Vi var løgnere

 av E. Lockhart
Fontini, 2015.

Målform: Bokmål

Hovedinnhold:
Cadence er medlem av den velstående Sinclair-familien fra Boston, Massachusetts. En Sinclair viser ikke følelser og snakker ikke om problemene sine, en Sinclair holder fasaden både for familie og verden utenfor. Cadence er eldste barnebarn i familien. Hver sommer ferierer Sinclair-familien på sin egen private øy. Hver sommer inntil fylte 15 år har Cadence tilbragt sammen med to av søskenbarna, Johnny og Mirren og en kompis av Johnny (og Cadences store kjærlighet) Gat. Gat er nevøen til kjæresten til Cadences tante Carrie, så Gat er nesten familie, men bare nesten. Den 15. sommeren skjer det en ulykke og Cadence blir aldri den samme igjen.

Hva som skjedde den 15. sommer’n kan ikke Cadence huske, antagelig på grunn av hodeskaden hun fikk i forbindelse med ulykken. Hun husker lite av sommer’n generelt og familien vil ikke snakke om det.




Språk: Poetisk. Malende beskrivelser, som kan virke litt forvirrende innimellom.  Noen irriterende skrivefeil innimellom.

Emne: Følelser. Familie. Skillsmisse. Penger. Makt. Grådighet. Sorg.

Alder boka passer for: 13-14 og oppover. Kan nok også leses av voksne. Helt klart en ungvoksen-bok(Young Adult).

Vurdering:
Denne boka har blitt mye omtalt på nettet og den er blitt et fenomen i USA. Jeg var meget skeptisk til denne boka, kunne den være så bra som folk påstod? Jeg begynte på den. Ble til tider litt forvirra av skrivestilen, som til tider var veldig malende og svevende. (se eksempel i utdrag). Etter hvert kom jeg inn i det og historien fløt bedre.
Etter hvert som jeg leste kom det flere og flere spørsmål, heldigvis ble de fleste besvart, man måtte bare lese videre. Og innen  jeg var ferdig, likte jeg boka veldig godt. Denne boka kan nok leses på flere måter og er nok åpen for tolkning på flere plan. Jeg har aldri hatt så problemer med å beskrive en bok som denne, fordi det er vanskelig å si noe uten å avsløre for mye (les alt). Jeg skulle gjerne skrevet mer om boka, men jeg tror det rett og slett er lettere å lese de 249 sidene selv. Les den, så kan vi diskutere den.

Utdrag: Første avsnitt på side 13 («I juni den femtende sommeren…» ) og avslutt med følgende setning på side 14: «Jeg hadde bare henne igjen».


Anmelder er Caroline L. Gabrielsen, Kristiansand folkebibliotek