mandag 12. mai 2014

Under senga

Av Line Renslebråten
Gresvik Forlag, 2014
Bokmål

Boka handler om 8 år gamle Petronella Svendsen som bor i et lite rødt hus med mor og far.  Det er et fargerikt hjem med sjirafftapet og hjemmesydde sofaputer i alle mulige farger. De har en hengekøye som henger under taket i stua.  Mor spiller trompet, syr klær til Petronella og bader naken med venninner om vinteren. Petronella liker seg mye bedre hjemme enn på skolen.  På skolen er nemlig stolene harde og veggene grå.

Jentene i sjette klasse erter henne for hjemmesydde klær og for at mor nakenbader.  Men Petronella er mer bekymret over at det faktisk bor et monster under senga – det kan hun ikke fortelle til noen voksne, det vil de nok ikke tro på.  Hun får ikke sove om natta fordi hun hører små skrape- og slurpelyder.  Og så kommer det en ekkel lukt som må være monsterfis.  Hun er redd og vet ikke engang om hun tør å strekke armen ut etter vannglasset når hun blir tørst om natten.  En natt blir hun sint av å ikke få sove.  Hun tar tak i halen på monsteret og trekker det frem.  Hun er rasende, hun er lei av dette og sier hun ikke er redd for han lenger.  Så ber hun monsteret finne et nytt sted å sove.  Hun vil ikke ha han under sin seng.

Da viser det seg at monsteret har en tynn pipestemme, han stammer, gråter og sier at alle de andre monstrene er så flinke, store og skumle og de har jagd han bort.  Så hvor skal han nå gjøre av seg?
Petronella synes synd på monsteret, Calle, og trøster ham som mamma trøster henne.  Hun lurer veldig på hvorfor han bor under hennes seng.  Det er fordi hun har de beste hybelkaninene, og noen gode knasende edderkopper.  Han har prøvd forskjellige hus, men alle menneskene har støvsugd for mye. Petronella skjønner at Calle ikke har hatt det så lett og forteller om seg selv.  Da sier Calle at han kan skremme jentene i sjette.  Så når Petronella møter jentene på skolen, og de begynner å erte henne, kommer Calle frem og brøler mot jentene. «Fortsetter dere med å plage Petronella kommer jeg og spiser dere! (Og akkurat da stammer han ikke).

Jentene vil nok ikke erte mer, og de vil kanskje ikke fortelle om noe monster heller, siden ingen vil tro på det. Da Petronella har lagt seg den kvelden, er Calle på rommet. Plutselig kommer et annet kjempestort og stygt monster i form av en røyksky.  Han skal hente Calle hjem siden han har bestått skremmetesten.  Calle blir glad og tror nesten ikke det han hører, men er litt lei seg også.  Han lover å hjelpe Petronella når hun trenger det.   Hun må bare hviske navnet to ganger gjennom nøkkelhullet, så skal han komme.  Så forsvinner begge monstrene i en røyksky - like fort som de dukket opp.

Vurdering:
Dette er en litt annerledes monsterbok.  Jeg tenker at den kan leses som en bildebok om monstre der noen barn kjenner seg igjen i redselen for mørket, samtidig så finner vi en dobbel fortellerstemme her.   Monsteret kan være symbol på klumpen Petronella har i magen når hun skal på skolen.  Hun ligger våken om natta og kjenner på dette og gruer til skoledagen.  Det at hun tar et oppgjør med monsteret, viser at hun selv vil gjøre noe med problemet.  Hun manner seg opp til å stå i mot ertingen.  Denne kan derfor også brukes som en samtalebok om redsel.

Boka er skrevet med humor.  Tegningene i gråtoner er inspirert av Thore Hansen og de er morsomme og gir liv til teksten.  Det eneste som er av farger er de gule monsterøynene og mors grønne briller.

Dette er en fortelling om å være redd, vennskap tross ulikheter og om å ha mot og tro på seg selv. Og selvfølgelig om monstre.

Passer for barn ca. 5-8 år.

Tone Valand, Audnedal folkebibliotek

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.