Yngstemann på Eidsvoll

Av Ole Røsholdt
Illustrasjoner : Håkon Lystad            
Mangschou forlag 2014  
80s


For 200 år siden, i året 1814, møttes 112 menn fra hele Sør-
Norge på Eidsvoll, seks mil nord for Oslo. I løpet av seks uker klarte disse mennene å lage en grunnlov for Norge. En grunnlov sier hvordan et land skal styres, og den skal også verne om hvert enkelt menneskes rettigheter. Grunnloven fra 1814 gjelder fremdeles, selv om noe er blitt endret, og nye bestemmelser er kommet til.

I denne boka blir historien fortalt av yngstemann av de 112, løytnant Thomas Konow fra Sjøforsvaret, 17 år gammel. 3. april ble det valgt 2 offiserer fra Sjøforsvaret, kommandør Fabricius og sekondløytnant Thomas Konow.

Det kom ordre fra Danskekongen at alle offiserer skal kjempe for Norges selvstendighet, og prinsen befalte at han og marinen skal sende representanter til noe han kaller en riksforsamling. Marinen skal sende to offiserer , og to av mannskapet til Eidsvoll. Der skal de kjempe for Norge , og ikke bli gitt til svenskene.

Representantene ble innkvartert privat hos bønder,hvor de fikk frokost og kveldsmat. De hadde felles middag, som stort sett bestod av kalvesteik og det gikk med flere hundre kilo med kalvekjøtt. Det gikk også med over 200 l vin – så mye at det utgjorde 1/2l vin pr mann pr dag. Ofte var det øl og dram til frokost, bare de høyere klasser var vant til kaffi og the som var importerte varer og regnet som luksus. Møtene varte i 5 – 8 t hver dag i den store Eidsvollsalen, med harde trebenker rundt kantene og granbar som pyntet veggene.

Noe  av  det de bestemte  er:
Jøder har ikke tilgang til riket, og munkeordener må ikke tåles. Komiteen mente også at kongen ikke bare måtte tilhøre den Lutherske kirke, men at han også måtte ha vært luthersk hele sitt liv. Alle skjønte selvfølgelig at det var for å hindre at Carl Johan ble norsk konge, han ble født katolsk og gikk siden over til den lutherske tro.

Norge skal få et parlament som heter Storting, alle som er fylt 25 år kan stemme , selvfølgelig ikke kvinner. Alle menn skal ha samme plikt til å gå i militæret, Stortyinget bestemmer hvordan det skal organiseres.
Har Norge råd til å være selvstendig? Bare 29 stemte imot at Stortinget skal garantere for 14 millioner riksdaler. Søndag 15. mai er Grunnloven ferdig og 17. mai skal vi velge konge. De hadde holdt på med møter i 40 dager.

Eidsvold 17. mai 1814. Alle var i sine fineste festklær og nypussa skor. Kongen , prins Christian Fredrik satt i etasjen under . Det var han som nektet å utlevere Norge til svenskekongen da kong Fredrik måtte gi fra seg Norge til svenskene. Det var han som kalte oss hit til Eidsvoll for å gi Norge en Grunnlov. Derfor velger vi han til Norges konge. Alle måtte reise seg etter tur og erklære hvem de ville velge til konge, alle valgte prins Christian Fredrik dersom han ville regjere etter Grundloven.
17. mai ble det så seint på dagen at bare presidentene og sekretærene skrev under på Grundloven, 18. mai skrev alle vi andre under, og jeg 17 år gamle Thomas Konow var med på dette.
20. mai kom kong Christian Fredrik til Riksforsamlingen og sverget en høytidelig ed på at han ville regjere Norge etter den Grundloven de hadde vedtatt. Så tok alle hverandres hender og sa: ENIG OG TRO TIL DOVRE FALLER.

For å få til denne Grundloven og bli et selvstendig land, var Norge prisgitt forholdene ellers i Europa. Den franske offiseren Jean Baptiste Bernadotte var en av de dyktigste hærførerne i Napoleons hær. I 1810 ble han svensk kronprins og tok navnet Carl Johan.

Hvorfor kunne  nordmennene holde valg og vedta grunnlov og velge konge uten at svenskene grep inn?
Carl Johan måtte holde seg inne med stormaktene og var nødt til å delta i sluttkampen mot Napoleon. Den engelske regjering betalte den svenske kronprinsen 100 000 pund i måneden for innsatsen i krigen. Nå mente engelskmennene at han hadde brutt avtalen da han angrep Danmark. De truet med å stanse utbetalingene hvis han ikke øyeblikkelig førte troppene sine mot Frankrike. Så lenge Napoleon ikke var slått, var det derfor umulig for Carl Johan og gå til angrep mot Norge, for å få landet under svensk styre .

Emnet er 1814 og 200 års grunnlovsjubile, ei god og enkel innføring i hvordan Norges grunnlov ble til. Passer for mellomtrinnet og eldre. Kan absolutt anbefales.

Janne Wigemyr, Marnardal bibliotek