Nidstangen

av Åsa Larsson
oversatt av Jørn Roeim (MNO)
Gyldendal 2015
Bokmål, 143 sider
Sjanger: Thriller/grøsser

Hovedinnhold:
Hovedpersonene i boka er brødrene Viggo og Alrik. De er barnevernsbarn og har akkurat flyttet til nye fosterforeldre, Laylah og Anders, som bor på et lite sted kalt Mariefred. De går henholdsvis i 5. og 7. klasse, så da antar jeg at de er 10 og 12 år.

De sliter med problemadferd og har en tendens til å havne i trøbbel/bråk. Etter en episode på skolen hvor de havner i slåsskamp med noen andre elever, løper Alrik (den eldste) så langt avgårde som han orker. Ved Oransjeriet treffer han Magnar, som behandler han på en helt annen måte enn hva han er vant til. De skal vise seg at Magnar og Estrid (Magnars medsammensvorne) har ventet på Viggo og Alrik. Det blir til at brødrene må hjelpe Magnar og Estrid i Oransjeriet pga noe hærverk og i den forbindelse tester de om brødrene er de krigerne de tror de er.

Nå skjer det skumle ting for Viggo slipper løs en edimmu fra ei bok med sumerisk skrift og de kommer seg ikke ut av rommet før de har klart å bekjempe den. Etter at de har bestått testen forteller Magnar og Estrid dem om mange hemmeligheter og at de kjemper mot ondskapen som rår når tiden pulserer sånn som den gjør nå. I kampens hete mot edimmuen forsvinner det ei nidstang fra rommet på uforklarlig vis og de bruker mye tid på å finne den igjen. En nidstang bruker til å ta kontroll over andre mennesker og det skal vise seg at den nye fostermoren deres har fått en forbannelse over seg og er under nidstangens makt. Nå haster det med å finne den før hun er helt fortapt. De finner stangen, men det blir en dramatisk kamp hvor de både må sloss mot nidstangen påvirkningskraft og Laylahs demoniske krefter.

Det går heldigvis godt og Laylah kommer til seg selv når Estrid får tatt kontroll over nidstangen igjen. Handlingen roes ned og de bearbeider inntrykkene og de siste dagers hendelser. Boka avsluttes med et cliffhangerkapittel hvor Viggo står ovenfor et mørkt og uhyggelig vesen med et umenneskelig ansikt uten øyne...

Språk:
Handlingsdrevet. Mye dialog. Lite beskrivelser eller skildringer. Kronologisk utvikling, ingen tilbakeblikk. Viggo er kanskje noe kjapp i replikken og med et vokabular og en formuleringsevne som tilsier at han er eldre enn ti år (s.27 og s.106 f.eks). Bortsett fra navnet på alle de magiske gjenstandene er det få vanskelige ord. Noe banning og drapstrusler slippes også løs hist og her, så tonen kan være litt røff innimellom.

Emner:
okkultisme, overnaturlige fenomen, kampen mellom det gode og onde, mystiske hendelser.

Alder og målgruppe:
Gutter 10-13 år.

Vurdering:
Lettlest og spennende. Man blir fort kjent med personene i boka og «kjøper» plottet, om man har sansen for skumle og urealistiske fortellinger. Åsa Larsson har godt grep rundt det fortellertekniske og er flink til å bygge og bevare intensiteten i fortellingen. Det grafiske tegneserieelementet som sporadisk dukker opp er jeg mer i tvil om tjener noe hensikt. Da kunne de heller bare illustrert noen av de sentrale og fremmedartete elementene i teksten (impen, nidstangen, edimmuen etc.) i stedet for å repetere handlingen i tegneserieformat. I mine øyne ble det bare forstyrrende.

Dette er første bok i en serien Pax og foreløpig er det planlagt utgitt ti bøker.

Anmelder er Rune Stordahl, Farsund bibliotek