd fæle ting, så får vi aldri egentlig vite hva Audrey har gjennomgått. Dette er egentlig litt deilig, for historien dreier seg ikke om mobbinga, den handler om hvordan man skal komme seg videre. Den konsentrerer seg om håp og hvor vanskelig det kan være å finne håpet i stedet for å grave seg ned i elendigheten. Kinsella skriver om alvorlige temaer med et glimt i øyet. Man kan få medlidenhet for Audrey samtidig som man ikke klarer å la være å le av den snodige, men kjærlige familien hennes.
Det var også litt deilig å ikke bare lese om Audrey og Linus, men også Audreys familie. Familiedynamikken var veldig godt beskrevet og mye av humoren i boka var knyttet til familien. Denne boka kunne lett ha blitt en klissete bok, men fordi den også fokuserte på familien så ble den ikke det. Dette er en fin leseropplevelse full av humor, håp og kjærlighet.
Utdrag fra s. 272:
«Jeg har sagt det tusen ganger, det er ikke en datamaskin», sier Frank rolig.
……
«Tuller, tuller.»
Anmeldelse skrevet av Caroline L. Gabrielsen, Kristiansand folkebibliotek
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.