Timmy Tabbe - Det ble begått feil

Av Stephan Pastis
Originaltittel: Timmy Failure - Mistakes were made
Candlewick Press 2013
Oversatt fra engelsk av Stian Omland
Gyldendal 2013


Timmy Tabbe er grunnlegger, president og administrerende direktør i detektivbyrået Tabbe AS. Mindre viktige detaljer som kan nevnes er at han er grunnskoleelev, er enebarn og bor hjemme sammen med moren sin. Han tar imot oppdrag fra de han går sammen med på skole mens han fortsatt venter på den store saken som vil bli hans internasjonale gjennombrudd, og som "garantert" vil bane vei for verdensomspennende dominans innen detektivyrket. Alt dette mens han sliter med å oppnå den respekt og anerkjennelse han selv mener han fortjener av moren, venner, medelever, lærere, offentlig ansatte,  ja stort sett de aller fleste. I tillegg har han en forhatt nemesis: Corrina. Verdens mest uprofesjonelle og bortskjemte konkurrent, ihvertfall ifølge Timmy selv. Det skal ikke være lett.

Boken begynner med at Timmy må løse mysteriet om det forsvunne Halloween-godteriet til en klassekamerat, men utvikler seg raskt til å involvere påstått, internasjonalt skotyveri hos en klassevenninne, morens segway, og hverdagsdrama som at moren har fått seg ny kjæreste, og at Timmys kjæledyr/kompanjong (isbjørnen Kjempe) må omplasseres.

Boken har mange og enkle, humoristiske tegninger, mye luft på sidene og kan regnes som lettlest på lik linje med dagbok-bøkene, som den i stor grad later til å være inspirert av.

Timmy er virkelighetsfjern, har sine egne tanker om det aller meste, og med tendenser til stormannsgalskap. Han slår meg som usympatisk og ekstremt narsissistisk, med liten til ingen evne til empati. Opptil flere steder i boken insinueres det at de menneskene Timmy har et anstrengt forhold til har sine egne problemer, og at de langt fra fortjener stempelet han har gitt dem, uten at Timmy er i stand til å forstå det, eller på noe som helst vis er villig til å ta det inn over seg.

Boken tar også opp såre emner, som ensomhet, morens dårlige økonomi som ender i at de må flytte ifra hjemmet sitt, selv om hun jobber hardt for å få endene til å møtes, Corrinas fraværende far, og andre voksnes uansvarlighet, uten at hovedpersonen ofrer dem noen spesiell tanke. Han er konstant fastlåst i sin egen navlebeskuende eksistens, og legger attpåtil stein til byrden i flere tilfeller. Fra mitt perspektiv syntes jeg at alt av alvor i boken ble tatt for lett på.

Jeg likte ikke Timmy. På slutten av boken ble det nevnt at han kanskje hadde konsentrasjonsvansker, som resulterte i at jeg fikk et forsiktig håp om han kanskje ville få påvist læringsvansker eller et eller annet syndrom. Da kunne jeg ha unnskyldt ham i de fleste av tilfellene, men som alt annet av alvor i historien ble også det sluppet tak i rett etter at det ble insinuert. Greit nok, det er en barnebok og påstår på ingen måte å være et sosialt og politisk korrekt verk, men min personlige mening er at den var alt for umoralsk og manglet et godt svar på det aller meste. I tillegg syntes jeg humoren var mer pågående og slitsom enn underholdende. Og hva er greia med isbjørnen? Jeg ble aldri sikker på om den var en fantasivenn, eller om Timmy faktisk hadde en isbjørn som kjæledyr og kompanjong. Dens deltakelse i historien gikk fra å være fullstendig urealistisk, til å bli tatt seriøst. Enda et ubesvart spørsmål.

Boken passer best for dem som tar historien for det den er, uten vilje eller evne til å reflektere over og analysere Timmys syn på omverdenen, menneskene i livet sitt, eller valgene han gjør. Fra 8 til 11 år.

Martin Eidskrem, Farsund bibliotek