onsdag 18. november 2015

Jeg, Earl og jenta som dør


Skrevet av Jesse Andrews
Aschehoug, 2015.
Målform: Bokmål

Hovedinnhold: Greg har hele sitt liv prøvd å holde seg unna trøbbel og holde lav profil på skolen. Greg er snill med alle, likevel er han er ikke venner med noen, bortsett fra med Earl, men det stemmer heller ikke. For Earl er bare en kollega han lager filmer sammen med. Greg klarer seg ganske fint. Helt til moren hans overtaler ham til å bli venn med Rachel,som har fått kreft og ikke har lenge igjen å leve.

Greg kjenner Rachel fra den jødiske søndagsskolen de begge gikk på da de var yngre. Greg ble venn med/flørtet med Rachel for å gjøre ei anna jente han var forelska i sjalu. På mystifistisk vis ble plutselig Rachel og Greg et par, men umiddelbart etter at Rachel ville bli kjent med Greg trakk han seg ut av forholdet. Planen hans var jo tross alt ikke å bli sammen med Rachel.

På grunn av evnen Greg hadde til å alltid få Rachel i godt humør vil gjerne Rachels mor og Gregs mor at Greg skal gjenoppta vennskapet med Rachel, ansett hvor pinlig det måtte bli.


Earl og Greg lager film sammen. De lager egne versjoner av kjente filmer, som for eksempel Apokalpyse nå! Greg viser et par av filmene til Rachel for å muntre henne opp. Ikke lenge etter kommer det et ønske at guttene skal lage en film til Rachel.

Språk: Mye av dialogen i denne boka er skrevet som et manus. 1. persons forteller. Direkte og muntlig språk hvor fortelleren snakker direkte til leseren. Det er også en del lister i boka.

Emne: Vennskap, kreft, å passe inn, skole, selvutvikling.

Alder boka passer for: ca 14-15 år og oppover.

Vurdering: Jeg leste denne boka i mai 2015 etter å ha hørt folk nevne den på Booktube flerfoldige ganger. Folk sammenlignet den med John Greens bøker, folk syntes enten den har hysterisk, corny og morsom eller bare rar og sær. Enten så elsket folk den eller så syntes de ikke noe spesielt om den. Jeg ble nysgjerrig og måtte sjekke ut hva dette var. Siden dette er en stund siden så husker jeg dessverre ikke alle detaljene også leste jeg den før den kom i norsk utgave (har skumlest den norske før dette møtet).

Det jeg riktignok husker er at jeg ikke likte denne boka noe særlig. Den var helt ok. Jeg syntes ikke den var spesielt morsom, det var vel rett og slett ikke min type humor. Jeg syntes boka hadde en ganske molefunken undertone nesten hele veien. Jeg hadde så lite å si om den i mai at jeg hverken laget en video om den eller skrev ned noe om den. Jeg tenkte dette er en bok som vil selge seg selv, fordi andre ungdommer anbefaler den eller fordi den snart kommer på kino. Det er en bok som ikke bør sammenlignes med Faen ta skjebnen, bare fordi det handler om ei jente med kreft. For denne boka er helt annerledes, for min del i alle fall.

Jeg vet at det finnes veldig mange der ute som liker boka veldig godt og det er helt greit. Men folk må være klar over at det er stor mulighet for at folk som likte Faen ta skjebnen, ikke nødvendigvis vil like denne. Dette er mer En pingles dagbok for ungdommer. En usympatisk hovedperson som bruker mesteparten av tida på å drive dank og synes synd på seg selv. Han har ikke engang noen særlige ambisjoner. Greg vekker ingen særlige følelser hos meg annet enn irritasjon. Han oppfører seg opptil flere ganger som en komplett idiot i forhold til både familien, Earl, Rachel og egentlig alle rundt ham. Jeg hadde opptil flere ganger lyst til å filleriste ham.

Jeg likte ikke denne boka, men jeg kan forstå at andre gjør det.

Leseeksempel: Kapittel 6. De to første sidene.

Anmelder er Caroline L. Gabrielsen, Kristiansand folkebibliotek, filial Vågsbygd

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar