Helene og den store hemmeligheten

Tekst og illustrasjoner: Tor Freeman
Oversetter: Trond Ole Paulsen
Godboken 2014
Utgitt 1. gang i Storbritannia 1988


Helene er hovedpersonen. En dag forteller Mona en hemmelighet til Helene, men hun må love å ikke si den til noen. Nå har plutselig Helene også en hemmelighet. Hun har så lyst til å fortelle den til Jenny, og bare til henne. Hun er i tvil om hun bør gjøre det. Det er vanskelig å gå og tenke på en hemmelighet og ha den helt for seg selv.

Kanskje kan hun fortelle den til Sigurd, men ombestemmer seg i siste liten. Til slutt klarer hun ikke å holde seg lenger og hun forteller hemmeligheten til Jonas. Nå har han også en hemmelighet. Kanskje kan han fortelle den til Mathias, men bare Mathias, og han må ikke si den til noen.

Mathias får vite hemmeligheten, men klarer slett ikke å holde på den og forteller den videre til Lene og Beate. Beate bryr seg ikke om hemmeligheter, men Lene kan nesten ikke vente med å få fortalt den til Mona. Hun er nemlig bestevennen hennes og til bestevenner forteller man alt. Nå er plutselig Monas hemmelighet ingen hemmelighet lenger. Mona skjønner at Helene har fortalt den videre selv om hun slett ikke skulle.

Vurdering:
En klassisk historie om hemmeligheter som blir fortalt videre. Hovedpersonene er dyrefigurer. Helene er en katt og hemmeligheten var aldeles for stor for en liten katt. Mona er en hare, Sigurd en ape, Jonas en skilpadde, Mathias en hund og Lene en sjiraff.

Illustrasjonene er utført i enkel strek og holdt i duse varme farger. De er fortellende og en tenker ikke så mye på at det er dyrefigurer.

Som leser blir vi ikke hemmeligheten fortalt med ord men vist i en illustrasjon på siste side.  Mona er forelsket i Sigurd.

Enkel og søt historie for barn i førskolealder.

Marit Håland, Mandal bibliotek